Hun hjelper 28.000 følgere med økonomi: – Når jeg setter Gud først, ser jeg hvor rik jeg er

Dette intervjuet ble første gang publisert 6. februar 2022.

– Se for deg at du står på toppen av et fjell, Kjersti. At du kaster deg utfor et stup. Hva er det verste som kan skje?

Kjersti Grønseth snakker med coachen sin om å ta en sjanse i livet, følge en drøm og kaste seg ut i ukjent terreng. Det er en skremmende tanke, det virker for risikabelt. Hele livet har hun fulgt en trygg og forutsigbar linje.

– Det verste som kan skje er at jeg faller ned og dør, at ingen tar meg imot. Det er min største frykt. Døden. Det har jeg alltid vært redd for, svarer hun coachen sin.

– Hva er det beste som kan skje da? spør coachen.

– At jeg finner ut at jeg kan fly.

Slippe frykt og kontroll

Hun tar seg selv i nesten å gråte når hun forteller om øyeblikket flere år senere. Den erkjennelsen ble et avgjørende øyeblikk.

– For meg handlet det om å slippe frykten og kontrollen. Jeg takker meg selv for at jeg tok sjansen selv om jeg var redd. Her har nok min trosreise og min personlige reise vært ganske parallell. Det handler litt om behovet for å «play it safe», å finne ro og trygghet i det kjente, sier hun.

I tre år har Kjersti Grønseth flydd fra et prosjekt til et annet. Drømmen om å være rådgiver og økonomiekspert er nå gått i oppfyllelse. I dag er hun kjent som Forbrukerfrue, og driver en podkast og en Instagramprofil der hun gir over 27.000 følgere økonomitips. I januar ga hun ut sin første bok Rikere enn du tror.

Den røde tråden gjennom prosjektene hennes er å hjelpe folk å få dreis på egen privatøkonomi. Men bak tall, skjemaer og kakemodeller finnes det et større bilde: Det handler om forvalteransvaret og Guds rike.

---

Kjersti Grønseth

  • Siviløkonom, ledelsesrådgiver, podkaster og forfatter.
  • 38 år.
  • Oppvokst på Steinkjer og Stokke.
  • Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole.
  • Tre barn og gift med Paul Grønseth.
  • Aktuell med boken Rikere enn du tror.

---

Den barnlige tilliten

Kjersti Grønseth vokste opp i Trøndelag. Med en organist og korleder som far, flyttet familien til Stokke i Vestfold da Grønseth var tre år. De neste tre årene handlet om musikk og menighetsliv. Dette ble formgivende for troen hennes, forteller hun.

Flere ganger har hun sett tilbake på barndommen og oppveksten i Stokke.

– Jeg husker jeg fikk helt konkrete bønnesvar. Da vi var på turné en gang, ble vi låst ute. Vi var helt fortvilet, og vaktmesteren var ikke der. Responsen min var at jeg satte meg ned og ba om at det måtte komme en løsning. Etter en stund kom vaktmesteren tilbake og slapp oss inn.

Opplevelsen av en fortvilet situasjon hvor Gud hørte svaret hennes, grep Kjersti som barn.

– Gud er konkret, praktisk og veldig «med». Når jeg hører noen av sangene fra den tiden, kan jeg begynne å grine. Det var et positivt og godt gudsbilde. For meg har det handlet om å komme tilbake til det enkle og nære. Det handlet ikke om å intellektualisere ting, men om den barnlige troen og tilliten, forteller hun.

Forbrukerfrue Kjersti Grønseth.

Intellektualiseringen og det enkle

Som student i Bergen på Norges Handelshøyskole oppdaget hun at det var mange som gikk i kirken.

– En gudstjeneste med 6–700 mennesker var jo noe helt annet enn det jeg var vant med. Det fellesskapet ble en mer naturlig del av livet mitt og hverdagen min. Etter hvert begynte jeg å stille enda flere spørsmål om hva troen betyr for meg, og hva det betyr å være i fellesskap med andre kristne på jevn basis, forteller Grønseth.

De større spørsmålene om Gud, Jesus og evig liv sådde ikke tvil på Gud, men spørsmålene føltes store og uhåndgripelige.

– Det var nok ikke en troskrise, men det er nærmeste jeg har vært. Det var en tid hvor jeg intellektualiserte mange ting. Siden jeg liker å skrive, skrev jeg mye ned. Overskriften kunne være: «Hva er en kirke?» og «Hva er det å tro?»

Det handlet om å finne et eget uttrykk og trosliv i hverdagen. Grønseth vender stadig tilbake til hverdagen og livet her og nå. Hun synes det er vanskelig å forholde seg til hva som skjer etter livet, og blir fort redd i møte med sykdom og død.

Hva bunner denne frykten i?

– Jeg har grublet mye på det, og jeg har ikke landet på noe tydelig svar. Innimellom får jeg korte glimt av evighetsperspektivet. Tenk om det som står i Bibelen er sant? At det finnes noe enda bedre enn det beste følelsen vi har på jorda? Og at vi skal få være sammen med Gud og hverandre i en hel evighet?

– Men fordi jeg lever her og nå søker jeg det kjente. Der jeg synes det er vanskelig å falle til ro – en dyp, dyp ro – er i møte med død, himmel og evighet.

Gud er konkret, praktisk og veldig «med».

—  Kjersti Grønseth

Kristen på økonomistudiet

Økonomistudiene handlet mye om hva og hvordan, konkrete grep, verktøy og metoder, men det var ett spørsmål som manglet:

– Det store «hvorfor». Hvorfor skal jeg gjøre det jeg gjør? Verktøyene skal anvendes i en setting eller kontekst. Det er veldig nøytralt, men så handler det om hva du kobler det til.

Å være kristen ga henne en tydeligere rettesnor for hvorfor hun lærte det hun lærte. Rettesnoren var og er å dele evangeliet og det å bety en forskjell, forteller hun i dag. Og noe av det viktigste var forvalteransvaret. Det tolket hun som en tydelig oppfordring.

– Ingenting er vel bedre enn å lære seg de prinsippene, at man ønsker å skape en så stor kake som mulig, for å kunne forvalte de pengene på best mulig måte. Rett og slett gjøre verden til et bedre sted.

Forbrukerfrue Kjersti Grønseth.

Et kall til å forvalte

Med bøssen fra Kirkens Nødhjelp på bordet i fastetiden i barndommen, har Grønseth alltid vokst opp med et sterkt fokus på å gi. Og for henne og mannen har det vært en av de viktigste verdiene helt fra starten av forholdet. Det å være raus er en av verdiene som kommer som følge av troen, opplever hun.

– Vi har alt, og der kommer troen og perspektivet inn. Vi kan tenke at de pengene vi har, dypest sett ikke er våre. De er opp til oss å forvalte. Vår familie ønsker å bruke penger på å gi til andre. Det er ut fra en takknemlighet, sier hun.

Forvalteransvaret dukker opp igjen. Det som handler om å forvalte det vi har på best mulig måte. Det mener Grønseth er menneskets kall.

– Det gjelder også i et større bilde: Hvordan vi bruker våre gaver, evner og penger der de – det blir svulstig å si, men – tjener Guds rike. Det er dypest sett det jeg tror på, står for og ønsker.

– Hvordan vil du definere det å være rik?

Forbrukerfrue Kjersti Grønseth. Min Tro

Grønseth tar seg en pause og tenker.

Det svaret har flere fasetter. Det å være rik er å forstå hva jeg har, være takknemlig. Alltid på de områdene hvor jeg tenker jeg skulle hatt mer eller tenker: «jeg skulle gjerne…». Da tar jeg to skritt tilbake, stopper opp og spør: «Hva er det jeg har?». Det er gjerne verdier som ikke kan måles i penger som er den virkelige rikdommen, sier hun, og legger til:

Også tenker jeg rikdom er frihet. Det å ta gode grep, at jeg forvalter pengene på en god måte så jeg har frihet til å velge, prioritere og ta valg som er ut fra mine verdier. Da tenker jeg at jeg er rik.


– Jeg viste meg som menneskelig

Følgerskaren på Instagram og antall lyttere av podkasten vokste, men selv om hun hadde suksess, gjorde ikke rampelyset henne bare godt.

– Det har vært masse utfordringer. En av dem er sammenligningen med andre. Den drev meg til å jakte på sensasjonene. For hvis vi er ærlige med hva som driver oss i perioder, er det gjerne sammenligningen med andre, ønsket om å komme på forsiden og ønsket om å være noen; bli anerkjent og respektert.

Høsten oktober 2020 orket hun ikke jaget mer. I en episode i podkasten hennes Forbrukerpodden åpnet hun seg opp om sammenligningen og jaget. Alt hun mistet nattesøvn av.

– Jeg delte veldig ærlig rundt hva jeg hadde lært de to første årene, og har aldri fått så mange tilbakemeldinger. Lytterne reagerte positivt på at jeg viste meg som menneskelig. Jeg hadde et ønske om å fremstå som en økonomiekspert med troverdighet. Jeg trodde ikke jeg kunne dele de dårlige valgene jeg hadde tatt. Jeg tenkte at de ikke kom til å ha tillit til meg.

Grønseth kaller eksponeringen av sin egen sårbarhet for vendepunktet.

– Jeg orket ikke å sitte inne med frykten og sårbarheten. Nå opplever jeg å ha funnet en enda større trygghet, og en enda tydeligere stemme. Nå er jeg kun opptatt av å dele gode råd, og se hva kan mine prinsipper bety for andre.

Rikere enn du tror

Som hennes nye bok forteller: Du er rikere enn du tror. Mulig det kan oppsummeres som en gradvis erkjennelse i Grønseths eget liv?

– Jeg har ikke alltid tenkt at jeg er rik nok, og jeg er ikke sikker på når det gikk opp for meg. Jeg vet at jeg stadig må bruke prinsippene mine og stadig øve meg på takknemlighet.

– Det er som en muskel. Øve og tenke over hva er det jeg faktisk har for å forstå det, sier hun.

Forbrukerfrue Kjersti Grønseth.

Det er i Gud hun «lander» hver gang, tross det ukjente og ubegripelige livet innebærer.

– Jeg er rastløs, har mange bekymringer og spørsmål, og ting jeg frykter. Men å komme tilbake, finne roen i en stille tid, å kjenne at Gud er nær, vite at man ikke trenger svar på alle spørsmål – da tenker jeg på Vestens største kirkelærer, Augustin.

«Gud, du har skapt oss til deg og vårt hjerte er urolig inntil det finner sin hvile i deg», refererer Grønseth.

– Jeg setter Gud først i mitt liv. Da ser jeg hvor rik jeg er, og troen kommer til uttrykk gjennom at jeg ønsker å gjøre en forskjell for andre mennesker. Jeg kan kanskje ikke fatte eller begripe det som er på andre siden av dette livet, men i det nære finner jeg Gud. Der lander jeg alltid.

---

4 raske

  • Gud er: God
  • Jeg klarer meg ikke uten: familien min, generelt folk
  • På gravsteinen min skal det stå: Til vi sees igjen
  • Boka alle må lese: Er det lov å si sin egen bok Rikere enn du tror?

---