– Når man venter lenge på noe, vil man sette ekstra pris på det

– Vi kan jo ikke få barn og vi har begge uavhengig av hverandre tenkt at adopsjon er en fin ting, sier Martin Fjelle Dahlstrøm (28).

Sammen med ektefelle Andrea Fjelle Dahlstrøm (27) har de nå tatt turen fra Fredrikstad til julemarkedet i Oslo for å prate om venting.

Paret venter nemlig på å få adoptere et barn.

Man adopterer barn fra et spesifikt land. Valget falt på Sør-Afrika. Der er ventetiden for adopsjon opptil fem år.

– Vi visste at dette ville ta tid. Det er noe fint i å vente, forteller Martin.

---

Ventetid

• Advent markerer ventetid. I denne saken har Vårt Land intervjuet mennesker som venter på ulike ting som er viktige for dem.
• Vi publiserer én historie hver dag:
• Lørdag: Andrea (27) og Martin (28)venter på å adoptere et barn.
• Søndag: Ariana (23) og Maurits (27) venter på å gifte seg med hverandre.
• Mandag: Frida (8) og Agnes (8) venter på julegaver.
• Tirsdag: Geir Pollestad (42) venter på bedre målinger.
• Neste advent skal Vårt Land møte dem igjen for å se hvordan det gikk med det de ventet på.

---

Paret vet ikke nøyaktig hvor gammelt barnet vil være, men vet at det vil være mellom 0 og 2 år.

Andrea har ennå ikke kjent at hjertet banker litt ekstra når telefonen ringer.

– Det hjelper at vi har vært innstilt på at det tar veldig lang tid, sier hun.

Det er en omfattende prosess å bli godkjent som adoptivforeldre. Nå er Andrea og Martin på det nest siste steget før hentereisen – nemlig på ventelisten.

Ting tar tid

Andrea og Martin er veldig glade i barn. Andrea jobber som lærer på en ungdomsskole, mens Martin er lærer på en barneskole.

– Hvordan ser dere for dere at det er å være mamma og pappa?

– Jeg gleder meg. Jeg tror det blir fint, forteller Martin.

– Vi har venner med små barn og barn i storfamilien som vi får øvd oss litt på, legger Andrea til.

– Hva er tøffest med å vente i en slik prosess?

– At ting tar så lang tid. Og at man ikke vet helt hvordan ting vil bli, sier Andrea.

Martin er enig.

– Vi har ventet på så mye annet, som godkjenninger og kurs, før vi endelig fikk beskjeden om at nå er vi på ventelisten. Nå har vi gjort det vi skal. Nå er det ute av våre hender. Nå må livet gå sin gang igjen.

---

Andrea og Martin

• Andrea jobber som lærer på ungdomsskole, mens Martin jobber som lærer på barneskole.
• Har vært gift i fem år.
• Venter på å få adoptere et barn fra Sør-Afrika.

---

[ En ikke helt perfekt, god jul ]

Å verdsette noe spesielt høyt

Det er to år siden de startet adopsjonsprosessen. Først måtte de vente på å fylle 25 år, som er et kriterie for å adoptere fra Sør-Afrika.

Paret forteller at prosessen har krevd mye tankevirksomhet og forberedelse. På adopsjonskurs har de møtt andre par som har ventet lenge på barnet de ønsker seg.

– Hva har en slik prosess med så mye venting lært dere?

– Når man venter på noe ser man jo for seg ting. Vi har i hodene våre vært i Sør-Afrika ganske mange ganger og kjent på de følelsene det kan bringe. Å forestille seg noe gir en jo mulighet til å oppleve noe mange ganger egentlig, sier Martin.

Andrea peker på at ventetiden er forberedelsestid, og at den som venter lenge på noe også vil verdsette det de har ventet på spesielt høyt.

– Når vi først kommer til å få telefonen om at nå er det tid for hentereise ... Vi vil sette sånn pris på det, sier Andrea.

– Tror dere at dere er tre stykker neste advent?

– Jeg tror ikke det. Det er noe jeg forteller meg selv, for jeg tør ikke å håpe på det.