Nyheter

– Engelsklærere mangler kompetanse

Fire av ti engelsklærere mangler utdanning. Om fem år kan situasjonen være enda verre.

– Nå kommer generasjonsskiftet i skolen. Vi frykter stor mangel på fremmedspråklærere.

Det sier Steinar Nybøle, leder ved det nasjonale Fremmedspråksenteret.

En fersk rapport om utdanningsnivået blant lærerne i grunnskolen, viser at det står svakt til med fagkompetansen hos mange av landets fremmedspråklærere.

Blant engelsklærere i grunnskolen har hele fire av ti lærere ikke noe utdanning i faget de underviser i.

Stor aldersforskjell

Situasjonen kan bli alvorlig de nærmeste årene. For svært mange av lærerne som derimot har høy kompetanse i engelsk, går snart av med pensjon:

• Syv av ti engelsklærere over 60 år har fordypning i faget. Halvparten av dem har minst 60 studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studier ved høyskole eller universitet.

• Til sammenligning har nesten halvparten av engelsklærerne i aldersgruppen 20-29 år og 30-39 ingen utdanning i faget overhodet.

• Også blant lærerne i aldersgruppen 40-49 år og 50-59 år er utdanningsnivået svakt. Særlig gjelder dette dem med mest kompetanse. Bare tre av ti lærere i aldersgruppen 50-59 år har faglig fordypning tilsvarende 60 studiepoeng eller mer.

Krav

Rapporten fra SSB viser at mange av de yngste er uten formell kompetanse. Men de i denne gruppen som derimot har studiepoeng i engelsk, har ofte en mer omfattende utdanning enn hva som har vært vanlig de siste tiårene.

Steinar Nybøle ved Fremmedspråksenteret knytter dette til endringene i opplæringsloven. I grunnskolelærerutdanningen er blant annet kjernefagene norsk og matematikk obligatoriske fag. Kjernefaget engelsk er derimot et valgfag.

For å møte dette stilles krav til at du må ha minst 30 studiepoeng i engelsk for å få ansettelse på barnetrinnet og 60 poeng på ungdomstrinnet. Men denne regelen gjelder kun ved nytilsettinger, og den har kun vært virksom de siste årene.

Og om kravet er høyt nok, er et annet spørsmål:

– Mange vil hevde at 30 studiepoeng er for lite. Det er på barnetrinnet at elevene legger grunnlaget for språket, og ser vi over landegrensene, oppdager vi at kravet for å undervise i et fag er høyere i andre land, sier Nybøle.

LES OGSÅ: Skole for moro skyld?

Shakespeare

– Nordmenn er flinke i engelsk. Burde ikke den naturlige innlæringen gjennom medier og reiser også være nok blant lærere?

– Det er mange som tror at det holder med engelsken du har med deg fra videregående, men man benytter helt andre undervisningsmetoder og ressurser i dag, sier Nybøle.

Han peker på en studie gjort av Glenn Ole Hellekjær. Den viste at mange studenter har store vanskeligheter idet de begynner på universitetet og skal lese faglitteratur.

– Vi har en tendens til å overvurdere oss selv når det gjelder engelsk. Vi er ikke så flinke som vi tror vi er.

Nybøle mener det trengs lærere med skreddersydd utdanning.

– 6-åringen lærer fremmedspråk på en annen måte enn en 15-16 åring. Da er det viktig med en innlæring med metoder som barna er åpne for. Du kan for ikke lese Shakespeare til en 6-åring. Du trenger rim og regler, men dette lærer du i dag lite av ved universitetene.

LES OGSÅ: Språket er hans hjertesak

Mangler 9000 lærere om fem år

Om drøye fem år kommer generasjonsskiftet blant norske lærere til å merkes for alvor.

– Norske kommuner står foran en enorm rekrutteringsutfordring for å skaffe nok kvalifiserte lærere, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.

En SSB-rapport som kom i 2012 viste at man har klart å utsette lærermangelen noe gjennom blant annet å få lærere til å utsette pensjonsalderen. Men nå er det ingen vei tilbake. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel vil bli gradvis større. I 2020 vil man mangle 9.000 allmennlærere, og forskerne anslår at det i 2035 kan bli en underdekning på omtrent 22.700 allmennlærere.

Handal etterlyser at arbeidsgiver tar grep:

– Det er skandaløst at lærerlønna ikke har holdt tritt med lønnsveksten til andre kommunetilsatte. Det kan bare arbeidsgiver gjøre noe med. De viktigste grepene for å gjøre yrket mer attraktivt er høyere lønn og å la lærerne være lærere. De må få tid til kjerneoppgaven og få bruke sin profesjonalitet.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter