Inga Lang er én av stadig flere som leier bolig i Norge.

Hun har langt utdanning og en god jobb.

Men uten hjelp hjemmefra er egen leilighet utenfor rekkevidde.

Få land subsidierer boligkjøpere like mye som Norge. Det har 80 prosent av oss tjent svært godt på.

Men galopperende priser har gjort boligmarkedet til en ulikhetsmaskin.

For sykepleieren Paula fra Portugal, har Norges image som «likhetens land» slått sprekker.

Vennene hennes i Barcelona, London, Berlin og Madrid forteller den samme historien.

– Jeg tror ikke nordmenn er forberedt på det, sier hun.

Slik ble boligmarkedet en ulikhetsmaskin

Ingeborg Eliassen
Amund Trellevik
Publisert Sist oppdatert

Anna Matilda og Inga. Gode venninner, like gamle, med god utdanning og gode jobber. Anna Matilda går på visninger for å kjøpe sin første leilighet. Det kan hun fordi hun får hjelp av moren sin. Inga kan være henvist til et usikkert leiemarked lenge ennå.

– Jeg har lyst på katt, og til å kunne male veggen, og til å kunne henge opp ting, sier Anna Matilda Kirsebom Lanto (27).

Hun sitter spent på en kafe i et novembermørkt Oslo. Snart skal hun på sin aller første visning: En 25-kvadrats ettromsleilighet på Torshov. Prisantydning: Tre millioner kroner.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter innenriks reportasje boligmarkedet