Hva har en bonde, en generasjonsbolig, polske innvandrere og et norsk barn til felles? Jo, de elsker nasjonalsangen

Denne reportasjen ble først publisert i 2020. Nå legger vi den ut på ny, til glede for nye lesere.

«Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem»

Hva betyr det at landet stiger frem? Som bonde ser Kristin Ianssen dette i vekster som vokser, nytt liv i fjøset og i fruktene fra tidligere generasjoners arbeid.

I mai pleier jorda i Norge å være tørr nok til jordarbeiding og såing.

På gården Lunder i Eidsberg i Indre Østfold kommune, sår de blant annet bygg, havre og hvete. De avler også fram griser.

– For meg som er bonde, betyr første linje i nasjonalsangen ekstra mye. Når kornet er blitt sådd, er vi fulle av forventning, men vi vet at vi er avhengige av naturkreftene i Norge.

Tørkesommeren i 2018 ble en katastrofe for norske bønder. Mai-måneden var den varmeste som noensinne var registrert i Norge, og tørkeperioden førte til et stort vannunderskudd i jorden.

En Aftenposten-reportasje fra Østfold beskrev situasjonen slik: «Grønnsaksplanter knekker av varmen, kornet vokser ikke, og dyr risikerer å gå tom for mat i løpet av høsten.»

Bøndene får i større grad enn andre se Norge, som det stiger frem.

—   Kristin Ianssen

– I 2018 hadde vi en kjempefin vår, og vi tenkte at dette kommer til å bli et bra år for oss. Men så kom tørken og du innser at det er ingenting du kan gjøre i møte med Norges naturkrefter.

[ Krussepresidenten: – Du kan komme som du er. Det er et åpent miljø ]

---

Bønder i Norge

• I Norge er det 38.938 gårdsbruk.
• 3,5 prosent av Norges areal er jordbruksareal.
• I Norge bor én av fjorten innbyggere på en landbrukseiendom.
• Arealet som tilhører disse eiendommene, utgjør over tre fjerdedeler av det norske fastlandet.
• Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2018

---

Generasjoner

Kristin Ianssen mener mye kan leses ut av nasjonalsangens første linje. At de norske gårdene utgjør flere generasjoners arbeid. At mye av det vi ser rundt oss ikke ble skapt sånn, men har blitt laget.

– Bøndene får i større grad enn andre se Norge, som det stiger frem. Vi ser nytt liv som kommer inn og ut av fjøset. Vi ser at det som vokser, skal bli noe vi får nytte av senere, sier Ianssen.

Hun synes Norge er et fantastisk land å forvalte.

– Vi har ren luft og lange vintre, noe som betyr færre skadedyr. Er det noen som har ekstra grunn til å elske Norge, er det bøndene. Det er viktig å huske at vi faktisk er avhengige av dette landet.

Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem

Det er strengt tatt ikke tusen, men nærmere 2,5 millioner hjem i Norge. Et av dem tilhører familien Sikora og ligger i Ulvenveien i Oslo.

Familien er entusiastiske 17. mai-feirere – og litt skuffet over årets begrensninger. Men flagg og sløyfer er hentet frem.

Far i huset, Rafael, kom fra Polen sammen med sin mor i 1991. I Norge møtte han Magdalena, opprinnelig fra Krakow, og senere på 90-tallet stiftet de familie her. Christian (11) og Nicolai (18) bor fortsatt hjemme, mens storesøster Claudia har flyttet ut.

Alle barna er født i Norge, og 17. mai er blitt et av årets høydepunkter for familien – der også de voksne føler Norge mer og mer som «hjemme».

– Vi har aldri angret på valget om å bli værende i Norge, selv om det var tøft å bryte med familie og venner i starten, forteller Magdalena.

[ «Gud signe vårt dyre fedreland» ]

Trygghet

Nicolai funderer litt over begrepene «furet» og «værbitt».

– Men jeg tror det må ha noe med styggevær å gjøre, tenker han.

Alle fire blir litt mer ivrige når samtalen dreier seg inn på hva et godt «hjem» betyr.

– Trygghet, sier mor Magdalena, og alle nikker.

– Og at vi har det materielt veldig godt og lever i et land med gode velferdsordninger, godt skoletilbud for barna og jobbmuligheter for de voksne, legger hun til.

– Og at vi har frihet, skyter yngstemann Christian inn.

17. mai

Christians klasse skulle vært ansvarlig for 17. mai-feiringen på St. Sunniva skole i år. Der skulle de tjene inn penger til klassetur.

– Nå spørs det hva det blir til, sier 11-åringen.

Han synger i skolekoret, og i fjor sang de på Slottsplassen – og kom på NRKs hovedsending.

– Det var litt stas, sier han.

– Barnetogene er gode barndomsminner, og det fineste med nasjonaldagen er at det er barnas dag – på alle måter – og ikke bare i det at vi får ubegrensede mengder med is, sier Nicolai.

---

Norske husstander

• Det bor 5.367.580 mennesker i Norge, fordelt på 2.439.242 husholdninger.
• 790.497 er innvandrere. 101.153 av dem er fra Polen og utgjør den største gruppen.
• De fleste norske husstander består av aleneboende (948.474), etterfulgt av par med barn (609.224), par uten barn (584.608), én forelder med barn (173.502) og «andre» (120.434).

---

Kirke, tog og naboer

Hele familien vil savne en fullverdig 17. mai-feiring. Vanligvis begynner den med messe i St. Olav domkirke. Så går barna i toget, før familien samles tilbake på St. Sunniva skole med taler og lek.

Dagen avsluttes gjerne med grilling sammen med naboer og venner på Ulven.

– Jeg ble helt overveldet over den enorme feiringen av nasjonaldagen da jeg kom til Norge, særlig den massive oppslutningen – og begeistringen – rundt barnetoget. Men det viser jo tydelig at nordmenn er stolte over landet sitt, og det er vi gjerne med på å feire, sier Magdalena.

Jeg ble helt overveldet over den enorme feiringen

—   Magdalena Sikora

Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor

I et gammelt, gult trehus på Rodeløkka i Oslo lever tre generasjoner side om side. En skillevegg skiller riktignok delen far og bestefar Anders Heger bor, fra delen hvor hans datter Wanda Voldner bor sammen med sin samboer Sindre Fjeldstad og deres tre barn. Men de omgås uansett mer på tvers av generasjoner enn de fleste.

Den seneste tiden har betydningen av familie blitt spesielt tydelig for Anders Heger, Wanda Voldner og Ida Fjeldstad (10).

– Vi har ikke nødvendigvis sett hverandre så fryktelig mye mer disse månedene. Derimot har det blitt fryktelig mye viktigere. Alt det andre ble borte, og så satt man plutselig der – hver på sin tue og skulle klare seg selv, sier Anders Heger.

Etter at tilværelsen ble snudd på hodet, har alle måttet begrense hvem og hvordan man omgås.

Mor og datter Wanda og Ida (10) synes begge at familien har vært viktig i denne tiden.

– Jeg tenker det er viktig å stå opp for hverandre. Mange er sårbare og alene, så det er fint å ha en familie å leke med, sier Ida.

– Det har blitt litt krangling også, altså. Det er ikke bare idyll, legger Wanda til.

Hun forteller at det å skulle late som man har en normal hverdag, har vært krevende.

---

Generasjoner

• De fleste eldre har god kontakt med sine voksne barn. Over 60 prosent møtes ukentlig eller oftere, hvilket er omtrent som på 1960-tallet.
• Flergenerasjonshushold er mindre utbredt i Norge enn mange andre land, men mange bor nær hverandre.
• Omtrent 80 prosent av eldre foreldre har barn boende innenfor en radius på fem mil.
• Hjelp går begge veier. Frem til foreldre når 70-årsalderen er det gjerne de eldre som hjelper de yngre, mens deretter snur det, og de yngre bistår de eldre mer.
• Kilde: NOVA (2016)

---

Samtidig er Wanda takknemlig for nærheten til familien, både til kjernefamilien på fem og til faren på andre siden av skilleveggen.

