Nyheter

Krever likebehandling av kirkeasylanter

Norges kristne råd og kirkeforsker Ingunn Breistein mener det ikke gir mening å skille mellom vigslete og ikke-vigslete kirkebygg.

– Å vigsle kirkebygg er en teologisk og ikke juridisk handling. Vi mener regjeringen forskjellsbehandler kirkesamfunn, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges kristne råd. Han reagerer på at politiet hentet den iranske kvinnen Nahid ut av et bygg som tilhører pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand.

– Noen kirkesamfunn har tilfeldigvis ordninger for hvordan man tar i bruk et kirkebygg. Noen vigsler sine bygg, mens andre ikke gjør det. Det viktige er at bygget blir brukt til religiøse aktiviteter, og at det oppleves som et kirkerom, sier han.

VÅRT LAND MENER: Frikirker ikke hellige?

Ikke rimelig. Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener lørdagens arrestasjon er i tråd med tidligere instrukser, gitt i 1993 av daværende justisminister Grete Faremo.

Anundsen viser til en uttalelse der Faremo sier at det som hovedregel ikke er «aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet».

– Men bedehus er som regel ikke vigslet. Så dette er et brudd på den «avtalen» som kirkesamfunn har hatt med regjeringen, påpeker Refsdal.

LES OGSÅ: – Jeg er sjokkert over at politiet kom. Jeg var jo i Guds hus.

Refsdal får støtte av Ingunn Breistein, forsker ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder.

– Det er ikke rimelig å ta utgangspunkt i det som bare er ett kirkesamfunn sin definisjon av hva som er et kirkerom. Når en asylant søker tilflukt i et bedehus eller bygg knyttet til en frikirkelig menighet, bør det gi samme beskyttelse som i et vigslet kirkebygg.

Teologisk vurdering. Pinse- og frikirkebevegelsen har et mer pragmatisk syn på sine bygg, ifølge Breistein.

– Det er et sted der menigheten samles. Helligheten sitter i menneskene og ikke i byggene.

– Enten så må regjeringen gå ut og si at de ikke lenger respekterer kirkeasyl, eller så er de nødt til å likebehandle kirkesamfunnene. Regjeringen kan ikke gjøre en teologisk vurdering av hva som regnes som kirkebygg, og kun godkjenne bygg med spir som ekte kirker.

Ingen tvil. Refsdal sier det ikke kan være tvil om at intensjonen tidligere var at politiet ikke kunne gå inn i bygg som tilhørte kirkesamfunn.

– Og det har også blitt oppfattet på den måten. At en kirke har vært en kirke, så lenge det brukes som kirke av et trossamfunn, sier han.

Refsdal tror neppe det finnes noen oversikt over hvor mange bygg som er vigslet.

– Den norske kirke, den katolske kirke og metodistkirken er eksempler på kirker som vigsler sine kirkebygg, mens andre kirkesamfunn ikke gjør det.

– Regjeringen må besinne seg. De må få klarhet i hva de regner som kirke eller kirke. Her er det viktig å likebehandle alle kirkesamfunn. Det har de ikke gjort i denne saken, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter