Røveren på korset

– Jeg har aldri følt meg noe særlig komfortabel med å bli intervjua, sier David Schwarz Husvik.

Husvik har gruet seg til å måtte gjøre intervjuer igjen. Historien om bandet hans Extol - et kristent death metall-band – har fått et nytt kapittel. Det blir intervjuer av slikt. I år gjør Husvik, Ole Børud og brødreparet Christer og Peter Espevoll comeback med Extol for andre gang med konserter planlagt i Europa og arbeid med nytt album. Husvik er bandets trommis. Trommiser har en tendens til å like seg bedre bak trommesettet enn foran en mikrofon.

Vi starter intervjuet enkelt med Vårt Lands fire faste spørsmål i Min tro-spalten (se faktaboks). Her er målet å svare så kort og raskt som mulig. Det skal vise seg å bli en vanskeligere oppgave enn først antatt.

«Hva skal det stå på gravstøtta di?»

Husvik titter ut i lufta. Etter en stund snur han seg i vår retning, i ferd med å åpne munnen, men han gjør det aldri. Dette skjer flere ganger. Suspensen har for lengst slått seg ned på sofaen ved siden av oss når Husvik snur seg og sier:

– Han døde for det han trodde på.

– Vel, la oss håpe det ikke kommer til det...?

– Jeg tror det er det Fleksnes ville det skulle stå som stå på grava til faren hans, sier Husvik og smiler.

Det oppleves aldri som at dette er svaret Husvik ønsker å lande på.

«Hva klarer du deg ikke uten?»

Husvik kontemplerer å svare Finn.no, men uten å aldri faktisk svare det.

«Hvilken bok burde alle lese»?

Dette spørsmålet er det bare å glemme («Til alle liksom!?»).

Tre spørsmål inn har vi fått null svar, men én lærdom: Husvik løy ikke da han sa han var ukomfortabel med å bli intervjuet.

Ting snur imidlertid når Husvik får høre det siste spørsmålet.

«Hvem er Gud?».

– Min aller nærmeste.

---

David Schwarz Husvik (45)

• Daglig leder på Sub Church/Sub Scene i Oslo sentrum siden 2008.
• Trommeslager i det kristne metallbandet Extol og metall-supergruppen Azusa.
• Grunnla bandet Extol, som i dag består av medlemmene Christer Espevoll, Peter Espevoll og Ole Børud. I høst gjør de comeback med konserter booket i Europa, og arbeid med et nytt album.
• Extol 2023 live består av Husvik, Christer Espevoll, Ole Børud, Tor-Magne Glidje (Extol/Mantric/Lengsel) og Elisha Mullins (Fleshkiller, The Burial, War of Ages).
• Gift, to barn.

---

Evig «subber»

Husvik har et travelt semester i vente. I tillegg til å øve til Extols comeback-konserter, er han i stadig tilpasning til tilværelsen som tobarnsfar. I mellom trommeslag og andre slag bygger han hytte på Svelvik. Minst like viktig er det at det er duket for et nytt semester i Sub Church, den tverrkirkelige menigheten og organisasjonen i Oslo sentrum som Husvik var med å starte i 1997. Husvik har vært daglig leder siden 2008.

Menigheten Sub Church er ikke stor, men den har vært en viktig referansemenighet i Oslo, både for kristne og for norsk musikkliv generelt.

Sub Church holder til på Sub Scene, kulturhuset som de drifter i Rosenkrantz gate 17, nærme Nationaltheatret. Det er her vi møter Husvik for en kopp kaffe (De selger ikke alkohol, noe man tilsynelatende er pliktig til å klage over hvis man ønsker seg lettvunnen kredibilitet som konsertgjenger i Oslo).

– I dine egne ord, beskriv Sub Scene.

– Det er en åpen dør i sentrum for alle. Et sted der man kan komme uavhengig av hvem du er. Et sted hvor ungdom kan utfolde seg og være kreative.

Sub Scene har åpen café ettermiddag/kveld på tirsdag, torsdag og fredag. Lokalet er vertskap for blant annet konserter, åpen scene, og sykkelverksted, og i kjelleren tilbys ungdom et øvingsrom som er disponibelt fra morgen til kveld.

Utgangspunktet for opprettelsen av menigheten Sub Church i 1997 var at de originale «subberne» følte seg som utskudd i sine egne menigheter, enten det var pinsebevegelsen eller folkekirka, og ville bygge en menighet hvor de følte seg mer hjemme.

– Er det for få havner for kristen ungdom som føler at de avviker fra eksisterende normer om hvordan kristne ungdommer bør være?

– Jeg tenker det var det før, i alle fall. Da jeg vokste var det mange som ikke var alene om å tenke at de var annerledes. Menigheter rundt omkring i dag har kanskje blitt mindre fasadefokusert, sier Husvik.

Lovpris til en pris

I 1993, i et norsk metal-miljø preget av drap, selvmord og kirkebranner, bestemmer noen kristne ungdommer seg for å starte noe så ukristelig som et kristent death metallband (et begrep Husvik ikke er så komfortabel med). Bandet har aldri prøvd å skjule sin tro, bandnavnet Extol betyr bokstavelig talt å lovprise. Åpenheten om troa har kommet med sin pris.

I dokumentaren «Extol: Of Light and Shade» (2014) forteller vokalist Peter Espevoll blant annet om da de ble spyttet på av metall-musikere som mente kristendom ikke hadde noe i metallverdenen å gjøre.

Det var vel å forvente at kristen metall ikke kom til å bli omfavnet av metallpurister som forgudet en sjanger forbundet med anti-religiøsitet. Det Husvik og Co. imidlertid ikke var forberedt på var motstanden bandet fikk på hjemmebane. Enkelte kristne menigheter oppfordret blant annet til brenning av bandets CD-plater (nei, ikke den gode typen CD-brenning).

Motstand i form av ytre krefter, kristne eller anti-religiøse, har imidlertid aldri stanset de ambisiøse musikerne i Extol.

– Vi ønsket å bli respektert i musikkverden, og ikke bare i den kristne bobla. Vi ønsket å få et godkjentstempel som ikke bare var fra menigheta, forklarer Extol-trommeslageren.

Et godkjentstempel må bandet sies å ha fått. I 2002 signerte de for et av verdens største metallplateselskaper, Century Media. I 2005 fikk de en spellemannsnominasjon i kategorien beste metall-album, og så fulgte turneer med metall-storheter som Mastodon og Opeth. Verden lå for deres føtter, men i 2007 sa det plutselig stopp. Vokalist Peter fikk en stressreaksjon etter en periode med plateinnspillinger og turnéer, og måtte gi seg.

Slutten for Extol ble krise for Husvik.

– Sub Church er mange mennesker som møttes for å prøve å samles om noe felles. Det er alltid ulike oppfatninger og meninger om hvordan ting bør være. Den store oppdagelsen min var å se at det var seriøse troende i andre kirkesamfunn og. Det var ikke en oppfatning jeg hadde som yngre

—  David Husvik

Krise

– Det var som en drøm man hadde hatt i en årrekke, bare ble borte, sier Husvik.

– Det var vanskelig, men så handler det etter hvert om å skille mellom hva som er hva. Hvor mye hadde å gjøre med at man hadde kjent på en mestringsfølelse og hvor mye handlet om hvor mye verdi man kjente på ved anerkjennelse fra andre. Man står i en viktig sammenheng i hermetegn, og så gjør man det plutselig ikke lenger, ikke sant.

I 2013 gjorde Extol comeback med albumet Extol, men allerede året etter døde dødsmetalbandet igjen ut som prosjekt. Da startet Husvik og Christer Espevoll bandet Azusa, oppkalt etter stedet hvor pinsevekkelsen oppstod.

– Det symboliserte at vi gikk tilbake til røttene. Det er der vi kommer fra, på godt og vondt. Det prosjektet har vært utrolig godt for meg. Ja, Extol forsvant, men med Azusa så kjente jeg at jeg var litt tilbake igjen. Det var ikke sånn at når Extol forsvant så mista jeg livet.

---

4 raske

• Gud er: Min aller nærmeste.
• Jeg klarer meg ikke uten: Finn.no.
• På gravsteinen min skal det stå: Det er ikke noe viktig i den store sammenhengen.
• Albumet å anbefale: Christian Folk Rock av Children of The Day.

---

Metall i hjemmet

Husvik vokste opp i en pinsemenighet i Sandvika i Oslo. Han forteller om en barndom med mye frihet.

– Jeg har alltid følt at foreldrene mine har støttet meg, og jeg har kunnet tenke selv og være meg selv. De har jo ønsket at søsknene mine og jeg skal tro på Jesus. Men de ga oss ganske frie tøyler og syntes for eksempel det var greit at vi spilte metall så lenge vi hadde det bra og var del av et kristent fellesskap.

Husvik tror at friheten han fikk har vært med å gjøre at han har et godt forhold til sin kristne tro i dag.

– Jeg liker å ta egne valg. Det har jeg fått lov til å gjøre hele livet, og det gjør vel at jeg har et bra forhold til resten av oppveksten. Foreldrene mine stilte kun rimelige krav. Hadde de ikke gjort det, så hadde det kanskje blitt annerledes.

Når han ser tilbake på pinseoppveksten, tenker han at troen han lærte om kanskje var litt for absolutt.

– Men det er utrolig mye jeg har tatt med meg da. Det å ha med seg et gudsnærvær i livet har vært veldig viktig for meg, for eksempel.

– Hvordan er Sub Church sammenliknet med menigheten du vokste opp med?

Husvik ler høyt.

– Sub Church er mange mennesker som møttes for å prøve å samles om noe felles. Det er alltid ulike oppfatninger og meninger om hvordan ting bør være. Den store oppdagelsen min var å se at det var seriøse troende i andre kirkesamfunn og. Det var ikke en oppfatning jeg hadde som yngre.

– Jeg har ikke noe mål om å sette meg selv i et godt lys her, men jeg føler at i så mange sammenhenger når jeg holder trommestikkene, så kjennes Gud som nærmest

—  David Husvik

Guds nærvær

Husvik snakker om livets motganger.

– Generelt er livet utfordrende. Det er lett å kjenne at man ikke strekker til. Det har i alle fall jeg kjent mye på. Forventningene fra samfunnet, fra skolen, fra venner og andre gjør at man kan føle at man mislykkes. Sånn er bare livet. Men det er så klart andre ganger man føler at det går bra.

– Livet har kjentes håpløst ut fra tid til annen. Men det tenker jeg har vært selvforskyldt. Jeg har hatt en god oppvekst og har ingen grunn til å klage.

– Hvordan har du forholdt deg til Gud gjennom livet?

– Gud har opplevdes som det nærmeste jeg har i livet. Noe som ikke har flytta så mye på seg. Han har vært med meg når det har vært vanskelig og når ting har vært bra, i de store valgene jeg har tatt, og... Beklager, hva var spørsmålet igjen?

– Vi kan ta et annet et. Du nevnte at håpløsheten var i stor grad selvforskyldt. Hvordan da?

– La oss si at mennesker er tilbøyelige til å ta dårlige valg. Da føles det trygt å komme til Gud, og å bli tilgitt.

– Er han der når du spiller trommer?

– Ja! Jeg har ikke noe mål om å sette meg selv i et godt lys her, men jeg føler at i så mange sammenhenger når jeg holder trommestikkene, så kjennes Gud som nærmest. Jeg får en trang til å få andre til å føle det samme. Det kan være lovsangen i Sub Church eller med Extol.

– Som røveren på korset

– Vi har unngått en viktig fyr til nå. Hvor viktig er Jesus i ditt liv?

Husvik tar et langt utpust.

– Jeg føler ofte at jeg er en håpløs type som gjentatte ganger tar dårlige valg. Jeg føler meg i grunn utrolig mange ganger som røveren på korset. Reddet av Jesu kjærlighet, liksom. Dette er vanskelig å sette ord på, men jeg kjenner sånn på en evig nåde. Hele tiden, hver dag. Det er jeg så takknemlig for.

– Hva betyr det å bli tilgitt for deg?

– Det er jo et under, er det ikke det, a? Å bli akseptert og å bli tatt imot. Jeg blir full av takknemlighet av det, og jeg ønsker bare å gi noe tilbake.

Det gjør han blant annet gjennom arbeidet på Sub.

– Det handler om å gjøre noe godt med livet. Sub Church er jo liksom livet mitt.

Himmel og helvete

– Tror du på helvete?

– Om jeg tror på det? ... Ja... om det er sånn enkelte kristne forestiller seg, det er jeg usikker på. Men ja, jeg tenker at denne jorda er full av ondskap og tenker at det må reflekteres på et eller annet vis på den andre sida.

– Når du ser på alt det vonde som skjer i verden i dag... blir du håpløs av det? Finnes det en lykkelig slutt?

– Det veit jeg ikke. Jeg blir ikke overraska om verden går under. Det har jeg egentlig regna med. En verden som går nedom og hjem.

– Hvordan skal vi som kristne forholde oss til det som skjer i verden? spør Husvik.

– Vi burde se på vår neste, personen ved siden av oss. For der kan vi gjøre så utrolig stor forskjell. Som kirke kan man gjøre så utrolig stor forskjell ved å være der for de som er rundt oss. Det gir meg håp.

– Etter døden, håper du på å gå gjennom den gode utgangen?

– Det er i så fall takket være Jesus. Jeg tror ikke jeg er noe bedre menneske enn noen andre. Men ja. Om Jesus vil ha med meg, så vil jeg gjerne være med.