– Ekstremt vanskelig å bosette de sykeste

Like rundt hjørnet for Utlendingsdirektoratet (UDI) i Oslo ligger kafeen Global Treffeklubb. De fire-fem afrikanske gjestene i kafeen lytter når vi avtaler med innehaveren at vi kan intervjue direktøren UDI, Frode Forfang, der. Når vi kommer tilbake med Forfang, er lokalet tomt.

UDI fikk hard kritikk på forsommeren, både for å ha sendt kamptolken Faizullah Muradi og syriske flyktninger tilbake til Italia. Advokatforeningen beskylder utlendingsmyndighetene (UDI og UNE) for ikke å ivareta rettssikkerheten for alle asylsøkere godt nok.

LES MER: 'Norge burde takke kirken'

Drøye 10 prosent av asylsøknadene i fjor ble omgjort i Utlendingsnemnda (UNE). Viser ikke det at UDI vurderer mange saker feil?

– Ikke nødvendigvis. Mange saker omgjøres fordi det kommer fram noe nytt i saken, eller situasjonen i hjemlandet endrer seg. Det er få saker som omgjøres fordi det er gjort en feil vurdering i utgangspunktet. Men vi er ikke feilfrie. Det er derfor vi har klageorgan. Hadde ingen saker blitt omgjort, ville det også vært bekymringsfullt.

I en rapport melder Advokatforeningen at utlendingsmyndighetene siden 2010 har utvist et strengere og strengere skjønn. Hvorfor har dere det?

– Utvalget så på Utlendingsnemndas (UNE) vedtak og deres beslutningsgrunnlag. Vi kan ha et annet grunnlag. For eksempel kan barn som får sine saker vurdert av UNE ha fått en sterkere tilknytning til Norge etter at UDI hadde saken. Vi har i flere år jobbet med å synliggjøre hvordan hensynet til barnets beste e vurdert. Vi har en egen enhet i UDI som er gode på å vurdere barns situasjon og intervjue dem. Dette er et satsingsområde for oss.

Hvor stor rolle spiller skjønn i asylbehandlingen?

– Det kan spille en rolle, mer enn i andre utlendingssaker. I asylsaker skal vi vurdere troverdigheten til asylsøkeren. Vedkommende har ofte bare sin egen forklaring, som vi må vurdere opp mot det vi vet om situasjonen i hjemlandet. Vi har utviklet intervjuteknikker og satset på landkunnskap.

LES MER: Fortsetter å sende kristne konvertitter til Iran

Du sa at UDI ikke er feilfrie – er det i skjønnsbruken dere kan bli bedre?

– Troverdighetsvurdering er noe av det mest kompliserte som finnes. Her er det alltid et rom for skjønn. Er det tvil skal det komme søkeren til gode. Et typisk intervju med én asylsøker varer en hel arbeidsdag, 5-6 timer.

Hvordan kvalitetssikrer UDI en asyl-avgjørelse?

– Minst to ansatte i UDI vurderer hver sak.

Er det ikke en fare for at en kollega da blir for ukritisk til en annens arbeid?

– Det skal være en reell vurdering i en slik andrehånds behandling. Når vi har 10-12.000 asylsøknader i løpet av et år, er det en grense for hvor dypt vi kan gå inn i hver sak. Rask saksbehandling er også et hensyn. Vi mener at vi har en tilstrekkelig god kvalitet i saksbehandlingen.

LES MER: UDI siler ut terrorister og krigsforbrytere

Advokatforeningen har gått gjennom 1.800 asylsaker fra 2007 til 2013. Asyladvokat Arild Humlen, som ledet arbeidet mener det begås alvorlige saksbehandlingsfeil. Hva vil du si til en slik anklage?

– Vi er grundige. Kvalitetsmålinger internt viser at saksbehandlingen ikke er feilfri, men at kvaliteten er tilstrekkelig. Vurderinger gjort av eksterne forteller det samme. Vi er klar over at det kan komme fram ulike opplysninger i den første politiregistreringen og asylintervjuet. Ellers er det en kjensgjerning at ikke alt som blir sagt i asylintervjuene er sant.

Hvor sikker er du på at rettssikkerheten er god for asylsøkere?

– Den er god, fordi vi har toinstansbehandling, og i noen tilfeller ser retten på disse sakene. Vi legger også stor vekt på landkunnskap og gode retningslinjer for saksbehandlerne.

Hva kan utlendingsmyndighetene lære av asylsaker som havner i retten?

– Vi leser grundig rettsavgjørelsene, og jeg er sikker på at UNE gjør det samme. Vi må se på hvordan vi bedre kan håndtere kjønnsbasert forfølgelse, sårbare grupper eller personer som holder tilbake opplysninger om skambelagte opplevelser som for eksempel seksuelle overgrep. Men det er vanskelig å se at vi som land kan bruke mer ressurser på hver asylsak enn vi gjør i dag. Flere land i Europa bruker mindre enn Norge. Vi er i sjiktet som bruker mest.

LES MER: Denne syriske familien drømmer om å bli utvalgt til å få komme til Norge

Hvilke innspill har du gitt til politikerne om en bedre asylpolitikk?

– Jeg har sagt at flyktninger må bosettes raskt, og alle er tapere om det tar lang tid. Altfor mange venter på å bli bosatt. En mulig vei er at flyktninger i større grad får mulighet til å bosette seg selv, og at pengene følger flyktningene. Å gi dem innflytelse over sitt eget liv, vil også styrke integreringen.

Hvordan skal det foregå?

