Siste stopp Paris

Marssola har gått ned, og tok varmen med seg. Gradestokken­ viser tre pluss. På kaien ved kanalen­ prøver åtte unge menn å halde liv i eit bål med fuktig, samanraska ved. Kalde hender søkjer varme, sur røyk smyg seg over kaien ved Saint Martin-kanalen, festar seg i sovepose, klede, telt; grøne, raude, blå. Nokre med ekstra plast over, vernar teltdukar utvaska av vinterregn.

Tome plastskåler med spor av raud saus fortel at magar er metta, av frivillige som dagleg kjem med dagens varme måltid. For dei fleste det einaste.

Regnet kjem, som varsla. For lite til å bli dyvåt. For mykje til berre å riste det av seg. Soveposar som har hengt ute til lufting blir lempa inn i telta. Bålet av sponplaterestar ulmar ut i ei grå sky.