Agderkvinner i huspost tidlig på 1900-tallet. Mange av jentene som dro kom til det norske eksilmiljøet i Brooklyn, før de fikk jobb som hushjelp der, eller på Manhattan.
Agderkvinner i huspost tidlig på 1900-tallet. Mange av jentene som dro kom til det norske eksilmiljøet i Brooklyn, før de fikk jobb som hushjelp der, eller på Manhattan.
De høye hælene stod i kontrast til skotøyet kvinnene­ hadde brukt før de dro til Amerika fra Sørlandet.
De høye hælene stod i kontrast til skotøyet kvinnene­ hadde brukt før de dro til Amerika fra Sørlandet.
I bedehusmiljøet på Sørlandet var særlig denne frisyren populær blant kvinnene. I Norge. Utvandringen fra andre deler av Norge tok slutt i mellomkrigstiden, mens nærmere 9.000 mennesker fra Agder utvandret i årene 1946-1965.
I bedehusmiljøet på Sørlandet var særlig denne frisyren populær blant kvinnene. I Norge. Utvandringen fra andre deler av Norge tok slutt i mellomkrigstiden, mens nærmere 9.000 mennesker fra Agder utvandret i årene 1946-1965.

Fra bedehus til Manhattan

Kvinner som utvandret til USA fra bibelbeltet i Norge, havnet i mange av de samme spenningene som kvinner fra muslimske land som kommer hit.

Publisert Sist oppdatert

I tiden mellom 1945–1965 dro rundt 9.000 nordmenn fra ­Agder-fylkene ut i verden. Rundt halvparten var kvinner, mange unge og ugifte.

De fleste av dem havnet i USA. De dro fra et hjemsted hvor dans, sminke og kino ble ansett som en synd, til uavhengigheten i New York. Tilværelsen i Norge var preget av klare pietistiske idealer som gjaldt både utseende og væremåte.

I sin doktorgradsavhandling ser kulturhistoriker Siv Ringdal på hvordan de unge, ugifte kvinnene opplevde overgangen. Hun har intervjuet 21 kvinner som dro fra bygder på Sørlandet til New York i denne perioden.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS