Prestedattera som tuller med troa

MIN TRO: Helene Holtskog er kristen, men spøker gjerne med at Bibelen er en «guttahistorie». Komikeren mener at man må kunne spøke med alt, og tror at humor kan være med på å bryte ned grenser mellom folk.

Denne reportasjen ble første gang publisert 10. juli 2022.

– Verden hadde nok vært et bedre sted dersom folk var litt løsere i snippen når det kommer til tro. Det er kanskje derfor jeg kjenner et behov for å tulle med det også. Jeg tenker i utgangspunktet at man må kunne spøke med alt, sier Helene Holtskog.

I juli opptrådte hun som standup-komiker på Skjærgårds Music & Mission festival (Skjærgårds). Festivalen arrangeres på Risøya utenfor Tvedestrand, og regnes for å være Nordens største kristne musikkfestival.

Holtskog vokste opp som prestedatter i Telemark, først i Porsgrunn og siden i Skien. Hun forteller også at hun har flere prester på begge sider av familien, og mye av materialet til showene hennes spiller på det hun kaller «en litt spesiell barndom».

– Jeg ble ganske gammel før jeg skjønte at de fleste familier ikke pleier å parkere campingbilen på kirkegårder når de reiser på ferie. Men det gjorde vi da…


Helene Holtskog. Standupkomiker.

---

Fakta: Helene Holtskog

  • Tittel: Senior Manager i KPMG ( …og standup-komiker)
  • Alder: 36
  • Aktuell med: Opptrådte på Skjærgårdsfestivalen

---

Utilsikta komiker

Til vanlig har Holtskog ansvaret for konsulentfirmaet KPMGs arbeid i primærhelsetjenesten. Men de siste fem åra har Holtskog drevet mye med standup på si, og opptrådt på større og mindre scener rundt om i landet. I desember i fjor deltok hun på Latter Live på NRK, og etter det har komikerkarrieren skutt fart. Planen er likevel ikke å bli proff.

– Jobben min gir meg veldig mye, jeg liker å ha en jobb hvor jeg føler at jeg utgjør en forskjell for folk. Og så er det veldig deilig å ha noe på sida, hvor man får fjase litt mer enn hva man kan gjøre på jobb. Men det er befriende at det ikke er noe jeg er avhengig av. Jeg trenger ikke at de ler, for at jeg får mat på bordet, og det gjør standup-greia mer lystbetont.

Det ironiske, sier hun, er at komikerkarrierer til dels var ufrivillig – eller i det minste utilsikta. I 2017 meldte hun seg på et nybegynnerkurs fordi hun ønsket å bli bedre til å holde presentasjoner, og hadde ikke fått med seg at kurset innebar at deltagerne også skulle holde to forestillinger. Det var gøy, og hun bestemte seg for å satse.

Standup-showene gir henne ikke bare energi, Holtskog tror også at dynamikken mellom rolla som komiker og konsulent skaper en synergieffekt. Analytikeren ser humor i litt særegne ting, og komikeren gjør vanskelige situasjoner enklere på arbeidsplassen.

Det opplever hun at hun også har fått gehør for på jobben, og er takknemlig for å ha hatt arbeidsgivere som er positive til «fjasinga» hennes.

Første gang på Skjærgårds

I ungdommen var Holtskog aktiv i barne- og ungdomsarbeid i kirka, Ten Sing og KFUK-KFUM, og hun forteller entusiastisk om TT-treff i Tønsbergparken og sommerleir på Knattholmen.

– Det var gode steder å være. Jeg tror det handla mye om at man lot ungdom være ungdom, og at den kristne troa lå der som et trygt bakteppe, sier hun.

Holtskog har imidlertid aldri deltatt på Skjærgårds, men forteller at hun stifta bekjentskap med målgruppa tidligere i våres, da hun opptrådte i Sarpsborg.

Da viste det seg nemlig at Skjærgårds Live, en organisasjon som springer ut fra Skjærgårds og arrangerer kristne ungdomsarrangementer rundt om i landet, hadde kjøpt opp en av forestillingene.

Publikumet besto av 30 kristne ungdommer i 14-årsalderen, og de andre komikerne som skulle opptre ble nok litt satt ut, sier hun.

– Men jeg tenkte jo «dette er min gjeng, jeg forstår disse folka». For meg var det derfor interessant å se hvordan kristne ungdommer kunne bli støtt av vitser som alle andre ler av. Folk så på hverandre med et blikk som lyste «hvor skal hun med dette nå, var ikke hun på vårt lag?». Og det er jeg jo, men man må kunne tulle med det.

– Hva slags vitser var det de reagerte på da?

– Nei, det var blant annet en som slutter med at «jeg er ikke sikker på om han sto opp fra de døde, eller om disiplene bare hadde glemt hvor de la ham». Men jeg fikk de jo med meg igjen, etter at sjokket hadde lagt seg.

– Ja, du ble jo invitert igjen, så det må jo ha fått godkjentstempel?

– Nja, det viste seg at arrangørene ikke hadde snakket med hverandre…

Et stereotypisk bilde av kristne

Selv har Holtskog aldri opplevd persongalleriet og enkelttekster i Bibelen som det bærende i troa. For henne er det verdiene Bibelen kommuniserer, troa på Gud og løftet om noe mer etter døden hun har tatt med seg videre.

– I voksen alder har jeg gått noen runder med meg selv og tenkt på hva det er jeg tror på selv, og hva jeg bare har blitt lært. Men jeg faller tilbake på grunntanken: At vi skal være snille mot hverandre, og tilgi hverandre når vi ikke er det. Og så er det jo troa på at det finnes noe større enn oss selv, og at det finnes noe etterpå. Det var noe som var veldig viktig for meg da jeg mista besteforeldrene mine, at jeg hadde med meg troa på at de ikke bare lå der i bakken.

Det er holdninger hun mener kan tilskrives de fleste kristne i Norge i dag. Likevel opplever hun at hun kan vegre seg for å snakke om troa i sosiale sammenhenger, og hun tror mange kjenner på det samme. Hvis temaet kommer opp, sier hun, er det «alltid» noen som skal stille en til veggs med ett bibelsitat – gjerne fra gammeltestamentet.

– Misforstå meg rett, jeg svarer jo at jeg er kristen. Men når jeg svarer tenker jeg som oftest på hvordan jeg kan unngå at dette blir enda en slitsom samtale.

Helene Holtskog. Standupkomiker.

Mange har nok et stereotypisk bilde av hvordan kristne er, sier prestedattera, og anslår at man må tilbake til 1920-tallet for å finne ei tid hvor dette bildet var dekkende. Selv om hun synes ei slik holdning er ignorant, tenker hun samtidig at kirka kan gjøre en jobb for å synliggjøre at majoriteten av kristne står ganske langt ifra det bildet som mange har.

– Det er noe av det jeg alltid har likt så godt med pappa, at han er flink til å senke terskelen for å gå inn i kirka. Han er ikke en som går ikke med bibelverset først, han er først og fremst medmenneske og prest etterpå.

Holtskog sier at selv om faren nok er en god del mer konservativ enn hva hun er selv, så har han alltid framstått som en folkelig prest. I julegudstjenestene refererte han til Petter Smart og i ungdomsgudstjenestene introduserte han mer aktivitet og hørte på ungdommenes innspill.

– Jeg tror det er derfor han har greid å bygge opp de gode miljøene som han har gjort. Han har døpt barn som har kommet tilbake til kirka for å døpe sine barn, eller fordi de ønsker at han skal vie dem.

---

4 raske

  • Gud er: Nestekjærlighet
  • Jeg klarer meg ikke uten: Latter
  • På gravsteinen min skal det stå: «Pust med magen»
  • Boka alle må lese: På vegne av venner, av Kristopher Schau.

---

Bibelen som guttahistorie

En annen vits i repertoaret går på hvordan Bibelen bør forstås som en «guttahistorie». Holtskog er tydelig på at vitsen først og fremst er ment for å være morsom, men sier at den også bygger på et resonnement hun kan stå inne for.

– Det er jo litt som når kollegaene mine kommer tilbake fra guttatur. Jeg tror på at de har fått en ørret, og jeg tror på at den var stor. Men var den virkelig tre meter, liksom? Gikk Moses rundt i ørkenen i 40 år, eller var det bare en langhelg?

I tankeeksperimentet ber hun publikum sette seg inn i kompisene til Jesus, også kjent som disiplene, sitt ståsted: De har gått rundt med Jesus i tre år og er kjempeglad i ham – men det er jo han som er stjerna. «Kanskje en litt sånn Herman Flesvig-type» foreslår hun, i den forstand at han er en fest å være rundt, men at det er ikke så mye plass til dem.

– Så dør jo Jesus på en ganske spektakulær måte, og folk flokker seg rundt dem for å høre historien. Dette er jo deres tid i rampelyset, og da kan man ikke klandre dem for å ha smurt litt tykt på, tenker jeg. Og jeg mener ikke det som ufint på noen som helst måte. Jeg håper folk skjønner at jeg tuller med det på samme måte som jeg tuller med veldig mye annet.

Helene Holtskog. Standupkomiker.

Inkluderende

Skjønner du at noen kan bli støtt?

– Ja, jeg har jo forståelse for det, på et vis. Men samtidig så er det jo litt et premiss man kjøper sammen med billetten til et standup-show, at man skal kunne le av alt. Og hvis det ikke er mulig er jeg redd for hva slags samfunn vi får. Latter kan være utrolig forløsende. Særlig de gangene man vet at man egentlig ikke «får lov» til å le, men så er det så morsomt at man ikke klarer å la være.

Brukt riktig er humor noe av det mest inkluderende av alt, mener Holtskog, og utdyper: Hvis alle kan le av hverandre, så kommer man samtidig nærmere hverandre. Temaer blir mindre farlige, og mennesker mindre fremmede for hverandre.

Hun legger til at hennes inntrykk er at de aller fleste blir støtt på vegne av andre, men at hun håper de som faktisk føler seg krenka kan klare å tilgi henne. Det er ikke infamt ment.

– Jeg vitser jo mye om pappa, men det har jeg selvfølgelig avklart med ham – og han ler. Jeg gjør det ikke for å drite ham ut, jeg gjør det fordi det er gøy. Den hyggeligste tilbakemeldingen jeg får etter å ha holdt ei forestilling, er når folk kom bort og sier at «jeg hører hvor glad du er i faren din».

At hun er prestedatter var med på å gi henne en innholdsrik og spennende barndom, og er samtidig det hun gjerne beskriver som «det morsomste» ved henne selv. Det er tross alt ikke alle forunt å komme fra en familie som selger Shetlandsponnyen til fordel for et esel som kan brukes på palmesøndag, eller å ha kommet på Halloweenfest utkledd som Judas.

– Og det må det jo gå an å si er morsomt – det synes i hvert fall pappa og kollegaene hans.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Min tro