Nyheter

Mener ‘rasisme’ er et trøblete begrep

Egentlig er det ingen som vet hva rasisme er, mener forsker Jon Rogstad.

Etter at rasismedebatten har rast mellom Norge og Sverige i flere uker, sa Pål Veiden til Vårt Land lørdag at mange på venstresiden har et bilde av verden som gjør at de straks leser en tekst som rasisme, og at mange av dem ikke vet hva rasisme er. Han avviser at det han har sagt, er rasistisk.

Forsker ved Fafo, Jon Rogstad, mener rasisme er et vanskelig ord.

– Kjernen er at dette er et begrep i bevegelse, folk legger ulike ting i det og det er i fri flyt. Da er det ikke så meningsfullt å si at noen ikke har forstått det, sier Jon Rogstad, forsker ved den samfunnsvitenskapelige forskningsstiftelsen Fafo.

– Men har Pål Veiden litt rett?

– Så lenge det ikke er enighet om hva rasisme betyr, er det heller ikke mulig å gi et svar på. Det som er sikkert er at begrepet både er et politisk mobiliserende begrep samtidig som det er et fagbegrep. Men også innen fagdebatten har betydningen av rasisme blitt endret, og brukes på på mange ulike måter.

Smertelig. Martine Aurdal, politisk redaktør i Dagbladet, stiller seg uforstående til Veidens utspill om venstresiden.

– Det er en virkelighetsbeskrivelse jeg rett og slett ikke kjenner meg igjen i, sier hun.

Aurdal opplever Veidens utsagn som en litt underlig beskyldning.

– Anklager om rasisme brukes i svært liten grad i norsk offentlighet. I hvert fall om norske debattanter. I Dagbladet har vi smertelig Schjenken-dommen friskt i minne.

Ambulansesjåføren Erik Schjenken ble kjent i media i forbindelse med den såkalte ambulansesaken eller Ali Farah-saken i 2007. Dagbladet ble dømt for ærekrenkelser mot Schjenken, men dommen er anket og ikke rettskraftig.

– Den viser hvor vanskelig det også er å diskutere institusjonell rasisme, fordi det alltid er mennesker det handler om. I norsk offentlighet er det veldig høy terskel for dette.

Nektet. - I ambulansesaken ble Schenken frikjent for å være rasist. Han sier: «Jeg handlet galt, men det gjør meg ikke til rasist». Da er det nærliggende å si at han handlet diskriminerende, men at det ikke gjør han til rasist, sier Jon Rogstad.

Ifølge forskeren har Norge vært i en særstilling ettersom begrepet rasisme har vært lite brukt.

- Vi har vært opptatt av handlinger som har vært gale og usaklig forskjellsbehandling som betegner diskriminering, sier Rogstad.

Det tror han skyldes at politikere i stor grad har nektet å bruke begrepet rasisme.

- De vil heller snakke om diskriminering som et mer handlingsorientert uttrykk. Da framstår rasisme som et langt vanskeligere begrep fordi det er mer knyttet til ideologi, og med en svært mørk historisk fortid.

LES OGSÅ: 'Ytre venstre vet ikke hva rasisme er'

To retninger. Den akademiske forståelsen av begrepet rasisme har i hovedsak beveget seg i mellom to skoleretninger, ifølge Rogstad.

- I begynnelsen så man på biologiske forskjeller og målte for eksempel hjernestørrelse. Det skulle bevise at den hvite rasen var overlegen ut ifra fysiske attributter.

Etter dette skjedde det en utvikling med grunnlag i at man avviste relevansen av biologiske raseforskjeller, noe som gjorde at begrepet langt på vei ble illegitimt.

- Man avviste i stor grad rasebegrepet. Så lenge rase ikke finnes så er i stor grad rasisme også et meningsløst begrep. Dermed forsvant det ut av det offentlige ordskiftet i det offisielle Norge. Men det betyr selvsagt ikke at det politiske aktører sluttet å bruke begrepet. Særlig ikke så lenge rasisme ble benyttet i andre land.

Likevel var det en bred dreining om at rasisme ikke først og fremst handlet om biologi, men om kultur, og da rangordning på grunn av kulturelle forskjeller.

- Man snakket om mer eller mindre avanserte kulturer og kvaliteten på kulturen individer tilhører. Her sier man at andre er mindre verdt fordi de tilhører en bestemt kultur.

Det oppstår selvsagt et stort problem, ifølge Rogstad, når ulike skoleretninger braker sammen og bruker samme begrep, med ulikt innhold.

- Da må man heller legge vekt på å avklare hva man snakker om, ikke bare bruke etiketten rasisme. Når det er sagt er et bra at debatten om rasisme kommer opp. En god debatt forutsetter ikke at man er enige, tvert om. Men det forutsetter at man snakker om det samme når man bruker samme begrep. Det er en utfordring med rasisme fordi det er politisk, ideologisk og i endring.

Stigmatiserende. – Begrepet har blitt så stigmatiserende og misbrukt at det har blitt nesten umulig å bruke. Selv om det kan være relevant i en del tilfeller, sier Aurdal.

Hun referer til debatten om romfolk.

– Det er ingen tvil om at karakteristikkene av et helt folkeslag hos enkelte debattanter såpass grove at man helt klart nærmer seg grenselandskapet for rasisme, sier Martine Aurdal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter