Suzanne Brøgger: «Nattverden er for meg et uttrykk for den aller største åpenhet og sjenerøsitet»

Vi publiserer­ her et lengre utdrag fra et av de siste kapitlene, «Fra Eros til ­Agape», hvor de to nettopp har diskutert ulike kjærlighetssyn i kristendommen og i den antikke filosofien. Det kommer frem at Brøgger har skrevet en nattverdssalme, og at filosofen 
K.E. Løgstrup en gang bebreidet henne for å gjøre «både 
nattverden og døden til et erotisk anliggende».

Hva legger du i nattverden?

Det synes jeg er den eneste frelsen­ i egentlig forstand. Der oppstår det et fellesskap på et annet nivå, gjennom kroppen. Via fordøyelses­kanalene oppstår det et fellesskap der mennesker ikke behøver å spise hverandre. Forbruke hverandre. Vi behøver ikke å fortære hverandre og besitte hverandre, fordi vi er et fellesskap som er gitt. Det er i det minste én betydning av det. Jeg forbinder overhodet ikke nattverd med skyld eller syndsbevissthet. Jeg forbinder det bare med sjenerøsitet. At det er noen som en gang har hengitt seg til menneskene omkring seg, om det var rundt et bord eller hva det var, det vet jeg ikke.