Da Gud føltes langt borte, ba Lisa Børud om et tegn.

Hun opplever at Gud har satt henne i den kommersielle pop-verdenen for å være et lys. – Det har jeg fått bekreftet av at det er så mange ting jeg har fått i fanget. Jeg tror Gud åpner opp nye dører, sier Børud.

Min tro

Lisa Børud står på scenen i en fotsid lilla kjole på Fornebu arena. Hun synger en kristen sang som farfaren hennes skrev for mange år siden, og som hun har sunget uendelig mange ganger på scener rundt omkring i Norge.

Nå har hun valgt å synge den på Stjernekamp, NRKs populære program der norske artister kjemper om å bli nasjonens ultimate entertainer.

Men denne kvelden bærer ikke stemmen. Hun kommer ikke helt opp på tonene, har ikke pust til å synge linjene helt ut.

Dommerne er heller ikke så begeistret. De påpeker at dette kanskje ikke er en sang som «når frem til alle».

«Dette går ikke veien vår, Gud», tenker hun der hun står og kjenner at kroppen ikke strekker til. Men hun ber om at budskapet i sangen skal nå frem til folk likevel.

Etterpå sitter hun igjen med en tung følelse.

– Mest fordi stemmen var så tung den dagen. Det hadde ikke gjort noe å få dårlige tilbakemeldinger hvis jeg følte jeg hadde gjort mitt beste. Men det fikk jeg ikke til. Det skulle være en hjertefølt sang som viste hvem jeg var, men så ble det bare veldig strevsomt og kavete.

Gir ut ny musikk

Det er nesten på dagen to år siden Stjernekamp-opptredenen. Lisa Børud sitter på en barkrakk ved et høyt bord i Filadelfiakirken i Oslos kafé, Barratt.

Hun har på seg en høyhalset Ullvang-genser, og ser litt trøtt ut. Senhøsten har slått innover Oslo.

Overraskende nok for dem som har sett henne danse, er Lisa Børud faktisk ganske sjenert.

Hun snakker ikke så mye om tiden som barnestjerne. Nå er hun først og fremst seg selv, Lisa.

Ikke «Lisabørud» – uttalt i ett ord – slik hun hørte det ble hvisket da hun gikk forbi noen i korridorene på Dahlske videregående skole.

For tiden prøver hun å venne seg til å være sin egen sjef, og ikke lenger måtte stå opp for å gå på skolen. Nå må hun komme seg opp om morgenen selv.

– Men heldigvis har jeg en forlovede som tvinger meg opp, så jeg får startet dagen og gjort det jeg vil.

November og desember blir travle måneder, med omlag 50 konserter over hele landet. Dette er andre året Børud er med på juleturneen Stille natt Hellige natt, som er for veteran å regne i juleturnébransjen i Norge.

På nyåret, gir hun ut ny musikk for første gang på mange år, på musikkgiganten Universal. Hun vil ikke si så mye om musikken, annet enn at den blir «dansbar», «positivt ladet», og at «Jesus ikke blir tredd ned over hodet på folk».

---

Lisa Børud

  • 23 år gammel.
  • Tidligere barnestjerne. Gir ut ny musikk for første gang på mange år i 2020.
  • Har utgitt åtte albumer i perioden 2001-2010, som solgte i til sammen 120.000 eksemplarer.
  • Utdannet danser ved Bårdar-akademiet i Oslo.
  • Kom på fjerdeplass i NRK-programmet Stjernekamp i 2017.
  • Forlovet med Chris-Michael Gustavsen.

---

Jeg har aldri bygget livet mitt på sangen. Det er bygget på identiteten i Jesus, i troen, i venner og i familien

—   Lisa Børud

– Kristne må tørre å snakke om det som er vanskelig

Den seneste måneden har det rast en debatt rundt filmen Disco i frikirkelige miljøer i Norge, også i Filadelfia. Filmen handler om en ung kvinne, Miriam, som er et stort disco-talent, men som sliter med prestasjonsangst og psykiske lidelser. Menigheten «Friheten», som Miriam er lovsangsleder i, blir portrettert som prestasjonsrettet, kald og overflatisk.

– Hvis det er én lovsangsleder i Norge som har vært like mye eksponert på en scene som Miriam, må det vel være deg...

– Det jeg fikk ut av den filmen var vel at det er viktig at vi som kristne tar vare på de rundt oss. Men jeg opplever ikke at det er slik i Filadelfia, og har aldri opplevd det.