– Det er i krisesituasjoner man virkelig merker hva familie betyr, sier hun.

Samtidig som også Anders mener det er visse utfordringer med familier som er overlatt til seg selv, understreker han at det å være sammen først og fremst er et gode.

– For meg er nærheten til familien en ressurs du ikke kan fatte. Det finnes liksom ikke store nok ord for å beskrive hvor viktig det er å ha hverandre i tider som denne. Vi har bare hverandre når det røyner på.

Ensomhet

– Jeg tenker på dem som bor helt alene og som ikke har det jeg har hatt i disse månedene … De har plutselig fått kastet over seg en voldsom ensomhet, sier Anders.

Også barnebarnet Ida tror det å være alene i disse tider er vanskelig.

– Selv om det noen ganger er litt irriterende med søsken, har det vært fint å ha noen å leke med. Enebarn har ingen barn man kan leke med hjemme, og det må være vanskelig.

Og den saganatt som senker drømmer på vår jord

Karl-William Soelberg Martinsen synes verset på «Ja, vi elsker» har en fin slutt. De beste drømmene synes han er hverdagsdrømmer der han går seg vill og finner tilbake sammen med venner.

– «Ja, vi elsker» er ganske slitsom å spille på trommer, siden det bare er virvel hele tiden.

Karl-William Soelberg Martinsen (10, snart 11) vet hva han snakker om. Da han var fire år, var det han som ivret mest for trommen som lillebroren fikk i bursdagsgave. Naboen var korpsets dirigent og tilbød ham å begynne. Det var litt tidlig, så han ventet til første klasse. Men siden da har han vært trommeslager i Kampen Skoles Musikkorps.

På generalprøven spiller de nasjonalsangen flere ganger.

– Jeg synes den er veldig fin og fengende, i hvert fall når de som spiller blåseinstrumenter kan den ordentlig.

[ Oslosenteret ramma av underslag og sponsorsvikt ]

Jeg drømmer kanskje at vi går på tur, går oss vill, og finner tilbake.

—   Karl-William Soelberg Martinsen

Superkrefter

Hva han synes om den siste strofen om «den saganatt som senker drømme på vår jord», synes Karl-William det er vanskelig å svare på.

– Nå vet jeg ikke hva det betyr en gang, men jeg synes det er en fin slutt.

– Den sier noe om drømmer. Hva drømmer du om?

– Det er veldig mye forskjellig. Noen ganger har jeg lyst til å bli fotballproff og later som at jeg er det. Andre ganger later jeg som at jeg har superkrefter, flyr rundt i rommet, og er kul. Andre ganger bare drømmer jeg at jeg går på skolen og har det gøy sammen med venner, og det pleier ofte å være de beste drømmene.

– Hva drømmer du da?

– Jeg drømmer kanskje at vi går på tur, går oss vill, og finner tilbake.

---

Barn og unge

• 20,8 prosent av Norges befolkning er under 18 år. Ved årsskiftet var tallet 1.118.608 personer.
• Fra 1991 til 2016 steg tallet på barn og unge under 18 år. De siste tre årene har antallet gått ned med 12.400 fra toppen på 1.131.051 i 2017.
• Men i fire fylker økte antall barn og unge i fjor: Østfold, Akershus, Oslo og Rogaland. Kilde: SSB 2019

---

Annerledes feiring

Dette året, 2020, skal korpset gå rundt i gatene på Kampen i Oslo i stedet for å gå i barnetoget foran slottet.

Karl-William gleder seg veldig mye til årets feiring.

– Det blir en morsom 17. mai. Det blir litt inne-17. mai, med TV, popcorn og is. Og så blir det gøy at vi kan marsjere ute og vekke opp Kampen litt selv om det er korona.

Karl-William liker ikke å synge alene offentlig, men sammen med andre synger han gjerne.

– Liker du å synge «Ja, vi elsker»?

– Jeg kan like å synge alle sanger, når jeg kan dem ordentlig.

[ Bli med på Øyvind Åslands siste dag på kontoret: – Det blir godt å få ting på avstand ]