Møtte syrerne Norge avviste

Advokat Geir Lippestad reagerte sterkt på at Norge valgte å gi avslag til syke syriske flyktninger i sommer. Han besøkte Libanon sist uke, for å se med egne øyne hvordan situasjonen er for syrere på flukt, særlig de syke. I Libanon er det nå 1,7 millioner syriske flyktninger.

– Hvordan er situasjonen for flyktninger i Libanon?

– Det var flyktninger overalt og de bodde veldig dårlig. Libanon ser ikke på disse som flyktninger. De må betale for seg. De som ikke kan betale, får ikke husly. Jeg traff en mor som bodde på en ti kvadratmeter stor terrasse bak en markise med sine tre barn. Den ene ungen var bare syv måneder. Situasjonen er veldig alvorlig, spesielt for de som må ha helsehjelp, for det er ingen helsehjelp å få, sier Lippestad.

LES OGSÅ: – Vi kan ta imot 30 flere enn det vi alt hadde sagt ja til

– Hva gjorde sterkest inntrykk?

– Møte med menneskene. Hanna (7) som var livredd for mennesker fordi hun har opplevd ting i krigen som ingen barn bør oppleve. Marie (7) var blitt skutt i ryggen av snikskyttere mens hun var ute å lekte. Kulen sitter i ryggen hennes ennå og beveger seg mot ryggmargen. Hun var alt blitt lam i bena og begynt å få store smerter. Det gjør inntrykk å møte dem og vite at dette er de Norge ikke vil hjelpe.

– Hvor mange flyktninger mener du vi skal ta i mot?

– Jeg er realist. Vi kan ikke hjelpe alle, men må være et godt eksempel. Det handler ikke om at vi skal gjøre som Sverige og ta i mot titusener. Jeg mener ikke vi må ta i mot så mange fler, men vi kan ikke la de syke bli igjen og ta friske isteden.

– Hva vil du bruke inntrykkene til?

– Jeg håper å få i gang en debatt om prinsippene om hvilke flyktninger vi skal ta i mot. Jeg holder også på med en bok om mennesker vi velger bort, og flyktningene vil også være med.

LES OGSÅ: – Vi har ikke blitt spurt, det reagerer vi på

– Har reisen påvirket ditt syn på norsk flyktningpolitikk?

– Jeg var jo skeptisk i utgangspunktet til at vi krever at de skal være friske. Skepsisen er forsterket. Michael Woodman i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sa det var skamfullt å se hvordan Vesten og Norge prioriterer når de velger ut flyktninger. Vi vil ha de som kan være nyttig arbeidskraft, så vi kan tjene mer penger. Konsekvensen av Norges avslag til syke, er at det blir umulig for FN å klage på Libanons manglende helsetilbud til flyktningene, eller å få andre land i vesten å være med på en dugnad.

– Syke syrere høres ut som en utgiftspost. Hva synes du om omtalen av de som fikk avslag?

– Det er diskriminerende. Man snakker om funksjonshemmede og kronisk syke som en belastning. Det er en stigmatisering av en hel gruppe, og det snakkes som om de ikke har samme verdi som andre. Jeg har jobbet med å forsvare høyreekstreme i flere store saker, det har lært meg at det ikke er lurt å sortere mennesker.

LES OGSÅ: – Ekstremt vanskelig å bosette de sykeste

– Hva sier Norges avslag til syke syrere om oss som nasjon?

– Jeg synes det gjør oss små. Vi tenker på et vis at de vi skal ta i mot skal produsere det norske samfunnet raskest mulig. Det kan ikke være motivet for å ta i mot flyktninger. Noen vil klare seg selv mens andre vil trenge helsehjelp.

– Hvorfor tenker vi slik?

– Dette gjelder ikke bare denne regjeringen, men også den forrige. Jeg tror vi har reflektert for lite over hvilke flyktninger vi prioriterer og hva det betyr for dem og for oss som nasjon. Det handler om hvilke verdier vi skal bygge flyktningpolitikken vår på.

– Hva skulle regjeringen ha gjort?

– Jeg skulle ønske de hadde undersøkt situasjonen nærmere, både med FN og med kommunene. Så burde de tenkt nytt. Hadde det vært vilje og ønske om å få til å gi de syke opphold hadde det vært mulig.

– Er det viktig for deg å påvirke nordmenns meninger om flyktningpolitikk?

– Jeg er samfunnsengasjert. Avslagene i sommer er en trist sak og viser at vi har en forferdelig måte å drive flyktningpolitikk på. Jeg tror at de aller fleste tenker «Hvorfor i alle dager skal vi plukke de friske og la syke være igjen». Det rimer ikke med verdiene vi har.

– Har du blitt en humanitær ambassadør?

– Nei, men jeg har jo jobbet med menneskeverd i mange år. Jeg brukte 20 år av mitt liv til å forsvare høyreekstreme i retten. Det handler også om menneskeverdet, at det ikke har noen yttergrense. Å være pappa til et funksjonshemmet barn har også skapt et stort engasjement. Vi kan ikke regne menneskeverdi i kostnad og inntekt. Om man kaller det engasjementet å være humanitær ambassadør, så er det greit.

LES OGSÅ: Krever at regjeringen tar imot syke, syriske flyktninger

– Vil du nå møte sentrale politikere for å påvirke dem?

– Det er klart jeg vil gjøre det. Det er naturlig at jeg ønsker å formidle hva jeg mener til de som har makt til å gjøre noe med flyktningpolitikken.

– Hvem har ansvaret for det du mener er galt i flyktningspolitikken?

– Der er justisministeren som kan endre uttakskriteriene.

Barne-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne håper kommunene med kapasitet vil ta imot syke asylsøkere og flyktninger fra andre land.

LES OGSÅ: Denne syriske familien drømmer om å bli utvalgt til å få komme til Norge

Hun er ikke enig med Lippestad i at Norge bare vil ha de vi kan tjene på å bruke som arbeidskraft.

– Vi har alle et ansvar for å være med å bidra. Situasjonen i Syria er veldig alvorlig og berører oss alle. Norge har stilt opp og tatt vår andel, både av flyktninger generelt og syke. Nå må vi ta vare på dem som alt er i Norge og som ikke har fått en kommune enda, sier Horne.