Etterlyser mer dannelse i mediene

– I det offentlige rom må det være tillatt å ha noen forventninger til språkbruk og dannet oppførsel.

Det mener pastor og pensjonert journalist, Kjell Hagen.

I et debattinnlegg i Korsets Seier, pinsebevegelsens eget magasin, skriver Hagen at vi stilltiende har funnet oss i at banning er blitt en del av kulturen.

«Ugras har en lei tendens til å spre seg, derfor må det hele tiden fjernes. Jeg lærte at det er mulig å få sagt det vi har på hjertet uten å ty til bannord i annenhver setning. Og etter å ha vært journalist i en menneskealder, vet jeg at det utmerket lar seg gjøre», skriver han i debattinnlegget.

Hagen mener det er på høy tid for mediene å starte ugrasluking.

LES MER: Banneleksikon tar brodden av bannskap

Publikum klager

Det kan se ut som om mange NRK-seere er enig med Kjell Hagen. Banning og grov språkbruk er noe av det publikum klager mest på. I fjor behandlet Kringkastingsrådet i alt 258 klager. Helt øverst på klagestatistikken lå NRKs dekning av Gazakrigen i fjor sommer med 57 klager. Banning og grovt språk fikk andreplass med 38 klager.

LES SAKEN HER: Mange klager på banning i NRK

Kringkastingsrådet har uttalt seg kritisk om språkbruken i NRK. Ifølge rådets medlemmer er det ikke NRKs oppgave å tøye grensene for banning og bruk av tabuord.

LES MER: Kringkastingsrådet vil ikke ha grisepratradio

– Send dem på kurs

Kjell Hagen oppfordrer fjernsynskanaler til å drive språkrøkt når de håndplukker deltagere til ulike serier.

– Til og med en del idrettsstjerner, som vi forbinder med gode forbilder, trenger å kurses i hvilke gloser som ikke gjør seg i radio og på fjernsyn, skriver den tidligere journalisten.

Følg oss på Facebook og Twitter

Forskjellige grenser

Ruth Vatvedt Fjeld, professor i leksikografi, oppfordrer offentlige medier som radio og TV om å være varsom når det kommer til banneord fordi ulike sosiale lag og grupperinger har forskjellige grenser for hva som er akseptert språk.

– Visse uttrykk kan virke sårende eller opprørende på andre mennesker. Ens egne tabugrenser kan være helt forskjellige fra grensene i andre landsdeler eller sosiale grupper, skriver hun på Språkrådets nettside.

LES MER: Det bannes mer i NRK

Etiske retningslinjer

Hun mener det ikke er mulig å sette opp en liste over ord som bør være forbudt i mediene: En slik liste vil ikke fange opp den faktiske språkutviklingen og heller ikke hva som til enhver tid er tabu.

Professoren mener derimot det er mer hensiktsmessig med etiske retningslinjer for journalister.

– Man bør oppfordre journalister og andre til å føre et nøkternt og velpleid språk, skriver hun.