Drikkemønster i endring

Julen er en festtid. For mange er akevitt, vin eller juleøl et naturlig tilbehør til julematen. Men samtidig som julebordsesongen har gått sin gang, har det de siste ukene vært stor oppmerksomhet om å velge et alkoholfritt alternativ.

Vårt Land presenterer i dag tall som viser at trenden som har gjort seg gjeldende de siste tiårene, nemlig et stadig økende alkoholkonsum, nå kan være i forandring.

LES MER: Tror avhold kan bli trendy

Spent

I 2008 begynte det gjennomsnittlige alkoholforbruket å synke. Forskerne er likevel usikre på om vi er vitne til en permanent nedgang. Geir Scott Brunborg ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er spent på fortsettelsen:

– Nedgangen er foreløpig liten. Ved den siste målingen så vi en utflating. Og vi vet ennå ikke om vi ser begynnelsen på en nedgang, om det vil fortsette å flate ut, eller om det vil øke igjen.

Han konstaterer at nordmenns alkoholvaner har vært i kraftig endring de siste par tiårene. Totalt har alkoholkonsumet økt. Men både hva vi drikker, og selve drikkekulturen endres fra generasjon til generasjon. Bestemte aldersgrupper står for økningen i konsumet, mens i andre grupper skjer det en nedgang i forbruket.

– Vi ser størst økning blant de over 50 år. De eldre drikker mer enn før. Samtidig er det gått ned blant ungdomspopulasjonen.

LES MER: Overbevist om at nei til åpent pol på julaften var et bønnesvar

Sunn ungdo

Alkoholkonsumet i 2013 var omlag 35 prosent høyere enn i 1993. Brunsborg peker på to hovedårsaker: Pris og tilgang.

– Kjøpekraften har økt. Dessuten er utsalgsstedene blitt flere, og taxfree-varer er lettere tilgjengelig fordi vi reiser mer.

Men økningen gjelder ikke alle aldersgrupper. Det er størst økning blant eldre kvinner, og det er vin som står for mesteparten av økningen. Men blant de unge har derimot konsumet gått ned.

– De yngre aldersgruppene er del av den «skikkelige generasjonen». De vil være sunne, friske og prestere på mange felt. Dessuten bruker de fritiden på andre måter. De har mindre tid til å kjede seg og å henge rundt.

Også nye kommunikasjonsmåter bidrar.

– Det blir mindre naturlig å drikke når man sosialiserer på nettet.

LES MER: Polet holder stengt julaften

Trendsettere?

To debattinnlegg av Vårt Land-journalisten David Stenerud (42) og bloggeren Kjell-Ola Kleiven (37) har den siste tiden blitt delt og diskutert i sosiale medier. Stenerud og Kleiven forteller begge om hvorfor de takker nei til alkohol.

Følg oss på Facebook og Twitter

– Viser dette at de yngste aldersgruppene blir trendsettere for andre?

– Det kan være at de som er eldre blir inspirert av de som er yngre. Men en annen årsak kan være at det er stadig nye mennesker som havner i en ny alderskategori. De som før var unge er nå blitt eldre.

Brunborg peker på at alkoholkonsumet begynte å dale blant de yngste allerede rundt år 2000.

– Da ble det færre blant de yngre aldersgruppene som drakk, og flere som drakk mindre.

En tilsvarende effekt tror han preger også de eldste aldersgruppene. Her er drikkefrekvensen økt.

– En ny generasjon er blitt eldre, og den har alltid hatt et høyt konsum.

LES MER: Blir holdt utenfor fordi de ikke drikker

Kulturell kapital

Brunborg peker på at alkoholvalg også handler om sosial status. Han poengterer at vin-journalistikk i dag er blitt vanlig. Det har også blitt populært igjen å brygge sitt eget øl, eller kjøpe øl fra små produsenter. Det handler om kvalitet og nytelse snarere enn mengde.

På samme måte som enkelte har mange bøker i bokhylla, eller går på teaterforestillinger, kan kunnskap om franske vingårder og druesorter signalisere kulturell kapital, forteller han.

– Dette handler om noe menneskelig, nemlig at vi søker en bestemt status, sier han.

– Det blir blant mange sett på som litt harry hvis man drikker det billigste ølet for å bli beruset, istedenfor at drikker en sjelden ølsort og viser at man er opptatt av smak og nytelse.

LES MER: Stadig flere unge tar en øl etter gudstjenesten