Nyheter

– Eksamensoppgave kan fremme jødehat

Årets norskeksamen blir beskyldt for å være for å være propaganda og bidra med ensidig Israel-kritikk. – Vi ber ikke elevene ta stilling til midtøsten-konflikten, svarer Utdanningsdirektoratet.

Da avgangselevene i videregående skole hadde eksamen i norsk forrige uke, var frihet og samfunnsengasjement overordnet tema.

Elevene fikk blant annet i oppgave å vurdere følgende SMS, sendt av den profilerte legen Mads Gilbert fra Gaza under krigen i 2009:

«De bombet sentrale grønnsaksmarkedet i gaza by for to timer siden. 80 skadde 20 drept.
 Alt kom hit til Shifa. Hades! 
Vi vasser i død, blod og amputater.
 Masse barn. Gravid kvinne.
 Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks.
 Fortell videre, send videre, rop det videre alt GJØR NOE! GJØR MER. 
Vi lever i historieboka nå, alle!»

Elevene skulle i tillegg vurdere en gafitti-tegning som kunstneren Banksy har malt på den israelske muren.

Oppgaveteksten lød:

«Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMS-teksten. Hva er formålet med de to tekstene?»

Propaganda. Oppgaven har satt sinnene i kok hos organisasjonen Med Israel for fred (MIFF), som kaller eksamenen en «propagandakampanje».

– Når Utdanningsdirektoratet gjengir fra Gilbert, uten et eneste ord som kan forklare israelernes versjon, gjør de seg til nyttige idioter for Rødt-politikerens anti-zionistiske kampanje, står det blant annet å lese på nettsidene til organisasjonen.

Krever svar. Også stortingspolitiker Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er sint. Han mener at eksamensoppgaven fremstiller konflikten i Midtøsten på en forenklet og ensidig Israel-kritisk måte.

Han har derfor sendt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, der han spør som ministeren mener oppgaven er formålstjenlig og om den bidrar til mindre jødehat.

Ropstad er oppgitt over at oppgaven blant annet påstår at «muren omringer Betlehem», noe han mener er feil.

Unyansert. Ropstad viser også til at 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler har opplevd negative opplevelser minst to-tre ganger årlig på grunn av sin religiøse bakgrunn. 33 prosent av disse er jødiske barn

– Dette viser at skolen må bidra til å bekjempe hat mot religion og tro, og særlig for å bekjempe det som ser ut til å være et økende hat mot jøder, skriver han, og fortsetter:

– Ensidig og unyansert kritikk mot staten Israel fører dessverre ofte også til kritikk og i verste fall også hat mot jøder.

Tar ikke stilling. Avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet har ikke forståelse for kritikken.

– Utdanningsdirektoratet tar ikke stilling til konflikten, sier hun.

– Oppgaven ber heller ikke elevene om å gjøre det, men å vurdere hva som er virkemiddel og formål med tekstene som er vedlagt.

Skal evalueres. Hun det alltid er en balansegang når det gjelder bruk av tekster i eksamensoppgaver.

– På den ene siden ønsker vi å finne tekster som ikke støter noen av elevene. På den andre siden er det viktig at vi også bruker dagsaktuelle tekster i ulike sjangre og medier, sier hun.

Skillinghaug peker på at elevene skal kunne vurdere tekster kritisk og reflektere over innhold og form, men hun legger likevel til:

– Dersom mange føler seg støtt av disse tekstene, er det informasjon vi tar med oss i evalueringen av årets eksamen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter