Ber ministeren lage nye kirkeasylregler

– Anundsen bør utforme et nytt rundskriv der han tydeliggjør hvilke retningslinjer som skal gjelde, og hvordan de skal ­etterleves. Nå må hver enkelt politimester tolke justisministerens politiske signaler, sier president i Norsk Juristforbund, Curt A. Lier, som også har jobbet som politileder i Oslo.

Da tjenestemenn fra Politiets utlendingsenhet lørdag pågrep en iransk kvinne som hadde søkt kirkeasyl i pinsemenigheten ­Filadelfia i Kristiansand, fikk justisminister Anders ­Anundsen (Frp) følgende spørsmål fra Vårt Land:

– Betyr dette at flere som sitter i kirkeasyl i ikke-vigslede bygg vil bli sendt ut?

– Ja, men det er en vurdering som politiet foretar. Vi er bare tydelige på at et menighetshus ikke er definert som kirke og at alle som befinner seg ulovlig i landet skal ut, sa Frp-statsråden.

Anundsen mener uthentingen av kvinnen som hadde fått endelig avslag på asylsøknaden både var «riktig og ryddig» fra politiets side.
 For hun satt ikke i kirkeasyl, men oppholdt seg i et menighetsbygg.

LES OGSÅ: «Jeg er fortsatt sjokkert over at politiet kom. Jeg var jo i Guds hus»

Innførte kirkeasyl. Saken fra Kristiansand viser at dagens retningslinjer trenger å fornyes,­ mener Juristforbundet.

– Dersom politiledere tolker statsrådens signal feil, vil politiet lett bli sittende tilbake med svarteper, sier Lier. Han viser til at dagens kirkeasylregler er skrevet for tiår siden og dermed trenger revisjon.

Selve kirkeasylordningen ble innført av Brundtland-regjeringen og daværende justisminister Grete Faremo (Ap) i 1993. I et rundskriv til landets politimestre sa hun at politiet skulle stoppe ved kirkedørene:

«Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet».

Seks år senere sendte Bondevik-regjeringen ved fungerende justisminister Dagfinn Høybråten (KrF) ut nye retningslinjer. Her ble Faremo-prinsippet gjentatt, men det KrF-styrte Justisdepartementetet sa også følgende:

«Det kan også oppstå tvil om politiet bør hente ut utlendinger som har søkt tilflukt i andre lokaler i tilknytning til kirken, for eksempel menighetshus. Det kan ikke utelukkes at politiet går inn i slike bygninger. Det presiseres for øvrig at ‘kirkens rom’ er avgrenset og f.eks. ikke gjelder for leiligheter eller aktivitetsrom utenfor kirken.»

LES OGSÅ: Justisministeren: Flere kirkeasylanter kan bli hentet

Frp strammer inn. Etter valget i fjor rykket Fremskrittspartiet inn i Justisdepartementet. I ­regjeringsplattformen er Frp og Høyre tydelige på at kirkeasylordningen står for fall. «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl», skriver partiene.

Rett før jul i fjor konkretiserte justisminister Anundsen hva han ønsker seg:

«Justis- og beredskapsdeparte-­mentet legger til grunn at det tas initiativ til dialog med Kirken i løpet av 2014 med sikte på å finne en felles løsning med Kirken som bidrar til at vi ­julen 2014 ikke lenger har personer med utreiseplikt som har tatt bolig i norske kirker», skrev Justisdepartementet i et brev til Politidirektoratet. Statsråden ­instruerte politidirektøren om å få avsluttet ordningen med kirkeasyl.

LES OGSÅ: Her hentet politiet iransk kirkeasylant

Satt i nabobygg. Lørdag ble en 56 år gammel kvinne pågrepet av politiet i det hun og støttespillerne trodde vare et kirkeasyl i Filadelfia i Kristiansand. I en byggeperiode holder pinse-menigheten til i leide lokaler; et hovedbygg med møtesal, kontorer og kafeteria og to mindre trehus like ved. Det var i et av trehusene ti meter fra hovedbygget­ at politiet pågrep kvinnen.

Kirkeasyl er ikke en juridisk rettighet, men et institutt etablert av skiftende regjeringer, påpeker Juristforbundets fremste tillitsvalgte.

– Derfor trenger vi oppdaterte retningslinjer, sier Curt A. Lier.

LES OGSÅ: Krever likebehandling av kirkeasylanter

Anundsen bruker KrFs regler. Justisminister Anders Anundsen (Frp) kommer ikke til å sende ut nye retningslinjer for hvordan politiet skal behandle dem som sitter i kirkeasyl.

Han mener retningslinjene som KrFs fungerende justisminister Dagfinn Høybråten sendte ut i mars 1999, er gode nok.

– De gjeldende retningslinjene ble iverksatt av Bondevik-regjeringen i 1999. Det er disse retningslinjene politiet, PU og POD forholder seg til. Kirkeasyl er en praksis som innebærer forsøk på å unngå iverksetting av lovlige utvisningsvedtak. Retningslinjene ivaretar imidlertid respekten for kirkerommet og bedehuset som sådan, slik at ­politiet som hovedregel ikke henter ut personer som omgår loven og fattede vedtak når de oppholder seg i slike rom, sier statsråden i en e-post til Vårt land.

Han understreker: «Beveger personer uten lovlig opphold seg utenfor kirkerommet/bedehuset, kan de pågripes og sendes ut, med mindre de er mindre-­årige barn med foreldre som oppholder seg i kirkeasyl».

– Disse retningslinjene skal fortsatt gjelde.

På nytt gjentar Anundsen at «Politidirektoratet er i dialog med kirken for å få til en praksisendring i samråd med kirken, slik at lovlig fattede vedtak kan gjennomføres og ikke overprøves av ulike menigheter».