Bønn og arbeid

Kjetil Vestel Haga har aldri vært redd for å rive ned noe gammelt for å bygge noe nytt. Det vil han heller ikke være som generalsekretær i Normisjon.

Min tro

Det finnes tydelige spor etter Kjetil Vestel Haga på området til Bibelskolen i Grimstad (BiG). Han kan riktignok ikke ta æren for skolens naturskjønne omgivelser, men ved å bytte ut noen gamle, små vinduer, har han sørget for at elevene får nyte panoramautsikt mot Skagerrak fra matsalen. Fra skolens inngangsparti kan man se ned på Normisjonshallen, som ble fullført i 2015 og Norkirken Grimstads nye kirkebygg som åpnet i fjor – prosjekter Vestel Haga har vært en visjonær pådriver for.

1. oktober forlater han jobben som bibelskolerektor på BiG for å bli ny generalsekretær i misjonsorganisasjonen Normisjon.

– Det er vemodig å avslutte kapitlet på BiG. Samtidig trekkes jeg mer og mer mot det nye jeg er på vei til, sier han.

Bønn og arbeid

Han kan fremdeles bevege seg gjennom korridorene på bibelskolen og tenke at han neppe får jobbe på en så flott plass igjen, både med tanke på beliggenhet, lokaler og det meningsfulle arbeidet. Over 1.000 elever har gått ut av bibelskolen gjennom Vestel Hagas periode som rektor.

– Den som får overta etter meg er heldig, sier han.

– Tenker du at du har lagt godt til rette for den som skal overta?

– Jeg har fått til mye fordi mange gode medarbeidere har trådd skikkelig til. Som leder er jeg flink til å sette retning og få med meg folk. Da er det utrolig hva som kan skje, i kombinasjon med at man ber først og arbeider hardt etterpå, sier Vestel Haga.

---

Kjetil Vestel Haga

  • 50 år.
    Bor i Grimstad.
    Gift med Kristin Øfsdahl Haga. Foreldre til Simen (25) og Helene (21).
    Ny generalsekretær i Normisjon fra 1. oktober.
    Har vært rektor på Bibelskolen i Grimstad siden 2011.

---

Bønn og arbeid, eller Ora et labora, som det heter på latin. Det har blitt en viktig rytme i den ferske generalsekretærens liv. Han kaller det en «evangelisk rekkefølge», hvor han starter hver dag med å legge alle ting fremfor Gud i bønn. Deretter bruker han evnene sine gjennom arbeidsdagen, evner han tror Gud har gitt ham.

– Jeg vil veldig mye, og har en hang til å løpe foran Gud istedenfor å følge etter. Derfor har bønnen blitt den viktigste trospraksisen min, sier han.

Guds inngripen

Det var i 2005 at denne rytmen fikk særlig betydning for Vestel Haga. Fra å leve et liv han behersket godt som lærer på Bibelskolen i Grimstad, flyttet han til Ecuador med familien for å bygge opp en bibelskole for Normisjon. Både språk og kultur var ukjent, noe han ble særlig oppmerksom på etter en måned, da en liten gutt begynte å snakke til han i trappa på et kjøpesenter. Vestel Haga forstod ikke et eneste ord.

– Da tenkte jeg: Kjære Gud, hva har du gjort? Du har tatt oss ut av en sammenheng vi fungerte godt i, og plassert oss i Ecuador hvor jeg ikke engang skjønner hva denne lille gutten sier, forteller han.

Det var da Vestel Haga for alvor begynte å be. Be for arbeidet og for at studenter og medarbeidere skulle komme. Så begynte bibelskolen å vokse.

– Vi snakket ikke godt spansk selv, men Gud sendte nær sagt medarbeidere til oss som kunne det.

– Du sier at Gud «nær sagt» sendte. Synes du det er vanskelig å slå fast at det var Gud som sendte noen?

– Jeg har nok et gudsbilde hvor jeg ikke tror Gud bare fikser opp i alt. Samtidig tror jeg på en Gud som faktisk leder og bruker mennesker. Så sånn sett kan jeg godt si at Gud la til rette og sendte noen til tjenesten vår, sier han.

Han er imidlertid ikke så opptatt av å skille mellom Guds inngripen og tilsynelatende naturlige hendelser. Hvis Gud har skapt menneskelivets grunnleggende forutsetninger, gir det mening å se en sammenheng mellom Guds og menneskers handlinger, mener han.

Jeg har nok et gudsbilde hvor jeg ikke tror Gud bare fikser opp i alt. Samtidig tror jeg på en Gud som faktisk leder og bruker mennesker

—   Kjetil Vestel Haga

Bedehus uten begrensning

Med en mor fra Bærum og en far fra Sørlandet, vokste Kjetil Vestel Haga opp med en kombinasjon av kulturkristendom og pietisme. Det pietistiske innslaget kom fra det kristne miljøet i Mandal, hvor familien flyttet da han var fem år gammel.

– Jeg fikk oppleve livsgleden og det gode fra bedehuset, men uten begrensningene andre kunne oppleve. Derfor fikk jeg heller ikke behov for å gjøre opprør, slik som noen av vennene mine gjorde, sier han.

Mange på hans alder forholdt seg til tydelige regler, slik som alkohol- og kinoforbud. Hans egne foreldre var mer avslappet. I den grad han ble advart mot slikt, fulgte det alltid med en god begrunnelse.

– Hvis man blir pålagt regler uten gode begrunnelser, blir reglene vanskelige å forholde seg til på sikt. Min far hadde sett alle filmene på kino selv, så hvis han advarte meg mot noen av dem kunne han forklare hvorfor.

Faren hans kom til tro i voksen alder og ble en aktiv kristen, noe som fikk stor betydning for sønnen. Da han kom hjem fra ungdomsmøter på bedehuset i tenårene, spurte faren alltid hva andakten hadde handlet om.

– Han spurte ikke for å kontrollere, men fordi han var vitebegjærlig. Det gjorde at jeg skjerpet meg og fulgte på møtene. Jeg tror det skapte interessen min for teologi.

Vestel Haga ble godt plantet på bedehuset og i det kristne skolelaget. Etter hvert stakk han seg mer fram, fikk lederansvar og muligheter til å holde andakter. Fundamentet for troen hans ble imidlertid lagt da han flyttet til Oslo og ble elev på bibelskolen i Staffeldtsgate.

Gullet i luthersk lære

Som lærer og rektor har Kjetil Vestel Haga blitt opptatt av å gi videre «en tro man kan leve og dø på». En slik tro fant han selv som bibelskoleelev på slutten av 80-tallet. Her ble det undervist om det Vestel Haga kaller for «gullet i den evangelisk lutherske tro».

Han trekker fram Martin Luthers lære om at en troende kristen er «samtidig synder og rettferdig», altså at man både er rettferdiggjort ved troen på Kristus og en synder.

– Sjelesørgerisk betyr dette mye når livet går i mot. Når folk faller og livet går i stykker, er ikke det uventet, siden vi har denne doble naturen i oss, sier Vestel Haga.

I mange samtaler med unge, idealistiske mennesker som opplever at de ikke mestrer kristenlivet, har det blitt viktig for han å presentere den lutherske rettferdiggjørelseslæren.

– Til disse er det godt å kunne si at vi er frelst av nåde ved tro, og ikke av våre egne gjerninger. At folk griper evangeliet og forstår hva Jesus har gjort for dem, det er det største jeg kan oppleve, sier Vestel Haga.

Kallsopplevelse

Det var i timene til rektor Svein Granerud på bibelskolen i Staffeldtsgate at Vestel Haga selv «grep evangeliet». På bibelskolen ble også kursen for yrkeslivet hans satt.

I en av timene åpnet han den gamle Bibelen sin fra tenårene, som på denne tiden kun ble brukt som reservebibel. Her fant han en lapp som ble skrevet da han var 17 år gammel, da evangeliseringsbåten Elida hadde bryggemøter langs sørlandskysten. En i mannskapet kom bort til 17-åringen med et voldsomt budskap:

«Se, jeg setter deg i dag over folk og riker til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og knuse, til å bygge og plante.»

Strengt tatt var dette Guds ord til profeten Jeremia i Det gamle testamentet, og ikke til den unge Kjetil Vestel Haga. Men da ordene dukket opp på lappen i bibelskoletimen noen år senere, bestemte han seg for å satse på en fulltidstjeneste som bibellærer eller prest.

– Var det rett og slett en kallsopplevelse?

– Ja, det opplevdes som et kall. I ettertid tenker jeg det var Guds håndslag til meg som kom på et avgjørende punkt i livet, sier Vestel Haga.

Gudsbilder

Det høres brutalt ut å være kalt av Gud til å «rykke opp og rive ned». Når 50-åringen ser tilbake, tror han det har fulgt han mer enn han har vært klar over. Han har aldri vært redd for å stille kritiske spørsmål og har alltid motivert elevene sine til å gjøre det samme. Han har heller aldri hatt noe imot å rive ned noe gammelt for å bygge noe nytt.

– Jeg har ikke revet ned så mange mennesker, men kanskje en del tankebygninger. Det med gudsbilde har blitt viktig for meg, sier han.

– Er det noen gudsbilder som har vært viktige for deg å rive ned?

– Jeg tror man trenger å justere gudsbildet sitt hele livet. Men de siste årene har jeg nok i stor grad vært med på å rive ned det gudsbildet som Helge Simonnes omtaler som «fikserguden» i boken «En Gud for de mange».

