Motegigant lager klær i skakkjørt regime

I fjor bestemte svenske Hennes & Mauritz (H&M) seg for å publisere fabrikklistene sine. At verdens nest største kleskjede ga forbrukerne mer innsyn i hvordan klærne deres lages, ble applaudert fra flere hold. På hjemmesiden til motegiganten går det frem at H&M produserer i 27 land. Blant disse er Egypt, Burma, Sør-Korea, Tunisia og Etiopia. Det får Framtiden i våre hender (FIVH) til å reagere.

LES OGSÅ: Reagerer på H&M-kritikk

– I prinsippet er vi positive til etableringer i nye land, men er mer skeptiske til flytting av produksjon til land med lavere lønninger. I land som Egypt står arbeidernes rettigheter svakere og vi har ingen garanti for at forholdene ved fabrikkene er forsvarlige. Det er veldig betenkelig at klesproduksjon flyttes, sier fagrådgiver Carin Leffler i FIVH.

– Og H&M er ikke alene om dette. Flere kleskjeder flytter produksjonen til nye land i Asia og Afrika, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere

– Svært problematisk. Leffler understreker at FIVH ikke har noe imot at kleskjeder etablerer seg i fattige land, fordi det bidrar til å skape arbeidsplasser.

– Hvis kleskjedene i tillegg jobber for å styrke de faglige rettighetene til tekstilarbeiderne og har en kontinuerlig dialog med regjeringen i landet, vil det kunne virke i positiv retning, sier hun.

FIVH tror de lave lønningene er en av de viktigste årsakene til at vestlige kleskjeder enten har etablert eller er i ferd med å etablere seg i land der menneskerettighetene og fagforeningsarbeid tradisjonelt står svakt. I Burma er for eksempel lønningene til tekstilarbeiderne omtrent en femtedel av det de kinesiske syerskene får.

– Historisk sett vet vi at bransjen stadig er på jakt etter nye og billigere produksjonsland. Det er svært problematisk, sier Leffler.

– Men kjedene har i mange år produsert klær i blant annet Kina, som får kontinuerlig kritikk for brudd på menneskerettighetene. Hvorfor er det annerledes å produsere i Egypt?

– Kina ble etablert som et lavkostland for klesproduksjon for mange år siden. I dag har vi en helt annen bevissthet rundt hvor og hvordan klærne våre lages. Faglige rettigheter for arbeiderne og levelønn er sentrale punkter som forbrukerne i større grad er opptatt av, sier Leffler.

LES OGSÅ: Tusenvis mintes døde kolleger etter fabrikkollaps

Salgshopp. FIVHs krav er at kleskjedene utvikler en strategi for hvordan de skal ivareta menneskerettighetene og hvordan arbeidernes faglige rettigheter skal sikres i produksjonen.

– I tillegg vil vi vite hvordan selskapene ønsker å jobbe politisk opp mot styresmaktene. Dette vil ikke minst gjelde i land som Burma og Egypt, sier Leffler.

Torsdag sendte H&M ut en pressemelding som viser at de solgte 17 prosent mer klær i april 2014, sammenlignet med samme måned i fjor. Det siste året har kjeden åpnet 365 nye butikker på verdensbasis. 18. juni kommer H&Ms halvårsrapport (fra 1. desember til 31. mai).

– Alltid risikoanalyse. Via presseansvarlig Kristin Fjeld i H&M Norge opplyser H&Ms hovedkontor i Stockholm om at de alltid gjennomfører svært grundige risikoanalyser før de beslutter om de skal kjøpe fra et konkret marked.

– Analysen tar for seg både forretningsmessige forhold og forhold knyttet til sosialt og miljømessig ansvar. H&M jobber kun med leverandører som har tydelige forpliktelser til sosialt ansvar og bærekraft, og alle våre leverandører må kontraktmessig forplikte seg til å overholde våre sosiale krav og retningslinjer, skriver de i en e-post.

Hennes & Mauritz har produsert klær i Burma siden i fjor, og i Egypt ble den første fabrikken godkjent i 2006.

– Både Burma og Egypt har en moden tekstilindustri som kan produsere komplekse plagg, skriver selskapet.

Vil styrke rettighetene. Hovedkontoret mener arbeidernes muligheter til å organisere seg og forhandle med sin arbeidsgiver er helt essensielt for å forbedre arbeidsforhold i land der det trengs.

– Nettopp derfor har vi fagorganisering og industrielle relasjoner som et av våre hovedfokusområder innenfor vårt arbeid med sosialt ansvar i 2014. Sammen med relevante tredjeparter, ser vi nå på hvordan vi helt konkret kan gå frem for å styrke muligheter for fagorganisering og industrielle relasjoner i det vi inngår et samarbeid med en leverandør.