Erlend Berge
«Jeg mener vi skulle være mer frimodige i å la ord komme til kort ...
... og heller gjøre ting eller la oss bevege av ting. Man skal rett og slett la seg henrykke og ikke bare la seg bli fortalt og oppleve sin egen tilkortkommenhet»
«Liturgi er kunsten å fly høyt. Høymesse i en skjebnetid» (Kolofon forlag), heter den nye boken din, Karl Gervin. Hvordan definerer du «skjebnetid?
– Jeg synes det er nokså tydelig at kristendommen går inn i en svært vanskelig periode framover. Oppslutningen daler og Den norske kirke møter denne tiden med forbløffende stor usikkerhet. Hverdagen blir lett både middel og mål i liturgi og forkynnelse og kirkerom. Samtidig blir det vanskeligere og vanskeligere å spille på en felles forståelse av hva som er kristent, fordi samfunnet er blitt så sammensatt, så komplekst - det har noe med dette å gjøre. Jeg tror man står foran en periode hvor det blir viktigere og viktigere å besinne seg på hva som er kristendommens egenart, hva som skiller den fra andre religioner, at noe kan være vesentligere enn andre ting.
Du ser bevisstheten om kirkens liturgi som en vesentlig del av denne prosessen. Du skriver: «Liturgien lar intellektuelt umulige ting skje, og ønsker ikke så mye å forklare som å henrykke i den opprinnelige betydningen av ordet».