Hva er da så en fiksergud? Det er den guden som gjør seg gjeldende hvis du mister telefonen i do, ber til Gud, oppdager at telefonen virker og deretter takker Gud for miraklet, forteller Vestel Haga. På den måten blir Gud et enkelt svar på behovet moderne mennesker har for raske svar og løsninger, mener han.

– Jeg kjenner ikke igjen dette fra Bibelen, som derimot er tydelig på at man som kristen vil oppleve vanskeligheter. Det har vært viktig for meg å formidle, sier han.

Høyt bibelsyn

Etter Bibelskolen i Staffeldtsgate, fullførte han presteutdannelse ved MF Vitenskapelig høyskole og arbeidet som ungdomssekretær i Indremisjonsselskapet. Han ble lærer på Bibelskolen i Grimstad i 1999 og har arbeidet der siden, med unntak av fire år som misjonær i Ecuador og vel et år som forsamlingsleder i Grimstad Normisjon.

Troen hans har blitt mer nyansert med årene. Vestel Haga tror ikke lenger at alt kan deles inn i tydelige kategorier som rett og galt, sort og hvitt, slik han tenkte som ung. Samtidig har noe blitt enda mer klart for han: At Jesus er veien, sannheten og livet, og at Bibelen er fundamentet for troen.

– Andre har gått motsatt vei, og landet på at Jesus er en av flere veier. Hva tenker du om det?

– Jeg kan bare snakke for meg selv, men når jeg leser Bibelen er den tydelig i mange saker, særlig i viktige saker. Apostlenes gjerninger sier at «det ikke er gitt noe annet navn vi kan bli frelst ved». Det går ikke an å si det mer klart, sier Vestel Haga, som legger til at han har et høyt bibelsyn.

– Det finnes to ytterligheter når det gjelder bibelsyn. Det ene er fundamentalisme, hvor man leser Bibelen bokstavelig. Det andre er å regne Bibelen som en vanlig bok. Det vanskeligste prosjektet er å være mellom disse. Da trenger man faget teologi for å fortolke og for å legge en bro mellom vår tid og tiden da den ble skrevet, sier han.

---

4 raske

  • Gud er: Trofast
  • Klarer meg ikke uten: Familien min
  • På gravsteinen min skal det stå: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.»
  • Boka alle må lese: Bibelen

---

Reiser på turne

Det første han skal gjøre som generalsekretær, er å ta med seg ledelsen på turné for å besøke fotfolket i ulike deler av Normisjon.

– Før vi skal lage en strategi for Normisjon, vil vi ha tilbakemeldinger fra folket. Vi vil spørre dem hvordan vi kan koble det internasjonale arbeidet vårt med arbeidet her hjemme, hvordan vi bedre kan utnytte skolevirksomheten vår og hvordan vi kan bygge nye menighetsfellesskap. På disse områdene har vi potensial til å jobbe bedre, sier Vestel Haga.

Normisjon har tradisjonelt vært en misjonsorganisasjon tilknyttet Den norske kirke (DNK), og har derfor aldri vært et eget trossamfunn. Møter på bedehuset ble regnet som et supplement til gudstjenester i DNK. Fra 90-tallet og frem til i dag har det blitt etablert mange menigheter i Normisjon med egne gudstjenester og en helhetlig kirketenkning. I Agder har Normisjon opprettet et eget trossamfunn.

– Ser du for deg at Normisjon sentralt også vil danne et trossamfunn?

– I Normisjon har vi 40 menigheter og det blir flere. Hva skal vi gjøre med disse? Om svaret blir å opprette et trossamfunn eller ikke, så trenger vi uansett en kirketekning hvor vi tar ansvar for menighetene våre, sier Vestel Haga, som selv er pådriver av å starte flere menigheter.

Det vil fremdeles være naturlig å samarbeide med DNK, men Vestel Haga legger ikke skjul på at de læremessige forskjellene gjør samarbeidet utfordrende flere steder.

– Hva er de dypeste skillelinjene?

– Det handler om hvordan vi leser Bibelen og hvordan vi forholder oss til sentrale bibeltekster, sier han.

Må ta valg

Kjetil Vestel Haga vet ennå ikke hva det betyr i praksis, men han kommer trolig til å fortsette arbeidet med «å rykke opp og rive ned» og «bygge og plante» når han blir generalsekretær.

– Overført til strategisk tenking, så handler dette om å gjøre valg. Mange virksomheter blir stående fast fordi man starter nye prosjekter, uten at man klarer å velge bort noe. Jeg tror jeg skal bære med meg det verset og spørre: Hva skal vi slutte å gjøre? Hva skal Normisjon bli kjent for nå? Her må vi helt sikkert rive ned og bygge opp andre ting.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro