Etter at datteren ble drept, følte Ellen Høiness seg helt fortapt.

En prest hjalp henne til å finne fotfeste.

– Inni meg sa jeg: Han skal ikke få drepe meg også.

«Jeg nekter å la Nerids drapsmann drepe kjærligheten i meg»

Publisert Sist oppdatert

Tønsbergfjorden nedenfor hytta til Ellen Høiness ligger svart og kald, selv om det er sol og vår i lufta når Vårt Land er på besøk på Nøtterøy. Kvinnen som mistet sitt eneste barn vinteren for tre år siden gir et innblikk i hvor mørk den første tiden var:

– Fjorden var islagt, men det var kjørt opp en råk. Jeg tvang meg til å gå turer hver dag, men jeg ila meg selv forbud mot å gå nedover mot fjorden. Da var jeg redd jeg skulle gå rett ut i råka, forteller Høiness.

Mens savnet og fortvilelsen herjet, gikk hun sine turer med hunden Janka. Hun gikk alltid oppover fra huset sitt, vekk fra råka:

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS