BANEBRYTER: Megan Rohrer vil være en biskop som baner vei for andre transkjønnede. – Men det som er interessant, er at dette er en jobb som stort sett gjør seg selv, bare ved at jeg eksisterer, sier Rohrer.
Sondre Bjørdal
En utenkelig biskop
En julidag i 2018 satt Megan Rohrer på scenen foran Vestfronten av Nidarosdomen. Olavsfestdagene hadde «kropp» som tema, og Rohrer samtalte med den muslimske feministen Seyran Ates. Hva som ble sagt, er ikke så nøye. Det som er langt viktigere, er at Adresseavisen, i en liten bildetekst, kom i skade for å skrive at Rohrer var biskop i San Francisco.
– På vei hjem, et sted over Atlanteren, forstod jeg hvor fantastisk det var: Tenk at noen i Norge kunne se for seg at en transkjønnet person var biskop. Så tenkte jeg: Hvorfor har ikke jeg tenkt at det er mulig?
Historien kunne begynt mange andre steder: Med at en jevnaldrende sladret om at Megan var homoseksuell, noe som førte til utestengelse fra ungdomsgruppa i den lutherske kirken i Sioux Falls, i Sør-Dakota. Eller med at medstudenter kastet viet vann etter Megan på begynnelsen av teologistudiene, for å fri dem fra det onde. Eller med at gutter på studiet truet med voldtekt, fordi det skulle gjøre Megan heteroseksuell.
Bestill abonnement her
KJØP