Børud sier det var ubehagelig å se Disco.

– Det er viktig å ta de historiene på alvor. Men det er dumt hvis utenforstående tenker at alle kristne er sånn, alltid. Det skjer dumme ting overalt, for vi er mennesker. Men det blir feil å ta enkelte avhopperes historier og slå dem sammen og gi folk inntrykk av at det alltid er sånn.

En bevisst tro som tenåring

Børud skiller tydelig når hun snakker om troen sin: Det er troen til lille Lisa, som sang og var glad, og den bevisste troen – valget hun tok som tenåring.

Da hun var tretten år, bestemte hun seg for å la seg døpe i kirken familien gikk i i Arendal. Der og da følte hun ikke så mye.

Men da hun begynte på videregående, ble hun mer og mer klar over hva hun trodde på.

Børud la opp som barnestjerne som 16-åring. Etter stemmeskiftet holdt ikke stemmen like godt som tidligere. Det var tungt å synge, og publikum ble yngre og yngre. I tillegg ble pappa Thomas Børud, som har vært kronisk syk så lenge hun kan huske, dårligere.

Det var rett og slett ikke gøy lenger.

Men livet hennes raste ikke sammen.

– Jeg har aldri bygget livet mitt på sangen. Det er bygget på identiteten i Jesus, i troen, i venner og i familien. Jeg trengte rett og slett en pause, og det var frigjørende å begynne på dans og gjøre noe jeg følte jeg mestret.

Børud forteller om en del bevisste valg hun tok på den tiden. Om ikke å drikke alkohol, for eksempel, men likevel være med vennene sine på fest.

– Jeg ville være et lys for vennene mine. Og senere, når jeg fikk Instagram og mange følgere, har jeg blitt mer bevisst på å være et forbilde, på å tenke på hvordan jeg oppfører meg. Ikke sånn at jeg skal legge på en fasade, for det blir feil. Men jeg er klar over at jeg er synlig, sier hun.

Forlovet

For litt over ett år siden møtte hun Chris-Michael Gustavsen i det rommet vi nå sitter i, på en konferanse i menigheten.

Han likte Lisa bedre enn «Lisabørud».

De skal gifte seg til sommeren.

Gustavsen er ungdomspastor i Filadelfia, der Børud er med i lovsangsteamet.

– Så dere blir et superpar i Kristen-Norge, nå?

– Vi backer hverandre, men jobbene våre er veldig forskjellige.

Men troen er viktig i forholdet deres, forteller hun.

Det første de gjorde da de ble sammen, var å be. De leser i Bibelen sammen hver dag.

– Vi bygger forholdet på verdiene våre. På bønn, på å gå i kirken, på å vente med sex, på å ha kristne venner, kristne vennepar.

Børud beskriver den tidlige datingen deres som «intensjonell».

– Vi gikk gjennom veldig mange spørsmål. På et tidspunkt så blir det et valg man må ta. Men jeg har ikke vært bekymret eller redd for om det er riktig eller ikke, for vi er såpass like og har samme verdier.

Hun tegner opp en pyramide i luften.

– I bunnen er det like verdier, det er viktigst. Så kommer valget man har tatt, det er nummer to. Og så er følelser nummer tre. Følelser kommer og går, sier hun.

Opplever Den hellige ånd

Filadelfiakirkens kafé Barratt summer av folk denne formiddagen.

Denne kirken betyr mye for Børud.

For tre, fire år siden hadde hun sin første sterke opplevelse med Den hellige ånd her.

– Det var rett der inne, sier hun, og peker mot kirkerommet.

Hun hadde vært langt nede en stund, og ba til Gud om at han skulle gi henne et tegn. Så opplevde hun at armene hennes beveget seg av seg selv, opp til hjertet.

– «Jeg er her inne», sa Gud. Jeg gjør egentlig ikke så mye ut av meg på slike møter, men etter det ble jeg ført fra side til side i lokalet. Det var en kraft som bar eller styrte meg; jeg gikk ikke selv.

– Var det skremmende?

– Nei, det var bare fint, egentlig.

Trygg i troen

Hun kan ikke huske at hun stilte noen spørsmål ved troen som liten. Men så kommer hun på at farfaren har skrevet en sang om den spørrende, lille Lisa.

Hun ramser nølende opp teksten på låten «Mamman min». Det høres ut som når andre ramser opp fasttelefonnummeret til gamle barndomsvenner.

– «Mamman min, det er noe jeg lurer på som jeg ikke skjønner», åh, hvordan var teksten da?

Hun nynner litt.

– Jo, «Gud har sagt at Jesus bor i hjertet mitt» (...)

Hun tar hendene mot hjertet.

– Men også i himmelen.

Hun peker opp mot Filadelfiakirkens tak.

Barnesangbevegelsene går på automatikk. Det ser ut som hun ikke merker at hun gjør dem engang.

– Altså, den teksten må jo ha kommet fra et sted, siden farfar skrev den, sier hun så, og ler.

– Men helt ærlig, så har jeg aldri tvilt på Jesus. Jeg er mer en type som har tenkt at «dette er sånn det er, og dette tror jeg på».

– Og det har alltid føltes trygt?

– Ja. Egentlig, ja. Men jeg har ikke alltid vært så bevisst som jeg er nå. Ikke sånn at jeg har vært på tur og gjort masse rart, altså, men jeg har ikke vært så bevisst på at det er dette jeg bygger livet mitt på.

– Du er ikke en veldig tvilende person?

– Jeg kan tvile på mye i verden, og være usikker på meg selv, men aldri på evangeliet. Hvem Jesus er, det er grunnvollen i alt.

Jeg kan tvile på mye i verden, og være usikker på meg selv, men aldri på evangeliet. Hvem Jesus er, det er grunnvollen i alt.

—   Lisa Børud

Med Jesus som identitet

«Lost», er det første ordet Børud kommer på når hun blir spurt om hvem hun hadde vært uten troen.

– Jeg hadde sikkert lurt på hva meningen med livet var: Vært masse redd og usikker. Jeg hadde nok ikke satset på musikken, det ville ha vært altfor skummelt og vanskelig.

Jesus betyr trygghet for Børud. Hun er ofte usikker på seg selv, men ikke på troen.

– Når du har Jesus som identitet kommer det ikke an på om du gjør det bra når du synger, eller hvordan du ser ut. Ingenting raser sammen.

Så er det ikke sånn at jeg ikke blir påvirket av prestasjonspress og fasade og alt det der, men det er ikke det viktigste i livet.

– Faren din har vært kronisk syk så lenge du har levd. Hvordan har det påvirket troen din?

– Vi har alltid hatt håpet. Mamma har vært flink til å si sannheter hver dag.

– Hva betyr det?

– Bibelord, som at «den som ingen krefter har gir han stor styrke», og at «med dine sår har vi fått legedom». Det er sannheter å holde fast på. Av og til lurer jeg jo på hvorfor Gud ikke bare kan fikse dette her. Men Gud har en timing som vi ikke kan styre. Han har aldri lovet oss et liv uten vanskeligheter, men han har lovet oss at han skal være med oss i dem.

Tror på ledelse

Børud tror på en Gud som kaller og leder mennesker, litt som hun ble ledet rundt i Filadelfiakirken den dagen for noen år siden.

– Jeg opplever at han har satt meg i den kommersielle pop-verdenen for å være et lys. Det har jeg fått bekreftet av at det er så mange ting jeg har fått i fanget. Som Stjernekamp, for eksempel. Jeg har ikke strebet etter de tingene i det hele tatt, de har bare kommet til meg. Jeg tror Gud åpner opp nye dører og tanker og drømmer.

Etter at hun sluttet som barnestjerne, tenkte Børud at artistlivet ikke var noe for henne. Fokuset var feil, og hun mente det ville være vanskelig å kombinere troen med en karriere. Da ville hun heller bli danser, å holde seg mer i bakgrunnen.

Men så kom det en telefon fra NRKs castingteam til Stjernekamp.

– Innstillingen min var at jeg bare utfordre meg selv. Så kom evangeliseringstanken etter hvert. Jeg har lyst til å være et lys, og jeg har større mulighet til det som artist.

Nå ønsker hun å formidle verdiene sine gjennom musikken.

– Men jeg vil gjøre det uten å nevne navnet Jesus hele tiden. Jeg vil være tydelig, men også smart.

LES MER:

• Lisa Børud forlovet – med Filadelfia-pastor

«Bedre springbrett enn kristne musikkmiljøer, skal unge og håpefulle artistspirer lete lenge etter»

Kristen barnestjerne ble ekstrem-rocker

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Min tro