USAs vanskelige valg: Skal hellig land ofres for det grønne skiftet?

Vann som stiger og tvinger mennesker på flukt. For urbefolkningsstammen Winnemem Wintu er det FNs klimapanel advarer mot, tragedier som allerede har skjedd. Den gangen lokale myndigheter demmet opp elven de bodde ved, og tvang stammen til å flytte fra områdene de hadde bodd på i 1.300 år.

Nå kjemper de mot planer om å heve demningen og oversvømme enda mer av elveleiet.

– Det er hjemmet vårt, eller det som er igjen av det. Hva slags mulighet har vi til å eksistere, hvis de tar alt landet og alle de hellige stedene fra oss, og hindrer oss i å dra til dem?

Caleen Sisk viser vei fra brakka hun bor i, gjennom den lille landsbyen stammen hennes har etablert. Landsbyen Tuiimyali ligger på et landområde bestemoren hennes kjøpte da Shasta-demningen ble bygget mellom 1937 og 1945, og stammen måtte flytte fra bredden av McCloud-elven. Demningen gir vann til Californias Central Valley, hvor 25 prosent av all matproduksjon i USA finner sted.

En landsby av brakker og campingvogner

Sisk er høvding og åndelig veileder for den lille stammen som nå teller rundt 120 medlemmer. Omtrent 25 av dem bor i landsbyen, de fleste av disse bor i campingvogner eller brakker. Hun viser vei ned grusveien til landsbyens åndelige og sosiale samlingssted, som er et rundt hus med et brennende bål i midten, og med røyk som stiger ut gjennom en åpning midt i taket.

– Jeg var skeptisk da du tok kontakt, sier Sisk, og setter seg i en gyngestol inntil den buede veggen, som er svart etter årevis med jevn strøm av røyk fra bålet i midten.

– For mange av de som tar kontakt, vil bare ha et slags alibi for sine egne åndelige praksiser, og kommer med chakraer og krystaller og slikt.

[ Prost: «Jeg har sår som ikke har grodd» ]

Likevel tror Winnemem Wintu-stammen at de får mest igjen for å være åpne.

– Det er vårt eneste våpen i kampen for å overleve. Folk ser at vi er her, og at vi har rett til å bli. Vi har ingen rike støttespillere, ingen mektige politikere, og ingen andre stammer som snakker vår sak.

---

Heving av Shasta-demningen

• Trump-administrasjonen vedtok i 2020 å gjøre demningen seks meter høyere, noe de mente ville øke kapasiteten med 14 prosent, tilsvarende vannforbruket til seks millioner mennesker i det tørkerammede California.
• Prosjektet har ikke blitt igangsatt. Det skyldes at Bureau of Reclamation, som har ansvar for statlige amerikanske demninger, ikke har funnet en lokal samarbeidspartner å dele kostnadene med.
• Selv om Trump-administrasjonen ønsket prosjektet gjennomført, er det uklart om det vil kunne gjennomføres uten å bryte lokale lover som verner naturen og urfolks rettigheter.
• Winnemem Wintu-stammen og naturvernere ber nå Biden-administrasjonen om å legge prosjektet dødt.

Kilde: Record Searchlight i Redding

---

Presidentens store dilemma

I slutten av februar slo den nye rapporten til FNs klimapanel fast at drastiske tiltak må iverksettes raskt, hvis vi skal unngå de mest katastrofale konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Samtidig må vi ta grep for å ruste oss for endringene som uansett vil komme.

Her står Biden-administrasjonen i en skvis: For mange av grepene som planlegges for å begrense og håndtere klimaendringene, er grep som vil ramme urbefolkningen. Og for Joe Biden var et viktig valgløfte nettopp å sikre bedre beskyttelse av urbefolkningens landområder, og rettighetene til stammer som fortsatt lider som følge av løftebrudd og urettmessig tyveri av land.

Hvis USA forblir avhengig av import av metaller fra andre land, som Kina, vil det svekke landets økonomiske og geopolitiske handlingsrom og beredskapsevne. Dessuten er gruvedrift viktig for sysselsetting, økonomi flere steder i det vestlige USA, ifølge en artikkel i The New York Times. Naturvernere og urfolk ser det likevel som et positivt signal at Biden har utnevnt Deb Haaland, som selv tilhører Laguna Pueblo-stammen (og for øvrig har norskamerikansk far) til innenriksminister.

Enkelte steder, som Alaska og New Mexico, har Biden-administrasjonen tatt parti med urbefolkningsstammer og stoppet store prosjekter.

Andre steder: Not so much.

[ Mossa (97): – Eg held meg nær til Jesus. Han krev jo så lite ]

Tracker Pass: – For å løse et problem, skaper vi en rekke nye

Max Wilbert, som står bak aksjonsgruppa Protect Thacker Pass, har viet mye av de siste årene på å få stoppet en planlagt litium-gruve i det nordlige Nevada.

Prosjektet fikk grønt lys av Trump-administrasjonen, og Biden-administrasjonen har foreløpig ikke grepet inn imot planene. Både lokale urbefolkningsstammer og bønder har gått til søksmål for å stoppe prosjektet, men foreløpig er det få tegn til at noen av dem skal vinne fram.

– Thacker Pass er et viktig sted på grunn av økosystemene og andre naturforhold, men også fordi det som skjer der er et forvarsel på en ny bølge av gruvedrift, som skal bygge opp under den nye grønne økonomien, sier Wilbert.

Aktivismens kostnad

Nå står han og en samarbeidspartner i fare for å bli bøtelagt med i underkant av 400.000 kroner, blant annet for å ha bygget en utedo på stedet hvor de har hatt markeringer mot prosjektet sammen med lokale urbefolkningsstammer.

– Det er ofte veldig store konsekvenser for de som kjemper mot slike prosjekter. Men jeg har venner som kjemper mot prosjekter på Filippinene og i Mexico, og de møter langt verre utfordringer enn oss. Når vi snakker om dette, er det viktig å huske at det ofte ikke skjer på steder hvor menneskerettighetene står sterkt.

Dette er det grunnleggende problemet med visjonene for en ny, grønn økonomi: Det ser ut som den gamle økonomien, bare med mindre karbon.

—  Max Wilbert, Protect Thacker Pass

Kanskje er det derfor han framstår som så forsiktig. Han vil ikke møtes hjemme hos seg selv, men har sendt koordinater til et veikryss mellom åser og mosedekte eiketrær på landsbygda i det sørlige Oregon. En gul skolebuss slipper av fire skolebarn. De løper i hver sin retning, mot hus som ligger spredt, med store jorder mellom seg.

– Vi står foran en tsunami av denne typen prosjekter, sier Wilbert, som har stilt seg opp på grusen i veigrøfta. En pickup raser forbi på den smale veien og forsvinner inn i tåka.

– De kommer til å bli blant de største naturvernsutfordringene de kommende tiårene. Men konsekvensene har stort sett blitt oversett fram til nå.

Det er bred enighet om at elbiler har høyere produksjonsutslipp enn konvensjonelle biler. Men i løpet av sin levetid vil elbilen likevel stå for vesentlig lavere utslipp enn en bil som går på diesel eller bensin, ifølge blant annet Faktisk.no.

– Hvordan kan vi la være å støtte denne typen prosjekter, om vi skal kunne løse klimakrisen?

– Dette er det grunnleggende problemet med visjonene for en ny, grønn økonomi: Det ser ut som den gamle økonomien, bare med mindre karbon. Det kan kanskje bremse den globale oppvarmingen, men det håndterer ikke de andre utfordringene, svarer Wilbert.

---

Litiumutvinning i Thacker Pass

• Gruveselskapet Lithium Americas Corporation mener de årlig kan utvinne 60.000 tonn litium til batteriproduksjon fra leirgrunnen i Thacker Pass.
• Dette er dobbelt så mye som det årlige forbruket i USA, men kun 20 prosent av det behovet anslås å bli i 2030.
• De fleste tillatelsene er nå innvilget. Den siste hindringen er et søksmål fra lokale indianerstammer, naturverngrupper og en lokal bonde, som hevder at lokale indianerstammer ikke ble konsultert i den grad loven krever, før prosjektet fikk grønt lys. En avgjørelse er forventet i september. (Kilde: Grist.org)

---

Hesten var problemet, bilen ble redningen

Max Wilbert forteller det vi kanskje kan kalle en lignelse – en han også forteller i boka Bright Green Lies, som i fjor kom ut på det lille forlaget Monkfish:

Den gang gatene var fulle av hester, ble de sett som en stor miljøutfordring. Det lå avføring over alt. Døde dyr kunne bli liggende og råtne i gatene. Store landområder gikk med til å dyrke fôr til dem. Men så kom bilen! Den ble sett som løsningen på alle disse miljøutfordringene.

– Og nå er vi her, hundre år senere, med massive problemer forårsaket av bilen og kulturen vi har bygget rundt den. Dette er risikoen vi igjen står overfor: At vi tror vi løser et problem, mens vi skaper helt nye problemer.

I Thacker Pass vil en litium-gruve være ødeleggende for lokale økosystemer og naturforhold, og medføre en masse trafikk og en tilstrømming av arbeidere. Som Greenpeace tidligere har gjort, trekker Wilbert også fram at gruveprosjekter generelt sett også kan medføre økt fare for vold, utnyttelse og drap på kvinner fra lokal urbefolkning, en gruppe som i USA er ti ganger mer utsatt for drap enn gjennomsnittet.

– Dette er virkelige kostnader, som må tas med. Vi forholder oss til krisen som om den var et teknisk problem, som krever en teknisk løsning. Men det er ikke først og fremst et teknisk problem. Det er et sosialt, kulturelt, og åndelig problem, sier Wilbert.

– Dette er åndenes hjem

En times kjøretur øst for storbyen Phoenix i Arizona ligger fjellområdet Oak Flat. For Apache-stammen San Carlos er det et hellig sted, et gammelt gravsted og stedet hvor de gjennomfører den såkalte Soloppgang-seremonien, som markerer at jenter blir kvinner.

– Det er åndenes hjem, deitiene, som ligner englene i den kristne troen, sier Wendsler Nosie, en talsperson for stammen, på en sprakete telefonlinje.

Han var fem år første gang moren hans tok han med hit. Nosie forteller at de snek seg ut fra reservatet hvor de ble tvunget til å bo, slik at hun kunne dra dit for å be. Han husker at hun gråt, at hun snakket med åndene og at de sanket nøtter og planter til medisinsk bruk.

– Disse åndene, deitiene, bor her hvor Skaperen plasserte dem. Derfor er dette stedet sentralt for hvem vi er, og hvordan vi er koblet sammen med universets skapelse og hele livssystemet.

I 1995 ble det funnet en massiv forekomst av kopper her. I 2014 åpnet senator John McCain for at det statlig eide området kunne overføres til gruveselskapet Resolution Copper, ved hjelp av en sær-amerikansk øvelse: Nemlig å klistre vedtaket på en større forsvarslov, som uansett kom til å bli stemt gjennom i den amerikanske kongressen.

En ekstremt skitten manøver, mener Wendsler Nosie.

– Om politikerne og religiøse aktører hjelper oss, vil vi kunne vise feilene som har blitt gjort. Og jeg venter på et mirakel. Vi skal ikke gi opp. Vi skal slåss til slutten.

[ Kirkenes verdensråd ba den russiske patriarken heve stemmen om krigen – dette svarer han ]

---

Koppergruve i Oak Flat

• Gruveselskapet Resolution Copper ønsker å utvinne kopper i et område som er hellig for indianerstammen San Carlos Apache.
• Resolution Copper anslår å kunne utvinne 25 prosent av USAs kopperbehov, i en periode på 40 år. Prosjektet vil gjøre området om til et krater som vil være tre kilometer vidt.
• Noe av det siste Trump-administrasjonen gjorde i januar 2021, var å autorisere at landområdet kunne overføres til gruveselskapet. Etter å først ha satt prosjektet på vent, besluttet Biden-administrasjonen sommeren 2021 å støtte planene.
• Aksjonsgruppen Apache Stronghold har saksøkt myndighetene for det de mener er et angrep på religionsfriheten og brudd på avtalen «The Santa Fe Treaty» fra 1852. En avgjørelse fra domstolen er ventet i løpet av 2022.

Kilder: Environment News Service, Arizona Public Media, Phoenix New Times

---

Store mengder kopper trengs for å skape det grønne skiftet. Et utbredt anslag er at fornybar energi krever fem ganger så mye kopper som konvensjonelle energikilder, fordi det er mer desentralisert og krever at flere mindre enheter kobles til kraftnettet. En vindturbin krever anslagsvis 30 tonn kopper. En elbil krever fire ganger så mye kopper som en fossilbil, og det trengs også kobber til ladestasjonene.

Det at metallet er sentralt for det grønne skiftet, er en utfordring for de som kjemper mot gruveprosjektet, innrømmer Wendsler Nosie.

– Det gjør kampen vår vanskeligere, for mange ser ikke hva som skjer. Det er som om merkelappen er endret, men innholdet det samme. Jeg håper at de som leder det grønne skiftet blir mer bevisste på den ødeleggelsen en del av prosjektene skaper.

V kan være en pådriver for energiomstillingen i USA, ved å tilby en firedel av all kopper som trengs.

—  Resolution Copper i en e-post til Vårt Land

– Vi må si at nok er nok

Wendsler Nosie erkjenner at det er komplisert når det grønne skiftet står mot naturvern. Mest av alt skulle han ønske at urbefolkningen ble tatt med på flere av de vanskelige diskusjonene.

– Vi har en dyp tilknytning til Moder jord, til disse stedene, og vi har kunnskap som har blitt arvet fra generasjon til generasjon. I bunn og grunn handler det om å se når nok er nok, heller enn å stadig konsumere, konsumere, konsumere.

Gruveselskapet Resolution Copper skriver i en e-post til Vårt Land at de har dialog med halvparten av urbefolkningsgruppene med tilknytning til området, og etterstreber dialog med dem alle. De skriver at dialogen har pågått i en årrekke, og har ført til justeringer som vil bevare mer natur og flere hellige landområder. Selskapet legger til at prosjektet vil sysselsette 3.700 mennesker og årlig bidra med ni milliarder kroner til den lokale økonomien.

Vi har hatt dialog med lokale stammer. Den har ført til at noen fasiliteter og infrastruktur vil bli flyttet, for å beskytte enkelte tradisjonelle steder, medisinske planter, kilder og gravsteder.

—  Resolution Copper, i en e-post til Vårt Land

Vårt Land har også kontaktet Lithium Americas Corporation og Bureau of Reclamation, som er pådriverne for prosjektene i henholdsvis Thacker Pass og Shasta. Disse har ikke besvart Vårt Lands henvendelser.

Cicero: – Innbyggermedvirkning må tas på alvor

Det finnes ikke noe enkelt og allmenngyldig svar på hvordan det er riktig å håndtere interessekonflikter mellom urbefolkning og utbyggingsprosjekter, forteller Merethe Dotterud Leiren, forskningsleder i klimaforskningsinstituttet Cicero. Men fra vindkraftprosjekter i Norge, er dette én av lærdommene: Samer som blir berørt, har ofte ønsket å bli langt mer involvert i prosessen, enn det de har blitt.

– Kanskje kan innbyggermedvirkning være en mulighet? Fora for innbyggermedvirkning testes nå ut på ulike nivåer rundt om i verden og er preget av prøving og feiling, sier Leiren.

Slike grupper kan være representative for et lite samfunn, men uten å være bundet av det ansvaret som ligger på lokalsamfunnets folkevalgte politikere.

– Det er viktig at de forslagene som slike grupper kommer opp med tas på alvor. Hvis ikke kan resultatet skape polarisering framfor tillit.

– Men hvordan kan man finne enighet mellom de som mener klimautfordringen kun kan løses ved redusere forbruk og naturinngrep, og de som mener at en grønn omstilling krever offensiv omlegging av forbruk, industri og økonomi?

– FNs klimapanel er tydelig på at vi må bevare naturen, at sunne økosystemer er mer motstandsdyktige mot klimaendringer enn ødelagt natur – at naturen kan være med på å redde oss, hvis vi redder naturen, sier Leiren, med henvisning til klimapanelets nyeste rapport fra februar.

Fora for innbyggermedvirkning testes nå ut på ulike nivåer. Forslagene innbyggere kommer med må tas på alvor. Hvis ikke kan resultatet skape polarisering framfor tillit.

—  Merethe Dotterud Leiren, forskningsleder i Cicero

Leiren mener dette for eksempel kan bety at et naturområde blir vernet, hvis et annet skal tas i bruk til et utvinningsprosjekt.

– Og vi kan tenke restaurering inn i designet av nye anlegg fra begynnelsen av, slik at fremtidig tilbakeføring blir enklere. Vi kan benytte områder som allerede er forringet, i stedet for å ta i bruk nye områder med urørt natur. Og vi kan legge større vekt på miljøaspektet i konsekvensanalyser, sier Leiren.

[ John Færseth: «Krigen i Ukraina handler også om historiesyn» ]

– Laksen gav oss vår stemme

Laksen i elva er sentral i skapelsesberetningen til Winnemem Wintu-folket. Det var den som gav folket en stemme.

– Derfor skal vi alltid snakke laksens sak. For laksen har alltid tatt vare på folket vårt, sier Caleen Sisk.

Planene for å heve Shasta-demningen fikk grønt lys fra Trump-administrasjonen. Men forsøk på å gjennomføre prosjektet har hittil blitt stanset i en lokal domstol, på grunn av konsekvensene det vil få for McCloud-elven og fisken i den.

Nå håper Caleen Sisk at Biden-administrasjonen vil erklære prosjektet dødt, fordi det er uforenlig med miljøhensyn og med lokale lover. Og fordi det vil ta hellige steder fra Winnemem Wintu-folket.

– Hvis vi nå mislykkes som ledere for folket vårt, vil vi bli enda en indianerstamme som ikke kjenner sine egne steder og tradisjoner, som bare kan fortelle om det forfedrene våre pleide å gjøre, sier Sisk.

– En stamme som pleide å dra til fjellet for å be, som pleide å dra til elva, som pleide å dra opp til kilden og synge. Som pleide å gjøre alle disse tingene, men som ikke gjør det lenger.

[ De ble fengslet for 20 år siden. Først nå får Guantanamo-fangene rettssak ]