Språket er hans hjertesak

Tore Janson har skrevet flere bøker om språkenes forunderlige liv her på kloden. Likevel, når vi spør ham hva som forundrer ham mest med språk, tar han tak i det som foregår når vi sitter og snakker sammen.

Hvorfor er det slik at vi kan forstå så mye mer enn hva vi kan si? Hvorfor er vi så mye bedre til å lytte enn til å snakke? Vi to forstår hverandre godt, men jeg snakker ikke norsk, og du snakker vel heller ikke svensk?

Språk forsvinner. Boken som nå utgis på norsk, er en revidert versjon av en bok fra 1997. På det tiåret har kinesisk seilt opp som det språket som utfordrer engelsk på verdensbasis, og globaliseringen og massemediene har gitt språkendringen et turtall det var umulig å se for seg den gangen. Vi snakker 5.000 språk i verden i dag. 2.000 av dem er i ferd med å forsvinne.

De fleste mennesker vil svært gjerne at det språket de snakker som morsmål skal bevares. Likevel er det slik at når foreldre skal velge språk for barna sine, velger de det som er best for dem og deres fremtid. At det betyr at morsmålet blir borte, tenker de ikke på før det har hendt.

 Er vi maktesløse mot en slik utvikling?

Nei, walisisk var på vei bort, men er nå i vekst. Det skyldes hard politisk satsning. Kan man ikke walisisk, får man ikke jobb i kommunen. Likevel tror jeg ikke mange i Wales vil unnlate å lære engelsk.

Kvensk. For fire år siden kom den første romanen noensinne på kvensk. I høst kom det første lyrikksamlingen.

Hva er sjansen for et språk som kvensk?

Jeg er redd de ikke er særlig gode i lengden. Jeg har ikke studert de små språkene i Norden, men jeg tror det er usannsynlig at man vil klare seg med bare kvensk. Det som taler mot det er at det allmenne kommunikasjonsbehovet er så mye større nå. Det avgjørende for om et språk lever, er at barna lærer det hjemme som første språk. Foreldrene vet at barnas muligheter i samfunnet ikke er gode, så selv om de elsker språket sitt, elsker de barna høyere og velger det største språket.

Afrikas mangfold. Tore Jansons livslange jordomseiling i språk startet på gymnaset i Stockholm. Her i landet er det nå bare tre prosent av elevene i videregående som velger seg språk som tysk, fransk eller spansk.

Jeg hadde engelsk, tysk, fransk, latin og gammelgresk, og det var særlig min lærer i gresk som inspirerte meg.

Han flyttet til Göteborg og et professorat i latin.

Det tok jeg dårlig vare på. I den tiden ble jeg nemlig mer og mer opptatt av allmenn språkvitenskap og hva som skjer med språk i forvandling. Jeg tok for meg verdenskartet og fattet interesse for Afrika og særlig Botswana.

Han ankom Botswanas hovedstad Gaborone tidlig på 80-tallet, 16 år etter at landet var blitt selvstendig. I en befolkning på godt under en million mennesker var setswana det ledende språket, men det fantes 20 andre.

 Var det en språklig sentrifuge du kom til?

Nei, men jeg møtte en hel verden av språk ingen hadde brydd seg om. Det interessante var at språkets rolle hadde endret seg så drastisk. Den nye nasjonen trengte en konstitusjon og en statsforvaltning. Dermed fikk språket en ny rolle, og det ble et spørsmål hvilket språk man skulle bruke. Det jeg studerte var hva skjer med språket når det går fra å være noe bønder snakker til å bli et språk for en statsforvaltning.

I fryseren. I intervju med Vårt Land minnet den unge israelske forfatteren Etgar Keret om at det hebraiske språket han skriver har vært «i fryseren» i 2000 år. Selv om språket er rikt, har det ikke hatt den organiske utviklingen fordi det lå i fryseren så lenge. Derfor har det store hull og mangler ord. Keret synes dette er fint fordi han kan finne på og han kan ta arabiske verb og bruke dem i hebraiske substantiver.

Hvor spesielt er dette?

Det er nok uten parallell i historien at et skriftspråk er tatt opp igjen som talespråk. Det samme har skjedd med latin og sanskrit, men bare i svært liten skala. Her er det hele befolkningen. Da hender det som må hende at det blir forandret til en moderne språk. En mulighet er nettopp at det blir påvirket av arabisk som også er et semittisk språk.

Samspillet. Hva er religionens rolle i språkutviklingen?

Den er stor og varierende. Flere religioner har vært knyttet til et språk, særlig islam. Koranen er skrevet på arabisk, et språk som da ikke var et særlig etablert skriftspråk. Gjennom Koranen og islams raske fremgang ble det et etablert språk over hele Midtøsten og Nord-Afrika på kort tid. Med Bibelens språk gresk og hebraisk var det annerledes i Vest-Europa. Det var den oversatte latinske teksten som ble kjent. Nesten ingen kunne gresk og bare jøder kunne hebraisk. Den store endringen kom med Wycliffe og Luther som krevde at folk skulle forstå teksten. Slik ble Bibelen og bibeloversettelse en grunnpilar i språkarbeidet.

Janson har levert inn manus til sin neste bok. Den handler om å lytte, lese og forstå og om selve evnen til å gjøre dette.

Samspillet er det som opptar meg, sier han.