Nyheter

Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere

Forbrukerne tåler å få deler av regningen, mener Initiativ for etisk handel.

Den svenske kleskjeden Hennes & Mauritz (H&M) har fått mye kritikk for måten klærne deres produseres på. Nå varsler H&M at de skal innføre levelønn for 850.000 tekstilarbeidere i fabrikker rundt omkring i verden, innen 2018. Dette er arbeidere som står for omkring 60 prosent av klesproduksjonen til H&M.

– Løftet om levelønn er et skritt i riktig retning, men det blir paradoksalt å si at de som produserer de resterende 40 prosentene av H&Ms klær ikke skal omfattes av dette. Vi hadde gjerne sett at ambisjonsnivået var høyere, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH).

I første omgang har H&M plukket ut tre pilotfabrikker, to i Bangladesh og én i Kambodsja. Prosessen med å innføre levelønn vil starte opp neste år.

LES OGSÅ: H&M kåret til «etikkversting»

– Vi kan betale mer. Daglig leder Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel (IEH) mener H&Ms levelønnsløfte er en viktig milepæl for tekstilarbeidere som vil være til inspirasjon for andre i bransjen. Han mener det er ingen tvil om at vestlige forbrukere kan ta sin del av regningen for å sikre høyere lønn til de som syr klærne vi kjøper.

– Selv om økt produktivitet i mange tilfeller kan bidra til økte lønninger, er det ingen grunn til at ikke vi forbrukere skal være med på å ta vår del. Noen pilotprosjekter på levelønn viser at effekten på utsalgsprisen ikke trenger å bli særlig stor, og om den skulle bli det kan vi ikke være bekjent av at underbetalte arbeidere skal fortsette å bære kostnaden. H&Ms plan er et klart uttrykk for nettopp det, sier han.

Bondevik tar det som et kvalitetstegn at H&M trenger fem år på å innføre levelønn.

– Fem år virker voldsomt lenge, men vi snakker altså om 850.000 arbeidere. Det raskeste ville kanskje være å kjøpe opp fabrikkene, men det er ikke sikkert det er en god løsning at vestlig kapital eier tekstilproduksjonen. Ambisjonen må være å få på plass et system som vil fungere selv om H&M skulle slutte å være kunde ved fabrikkene. Innføring av levelønn må involvere arbeiderne og de lokale fagforeningene, og det må bli et permanent system, sier han.

LES OGSÅ: H&M presset til åpenhet

Venter med champagnen. Også FIVH er positive til at H&M har tidsfestet løftet om levelønn, men Leffler forventer at resultatene begynner å bli synlige i løpet av bare et par år.

– Arbeiderne har vært ekstremt underbetalt i flere tiår, og de kan ikke vente til 2018. Vi forventer resultater ganske raskt, sier hun.

I fjor avslørte svensk TV 4 at tekstilarbeidere i Bangladesh tjente to kroner timen på å sy klær for H&M, og i januar ble kjeden utpekt som «årets etikkversting» av FIVH. Tidligere i år besluttet H&M å legge ut deler av fabrikklistene sine, for å bidra til mer åpenhet rundt klesproduksjonen. Leffler er overbevist om at løftet om levelønn er uttrykk for at H&M-ledelsen er bekymret for omdømmet til selskapet.

– Det er de utvilsomt. Dette er et resultat av et langvarig og økende press. Nå håper jeg de oppnår synlige resultater som andre kleskjeder kan bli inspirert av, sier hun.

– Er H&M i ferd med å bli et stuerent selskap når det gjelder etikk?

– H&M har tatt konsekvensen av et sterkt og økende press om å opptre mer etisk. Jeg tror de innser at selskapet vil stå sterkt i fremtiden og øke salget hvis de bidrar til endring for tekstilarbeiderne. Men vi venter med å åpne champagnen til vi ser tydelige resultater ute på fabrikkene.

LES OGSÅ: Legger bønn om lønn i lommene

Flere faktorer. Bondevik i IEH tror H&M har opplevd press fra flere hold om å endre arbeidsvilkårene for tekstilarbeiderne. Men det nye løftet om levelønn handler også om H&M-ledelsens forretningspolitikk.

– Selvfølgelig er det i deres interesse å ha fabrikker der de ansatte arbeider godt og ikke slutter i jobbene sine. Vi vet også at streik og uro skaper trøbbel for produksjon og leveranse, så her er det snakk om mange faktorer som driver H&M, sier han.

H&Ms tre pilotfabrikker i Bangladesh og Kambodsja produserer kun klær til H&M. Leffler tror klesgiganten vil møte utfordringer når erfaringene skal overføres til fabrikker som lager klær også til andre kjeder.

– H&M burde teste systemet sitt i fabrikker der de for eksempel bare har 25 prosent av produksjonen. Da må de samarbeide med andre kjeder, noe jeg tror vil gi nyttige erfaringer og være mer virkelighetsnært, sier hun.

LES OGSÅ: Nekter å kjøpe klær av etikkversting

Vil ta grep. – H&M har alltid hatt som mål at tekstilarbeiderne skal kunne leve av lønnen sin, skriver presseansvarlig Kristin Fjeld i H&M Norge i en e-post.

Ifølge Fjeld har H&M innsett at lønnsutviklingen i produksjonslandene tar for lang tid og at myndighetene i de respektive landene ikke prioriterer saken høyt nok.

– Derfor ønsker H&M å ta ytterligere grep for å sikre levelønn og oppfordrer også hele tekstilbransjen til å gjøre det samme. Som et stort og globalt selskap har H&M et stort ansvar og vi har ressurser og muligheter til å bidra til endringer i riktig retning, skriver hun.

– Hvorfor kan ikke levelønnen innføres raskere?

– Lønnsnivået økes gjennom konstruktive forhandlinger mellom lokale parter. Dette er ikke gjort over natten, men vi har en spesifikk, tidsbestemt og ambisiøs plan for å oppnå nettopp dette. Vi er også i dialog med andre selskap for å jobbe sammen mot levelønn i produksjonsland. Ingen selskap kan løse dette alene.

LES OGSÅ: Kambodsja øker minstelønnen for tekstilarbeidere

Ønsker rask utvikling. Carin Leffler i Framtiden i våre hender forventer resultater i løpet av et par år. Ifølge Kristin Fjeld er målet at det skal skje en rask utvikling ved de tre pilotfabrikkene i Bangladesh og Kambodsja.

– Innen et år skal vi ved de tre fabrikkene ha oppnådd bruk av «Fair Wage»-metoden, som er et anerkjent verktøy arbeiderne trenger for å forhandle lønn. Vi skal også ha en konstruktiv dialog mellom arbeidsgiver og fagforening, en god lønnsstruktur, oppfølging av ansatte, korrekt overtidsbetaling, samt en velfungerende avdeling for bærekraft og HR. Pilotfabrikkene evalueres månedlig, skriver pressesjefen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter