Bergens åttende fjell

– Jeg leter etter en stråle, sier kirketjener Yvonne Erdal (50).
Den pene bergensdialekten forsvinner nesten, for hun har hodet inne i en stor safe under kjøkkenbenken i sakristiet. Det er mandag ettermiddag. Ute i kirkerommet i Mariakirken øver en organist på et stykke av Paul Huber, men her inne overdøves de lyse orgeltonene av Erdals bråkete kaffetrakter.
– En stråle?
– Ja, en stråle fra glorien til Maria. Nei... Jeg finner den ikke.
Hun sukker oppgitt, men finner fort tilbake til et vennlig smil.

Metallstativ

Strålen hun sikter til er en gullbelagt metallstav. Den ble gitt henne under en begravelse i fjor høst.
– Sønnen til hun som ble begravet, Ralph Wilson, overrakte den med en lapp på, hvor det sto: «Denne strålen var knekket av under restaurering i 1962.» Det viste seg at hun som lå i kisten, Turi Kooter Wilson, hadde vært konservator under restaurering i 1962. Det synes jeg var helt utrolig. Hun hadde beholdt den i alle de årene.
Men etter strålen fra Mariaskulpturens glorie kom til sin rett den høsten, ble den bare liggende i safen. Strålen var allerede erstattet, og rommet som konservatoren ble begravet i den dagen var i bedre stand enn noensinne.
Likevel liker Erdal tanken på at endene møttes på denne måten. Den 95 år gamle damens minner fra kirken forsvant ned i jorden, men den nesten tusen år gamle bygningen står støtt som et fjell.