– Miljøengasjementet vi ser blant unge i dag, er en massebevegelse på samme måte som haugianerne var, sier Gaute Eiterjord.
Når Natur og Ungdom skal skolere sine medlemmer i sivil ulydighet, står haugianerne på timeplanen. De var nemlig den første bevegelsen i Norge som brukte denne aksjonsformen som virkemiddel.
Haugianerne reiste rundt i landet og holdt prekener i ei tid der det bare var prester som hadde lov til å samle mennesker for å forkynne den kristne tro. Natur og Ungdom lenker seg fast i anleggsmaskiner for å stoppe gruveutbygginger. Det finnes likevel flere fellestrekk mellom miljøbevegelsen og religiøse bevegelser.
– Hadde vi vært noen hundre år tilbake, hadde sannsynligvis Greta Thunberg blitt kanonisert, sier Eiterjord og flirer.
Forrige uke tok Eiterjord imot Fritt ords pris på vegne av Natur og Ungdom, der han er leder. Prisen fikk organisasjonen sammen med nettopp den svenske miljøaktivisten, som er blitt verdenskjent for sin skolestreik for klimaet.
– Hun er en Jeanne d'Arc-aktig skikkelse, mener Eiterjord.
Nå håper han å være med på noe historisk.
– Mitt langsiktige mål er å bidra til at dette engasjementet blir et vendepunkt i menneskehistorien, hvor vi går fra å ødelegge klimaet til å ta vare på det. Jeg har lyst til å være del av en bevegelse som gjør 2019 til året da vi snudde.
---
Gaute Eiterjord
- Født 1995
- Oppvokst i Stavanger, bor i Oslo
- Leder av Natur og Ungdom siden 2018
- Natur og Ungdom fikk forrige uke Fritt ords pris sammen med den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg. Fredag arrangerer de nye skolestreiker over hele landet.
---
Håp eller ikke håp
Mulig det er tilfeldig at den unge miljøaktivisten er kledd i grønn jakke, grønn genser og har en grønn Fjällreven-sekk slengt over skuldra. 23-åringen beklager at han er litt sein idet han kommer andpusten inn i kafeen, som har sykler på veggene og et selvbetjent verksted der du kan smøre pedaler og stramme slappe kjeder bakerst i lokalet. Kanskje tilfeldig det også, siden kafeen kun ligger et titalls meter unna Natur og Ungdoms kontorer i Torggata i Oslo, men likevel symbolsk nok for en som jobber for et grønnere samfunn.
– Journalister og andre spør meg ofte: Tror du det vil gå bra?
Gaute Eiterjord framfører spørsmålet med et påtatt alvor i stemmen.
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for hvis du ser på dagens politikk, så har jeg ikke noe håp. Den forteller meg at det kommer til å gå skikkelig dårlig. Min generasjon vil oppleve helt katastrofale klimaendringer. Mange arter vil bli utrydda.
Det er et drøyt år siden han ble valgt som leder i Natur og Ungdom. Siden i høst har mye handla om skolestreik. Og selv om det er lett å bli motløs av at politikerne ikke hører på ham, blir Eiterjord full av håp når han ser at 40.000 ungdommer over hele landet skulker skolen for å streike for klimaet.
– Voksne sier at de er glade i ungene sine, men etterlater en klode som er ødelagt. Det er dobbeltmoralsk. Og det er det på tide å ta et oppgjør med, sier Eiterjord.
Boller og Jesus
Urettferdighet har alltid opprørt ham. Han var typen som alltid var veldig engasjert under innsamlingsaksjoner på skolen, og som 14-åring kanaliserte han engasjementet inn i et medlemskap i Natur og Ungdom.
– Miljøproblemene har blitt skapt av de som er eldre enn meg, men vi kommer til å arve dem. Det er urettferdig at de som har kommet før oss, har brukt naturressurser vi ikke får muligheten til å bruke. Det er også urettferdig overfor de som bor i fattige land, som betaler prisen for at vi har forurensa masse, sier Eiterjord.
For ham handler dette om de kristne verdiene han har med seg hjemmefra: At vi må hjelpe hverandre og vise solidaritet.
– For å snakke Vårt Land-språk: Nestekjærlighet har alltid vært veldig viktig for meg, sier Eiterjord.
Fram til han var rundt 15, så han på seg sjøl som kristen. Han kommer fra en kristen familie, og har vært vant til å gå mye i kirka. Eiterjord var med i menighetsklubb etter skolen, hvor de så film, spiste boller og lærte om Jesus.
Det var ikke noe konkret som skjedde, annet enn at kristendommen etter hvert ble noe litt fjernt. Men når livet blir vanskelig, kan han fortsatt finne trøst i å synge salmer.
– Jeg liker veldig godt å være i kirka. I en gudstjeneste får du et øyeblikk til å koble av for å høre på en salme og tenke over hva den sier. Det får jeg mye ut av, selv om jeg ikke er religiøs lenger, sier Eiterjord.
Etter hvert fant han ut at han ikke trenger religion for å finne mening i livet.
– Jeg syns ikke kristendommen ga meg gode nok svar, sier Eiterjord.
Moralisme kan være effektivt virkemiddel for å få folk til å endre atferd.
Økologisk sorg
Det er nok av store spørsmål å bale med når du jobber med klimakrisa: Kommer dette til å gå bra? Har jeg egentlig håp? Hvorfor gidder jeg å holde på med dette hvis det viser seg å være fåfengt?
– Jeg føler at jeg har funnet svar på de spørsmåla. Det er ikke så lett å vite om svarene er gode, men jeg har i hvert fall slått meg til ro med de svarene jeg har, sier Eiterjord.
Han har kommet fram til at det ikke spiller noen rolle hva han tror om framtida. Han må gjøre noe uansett.
– Uavhengig av om du er optimist eller ikke, så må du handle som om du er det. For du har ikke noe valg. Det er irrelevant om du tror det kommer til å gå bra eller ikke. Du må gjøre det du kan.
Det hender likevel at han blir tung til sinns. Som i fjor sommer, da det var varmerekord etter varmerekord. Da kom tankene: Blir det sånn hver eneste sommer framover, at bøndene må slakte dyra sine fordi de ikke har nok fôr?
Rundt ham snakker folk om at de opplever en økologisk sorg – en sorg over at naturen forsvinner.
– Det er litt rart at miljøspørsmålet blir en debatt der vi diskuterer om vi tror det kommer til å gå bra eller ikke. I andre politiske spørsmål bare fikser vi det.
Drastisk virkemiddel
I februar 2016 ble Gaute Eiterjord arrestert for første gang i sitt liv. I tre uker hadde rundt hundre aksjonister fra Natur og Ungdom lenka seg fast i anleggsmaskinene på Engebøfjellet i Sogn og Fjordane for å stoppe gruveselskapet Nordic Mining fra å deponere gruveslam i Førdefjorden.
På forhånd hadde de trent på akkurat dette – på hvor du bør gjemme nøkkelen til hengelåsen og på å la kroppen bli så slapp som en geleklump så du blir tung og det trengs flere politifolk for å bære deg bort. Men øving er én ting, det er noe annet å bli arrestert på ordentlig.
– Det er da du innser hvor stort valg du har tatt, sier Eiterjord.
For ham var det en plikt å prøve å stanse prosjektet, selv om han innrømmer at det er drastisk å bruke sivil ulydighet som virkemiddel.
– Når politikere kan vedta sånne naturødeleggelser, så er det noe feil med systemet. Da må vi jobbe utenfor systemet for å prøve å stanse det. Selv om det er et lovlig fatta vedtak, så betyr ikke det at det er rett. Det et er større overtramp å ødelegge fjorden enn det er å lenke seg fast til noen maskiner, mener Eiterjord.
Aksjonistene bodde tre uker i den lille bygda Vevring, og kom tett på de lokale. De fikk steder å bo og suppe med fisk fra fjorden, mens lokalbefolkninga kjørte dem opp på fjellet for å aksjonere og henta dem på politistasjonen da de ble arrestert. Eiterjord beskriver aksjonen som å leve i ei boble.
– Der og da er alt veldig meningsfullt. Alt handler om den neste aksjonen du gjennomfører og hvor lenge du klarer å stanse de maskinene.
4 raske
Gud er:
Jeg tror ikke på Gud, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på spørsmålet. Men det som ville tilsvare en gud for meg, er at jeg har tro på det gode i mennesket.
Jeg klarer meg ikke uten:
Podkaster.
På min gravstein skal det stå:
Et nynorsk-sitat. Fra Ivar Aasen, det hadde vært kult, eller Arne Garborg.
Boka alle må lese:
De beste intensjoner - oljelandet i klimakampen av Anne Karin Sæther. Hvis du skal skjønne hvorfor klimapolitikken i Norge har vært så dårlig de siste ti åra, så bør du lese den boka.
Betalt med glede
Etter tre uker bestemte aksjonistene seg for å avslutte. Gruveprosjektet har ennå ikke blitt realisert.
– Vi følte oss veldig mektige, sier Eiterjord.
– Vi var mektigere enn politikerne, gruveselskapet, og politiet som kom for å fjerne oss, fordi vi hele tida kunne sende opp aksjonister som stansa arbeidet.
Nå henger dommen – et forelegg på 11.000 kroner – på veggen på kontoret hans som en hedersbetegnelse.
– De pengene har jeg betalt med glede, sier Eiterjord.
– Hva tenker du om ansvaret du har når du drar med en haug med ungdommer for å bryte loven?
– Alle som er med på aksjonene vi mobiliserer til i Natur og Ungdom, må være skolert i forkant. Alle skal vite hva det innebærer og alle må ha med seg nødvendig utstyr, og ha øvd på å bli arrestert. De må også være villig til å betale bøtene. Og alle må ha en personlig overbevisning om at det de gjør, er riktig. Hvis ikke får du ikke lov til å være med,
Hvis det skulle bli aktuelt å aksjonere igjen, har organisasjonen 4.000 som har sagt seg villige til å være med.
– Oljeboring i Barentshavet er en annen sak jeg kunne tenke meg å bli arrestert for å stanse, sier Eiterjord.
Ungdomsopprør
Førstkommende fredag mobiliseres det igjen til skolestreik for klimaet. Forrige gang kom det 40.000 ungdommer, noe som gjør aksjonen til den største miljødemonstrasjonen i norgeshistorien. I den internasjonale skolestreiken i mars, deltok mer enn 1,8 millioner ungdommer i 130 land.
– Det er det største ungdomsopprøret du har sett i verdenshistorien, sier Gaute Eiterjord.
Kanskje er det ikke så rart at han representerer en miljøengasjert generasjon, de har tross alt blitt flaska opp med Blekkulfs miljødetektiver og Kykkelikokos sin søppelsorteringsmaskin.
Sjøl har han hatt foreldre som har applaudert miljøengasjementet hans. De lærte ham å bli glad i naturen, og da han droppa ut av studiene for å satse på Natur og Ungdom på fulltid, fikk han støtte hjemmefra. Men i den offentlige debatten må unge miljøvernere tåle både hets og latterliggjøring fra voksne i sosiale medier og politikere som roser engasjementet, men ignorerer budskapet.
– Jeg tror en del voksne føler på skyld og skam for at de ikke har gjort nok. Noen reagerer med å kritisere heller enn å ta innover seg kritikken, sier Eiterjord.
Han har sjøl blitt skåna for de verste personangrepene, men har kvinnelige kollegaer som får tilsendt penisbilder.
– Er det rart at vi blir oppgitte over den voksne generasjonen, når de både ødelegger miljøet og ikke klarer å oppføre seg på nettet? Jeg savner ofte tida før voksne fikk Facebook.
Jeg tror en del voksne føler på skyld og skam for at de ikke har gjort nok for miljøet.
— Gaute Eiterjord
Moralen er tilbake
Selv om miljøbevegelsen lenge har vært redde for å være moralistiske, mener Gaute Eiterjord at folk nå tåler å høre at valgene du tar som enkeltperson, også betyr noe.
– Det er deilig at det er blitt lov å snakke om moral igjen, sier Eiterjord.
Når du skal redde verden, kan du nemlig ikke være redd for å refse. Eiterjord mener vi bør slutte å dra på helgetur til London og ferieturer til Bangkok, men heller nøye oss med en langtur i Asia i løpet av livet.
– Det handler om å practice what you preach. Du kan ikke forvente at andre skal leve miljøvennlig hvis du ikke tar de valgene sjøl.
Han spiser lite kjøtt og mest lokal mat, han sykler, for han har ikke lappen, og han tar toget hjem til Stavanger, selv om det er dyrere og tar lenger tid enn å fly. Han kjøper brukt telefon, og bytter klær med venner heller enn å kjøpe nytt.
– Litt sånn som Ghandi sa, da...
Han ler litt brydd, som for å unnskylde de store ordene.
– Du må være endringen du vil se i verden.
Moderne nestekjærlighet
– Hva er din største klimasynd?
– I fjor tok jeg fly til Brasil for å besøke kjæresten min som var på brigade med Latin-Amerikagruppene. Det skal ganske mange togturer til for å veie opp for den flyturen. Jeg skammer meg litt over å ha flydd så langt. Men jeg syns jo at fordelene veide opp for ulempene, ved at jeg fikk være med kjæresten min som jeg ikke hadde sett på mange måneder.
– Har vi godt av å kjenne på flyskam?
– Ja, det syns jeg. Hvis flyskammen kan gjøre at flere gjør gode valg, så er det bra.
– Er det ikke litt ironisk at i en tid der kirka i stor grad har slutta å moralisere, så tar miljøbevegelsen over?
– Moralisme har jo funka for å få folk til å endre atferd. Det kan være effektivt virkemiddel, sier Eiterjord.
Han ønsker at flere kristne engasjerer seg i miljøbevegelsen, og mener det bør være ganske selvsagt, fordi de har felles verdier.
– Å kjempe for miljøet handler om å være god mot din neste. Spesielt om du skal vise nestekjærlighet overfor de unge, for det er vi som kommer til å få utfordringer hvis miljøet blir ødelagt.