Bob Marley og diktatorens datter

Den jamaicanske musikeren Bob Marley var en av sin tids superstjerner, og blant de første fra et utviklingsland som erobret den aller største rockescenen. Hans reggaerytmer og teft for slående refrenger traff samtiden som et basstungt riff utover 1970-tallet.

Det var et sjokk da han døde 11. mai 1981, etter kort tids kreftsykdom, bare 36 år gammel. Sorgen var ekstra stor på det afrikanske kontinentet, og blant etterkommere av afrikanske slaver og migranter ellers i verden, der både musikken og Marleys politiske stemme hadde en helt spesiell gjenklang.

Afrikansk fellesskap

Gjennom politisk bevisstgjøring, som også ble reflektert i mange av hans sangtekster, var Marley populærkulturens kanskje fremste stemme for pan-afrikanisme. Det er en politisk og kulturell retning som legger vekt på fellesskapet og solidariteten blant afrikanere og deres etterkommere på andre kontinenter, og som framhever verdiene i afrikanske kulturer.

Hans engasjement for å styrke selvfølelsen og fellesskapet blant afrikanere og afrikansk-ættede, var tett sammenvevd med det religiøse, og, må man kanskje si; det ruspolitiske. I Marleys verden var kamp for pan-afrikanisme, rastafari-åndelighet og legalisering av marihuana nærmest tre sider av samme sak. Han kjempet blant annet - også gjennom sterke sangtekster - mot apartheidstyret i Sør-Afrika og for frigjøringskrigen i Rhodesia, i det som skulle bli Zimbabwe.

Forelsket i diktator-datter

Nå kaster en ny bok både lys og skygger over grunnlaget for Marleys kamp for sosial rettferdighet og frigjøring i Afrika. Det vil si, engasjementet var ektefølt nok, men den nettopp utgitte Bob Marley et la fille du dictateur (Bob Marley og diktatorens datter) avslører hvor vanskelig det noen ganger er å få liv til å harmonere med lære. Boken, skrevet av den franske journalisten Anne-Sophie Jahn, omhandler Marleys kjærlighetsforhold til Pascaline Bongo, datteren av Gabons tidligere diktator Omar Bongo.

Bongo styrte Gabon som president i mer enn fire tiår, fra 1967 og til sin død i 2009, da for øvrig sønnen Ali Bongo Odimba overtok etter å ha vunnet presidentvalget.

I 1980 bodde den da 23 år gamle presidentdatteren Pascaline i Los Angeles i USA, der hun etter en konsert inviterte Marley og medlemmene av The Wailers hjem til en luksusvilla hun og søsteren delte i fasjonable Beverly Hills. Det utviklet seg etter hvert til et intenst kjærlighetsforhold mellom de to, og en entusiastisk Bob Marley ble ganske snart invitert til å opptre med The Wailers i Gabons hovedstad Libreville.

---

Bob Marley

• Bob Marley (1945–1981) var en jamaicansk sanger, komponist og gitarist. Han regnes som en av reaggaemusikkens største stilskaperere og fremste representant.
• Han var sønn av en hvit far og en svart alenemor, og flyttet tidlig i tenårene til hovedstaden Kingston.
• Under navnet Bob Marley & The Wailers skjøt Marleys karriere kraftig fart etter 1973, og Marley regnes som den første superstjernen fra den såkalte tredje verden.
• Han har hovedæren for at reggae er blitt et viktig element i moderne populærmusikk, og har hatt innflytelse på en lang rekke andre artister.
• Kilde: Store norske leksikon

---

Marleys afrikanske album

Året før hadde Marley utgitt sitt mest eksplisitte politiske og «afrikanske» album, Survival, med låter som «Babylon System», «Zimbabwe» og «Africa Unite». LP-coveret (jeg har sjekket mitt 42 år gamle eksemplar) er en collage av samtlige afrikanske flagg, kombinert med en grafisk framstilling av hvordan afrikanske slaver ble stuet sammen under dekk på seilskip over Atlanterhavet. Coveret inneholder også et sitat fra jamaicanske Marcus Garvey (1887-1940), en av historiens mest markante forkjempere for svart nasjonalisme og borgerrettigheter for svarte i USA: «Et folk uten kunnskap om sin tidligere historie, opprinnelse og kultur, er som et tre uten røtter».

I 1979, da Survival ble utgitt, hadde Marley for lengst konvertert fra sin katolske tro, til rastafari. Dette er en omdiskutert religiøs bevegelse som nettopp den kristne Marcus Garvey bidro til at ble etablert blant den afrikanskættede befolkningen på Jamaica på 1930-tallet.

Rastafariansme bygger på drømmen om å vende tilbake til Afrika, basert på en bibeltolkning der Etiopia identifiseres med «det forjettede land». Etter at prins Ras Tafari Makonnen ble kronet som keiser Haile Selassie av Etioipa i 1930, utviklet rastafarianismen en personkult rundt den nye keiseren, som ble utropt som Gud av noen av religionens ideologer.

Religion og rettigheter

Det var altså en ganske spesiell miks av religion og svart rettighetsengasjement Bob Marley hadde med seg da han og The Wailers satte sine føtter på det forjettede afrikanske kontinentet i 1980, for å holde konsert i Libreville i Gabon. Marleys afrikanske begeistring var åpenbart kombinert med betydelig politisk naivitet. For Bongo-familien var, og er fortsatt, kleptokrater av verste skuffe. Omar Bongos gjenvalg med 99,96 prosent av stemmene i 1979, burde alene fått alle varselklokker til å kime for den solidarisk orienterte Marley, da han og bandet hans i 1980 kom for å underholde på diktatorens bursdagsselskap.

Ifølge boken om forholdet til presidentens datter, var Marley blendet av at president Bongo hadde invitert den avsatte keiser Haile Selassie – rastafarienes «Gud» - til eksilopphold i Gabon etter det marxistiske kuppet i Etiopia i 1974. Og selv om Marley etter hvert ble bevisst maktmisbruket til Bongo i Gabon, vedvarte kjærlighetsforholdet til Pascaline Bongo fram til Marleys død i mai 1981. Da etterlot den karismatiske superstjernen seg en stor musikalsk arv, men også en rad med utenomekteskapelige forhold, og 11 barn han selv erkjente med sju ulike mødre (i tillegg til rundt 25 andre som hevder å være hans barn).

Ble utenriksminister

Pascaline Bongo må sies å ha klart seg bra i familiedynastiet. Hun var Gabons utenriksminister fra 1992 til 1994, og direktør for presidentens kabinett fra 1994 og fram til farens død i 2009. Som resten av familien har hun beriket seg voldsomt på oljeinntekter som i liten grad har kommet Gabons fattige til gode. Men hun bidro altså til å fordype Bob Marleys kjærlighet til, og opptatthet av, det afrikanske.

Like før sin død ble Bob Marley døpt inn i den etiopiske ortodokse kirke, og i begravelsen ble det benyttet både etiopisk-ortodokse elementer og rastafari-tradisjon. Det er en miks som også gjenkjennes i en av hans mest kjente politiske sangtekster, den sterkt appellerende Africa Unite fra albumet Survival:

Africa Unite / ‘Cause we’re moving right out of Babylon / And we’re going to our Father’s land / How good and how pleasant it would be before God and man / To see the unification of all Africans.