‘Når du er syk eller pårørende trenger du ikke friheten, men rammene’
Dagen etter at romanen om henne kom fra trykkeriet, fulgte Truls Unholt moren til graven. Her skildrer han vanskene med å følge forfallet på nært hold, når en av ens nærmeste rammes av Alzheimer.
Den kom snikende under en helt vanlig søndagsmiddag i morens leilighet i Sandefjord: Erkjennelsen av at alt ikke lenger var som det skulle. Kjøttkakene fikk følge av jordbærsyltetøy i stedet for tyttebær. Dette kunne verken være et påhitt eller en forbytting i et distré øyeblikk. Så pass kjente han henne.
Da Truls Unholts mor ble syk, bestemte han seg for å skrive om livet hennes. Mor forsvinner er ikke en biografi, ei heller et sykdomsportrett av Alzheimers. Boken er blitt en roman som veksler mellom nære observasjoner av moren og store spørsmål knyttet til teknologi, samfunnsutvikling og tilhørighet.
Menneske og maskin
Bestill abonnement her
KJØP