– Åpner man for det, vil det være mange som vil hjelpe flyktningene å finne sted å bo.

Hvilken rolle kan kirken spille en rolle i å bosette?

– Alle gode krefter som kan hjelpe flyktninger som vil bosette seg selg, bør få bidra. Vi ser at en del kristne asylsøkere har blitt engasjert i lokale menigheter. Jeg husker blant annet en stor gruppe kristne flyktninger fra Liberia, flere hundre. De ble godt integrert, blant annet fordi de engasjerte seg i lokale menigheter.

LES MER: UDI stopper misbruk av asylvern

Hva vil du si om at Norge begrenser antallet flyktninger med store medisinske behov fordi kommunene ikke har ressurser til å ta imot?

– Det viser at kommunene har hånd om en viktig del av flyktningpolitikken i dag.

Er det feil?

– Det skaper et stort dilemma. Selv om Norge sier vi vil ta i mot mange, kan kommunene skape store utfordringer for å få det til i praksis. Mange flyktninger har helseutfordringer. En gruppe jeg gjerne slår et slag for er de som sitter i såkalte tilrettelagte avdelinger for personer med spesielle helseutfordringer. I tillegg kjøper vi bo- og omsorgstjenester hos en privat aktør for personer med ekstraordinære behov, særlig psykiatri. Det er snakk om 20-30 slike personer som koster flere millioner hvert år. En del av dem har fått opphold. Ingen kommuner vil ha dem. Noen av disse er ekstremt vanskelige å bosette. De sitter lenge i mottak.

Hvordan kan disse bosettes?

– Staten må betale. Til gjengjeld må staten kunne peke på hvilke kommune som skal ta jobben. Vi kan ikke over flere år ha dem på midlertidige, statlige løsninger der de ikke er del av samfunnet.

Hvor irriterende er det å se at kommuner ikke vil bosette de mer enn 5.000 som sitter i mottak, mennesker dere har gitt opphold og beskyttelse?

– Vi har ikke et godt system for bosetting. Bosettingen øker, men det er ikke nok. Det er irrelevant om jeg blir irritert. Det er bare tapere i systemet vi har i dag.

UDI fikk kritikk for å ha sendt syriske flyktninger tilbake til det første landet de kom til, slik den såkalte Dublin-avtalen gir anledning til. Hvorfor gjorde dere det?

– Vi er forpliktet til avtalen som sier at asylsøkeren skal få sin søknad behandlet i første land han eller hun kommer til. Men i praksis får Norge flere syriske asylsøkere enn Italia.

LES MER: Utsendt tolk: – Jeg er veldig, veldig glad

Kunne dere ikke brukt skjønn og vurdert asylet deres når krisen er så stor i Syria?

– Alle ser at det er store utfordringer rundt hvordan flyktninger skal fordeles i Europa. Det ideelle hadde vært å fordele byrden mellom europeiske land, basert på folketall eller størrelsen på økonomien. Det er vanskelig i praksis. De mest populære landene å søke asyl i nå er Sverige og Tyskland.

Hvordan kan fordelingssystemet bli bedre?

– Det er kun EU som kan løse dette – om de fikk større makt i asylpolitikken. Det er et stort tema på dagsorden i EU, det er det ingen tvil om.

Hva tenker du om at krigsforbrytere fra Bosnia og Rwanda har fått opphold i Norge?

– Fram til tidlig på 2000-tallet var det svakere systemer og større risiko for at slike saker kunne glippe. Det skjedde en holdningsendring etter 11. september 2001 og etter Balkan-krigene. Nå er vi mye mer oppmerksomme og bedre rustet til å håndtere slike saker.

Hva gjør dere?

– Vi har regelmessige møter og utveksler informasjon med PST og Kripos. I UDI etablerte vi for noen år siden en spesialenhet for saker som gjelder rikets sikkerhet eller krigsforbrytelser.

Hvor mange slike saker har det vært?

– Det er noen hvert år. Krigsforbrytere har vi sett blant søkere fra blant annet Rwanda og Balkan. Flere av sakene har Kripos etterforsket etter tips fra oss.

Lokalmiljø engasjerer seg sterkt for å hindre at asylsøkere blir utvist og protesterer mot UDIs vedtak. Hva synes du om det?

– Det er lett å forstå, men dilemmaet er at en del asylsøkere som har dårlige muligheter for å bli, kan få falske forhåpninger. De som hjelper må passe på at de ikke bidrar til det.

UDI framstår som hensynsløse når dere splitter familier der mor og far må returnere til ulike hjemland. Hvordan reagerer du på slike saker?

– Noen slike saker kan virke tøffe. De er et uttrykk for at Norge har en streng asylpolitikk, og det er det bred enighet om på Stortinget. I Europa er vi blant de strenge. Dersom vi ser at politikken får utslag som ikke er tilsiktet politikk, eller smutthull, så har vi et ansvar for å si fra.

Hva sier dere fra om?

– Politikere har strammet inn innvandringspolitikken fordi man har trodd det også vil begrense antall asylsøkere. Det har ført til at noe av regelverket, på for eksempel familiegjenforening, har vært så rigid og firkantet at vi ikke har hatt rom for å innvilge i saker som egentlig ingen ønsker å ramme. Det har vært ubehagelig. Nå er det signaler om at vi får bruke mer skjønn. Da kan de mest urimelige utslagene unngås. Blant annet at vi ikke trenger kreve forrige års ligning, men kan godta annen dokumentasjon, for å vurdere om inntekten til en som søker familiegjenforening er god nok.

Les mer i Vårt Lands papirutgave 11. august.