25. oktober 2018 fortalte Vårt Land den dypt tragiske historien til Morgan Stenmark: Hans kone Maria mistet livet da hun syklet og ble påkjørt av en brøytetraktor.

13. april 2019 fortalte vi om Aleksandra Widutos mareritt: Hennes sønn Oskar fikk 15.000 volt gjennom kroppen da han lekte i en togtunnel. Kameraten hans døde.

Så sent som for tre måneder siden var de begge gjennom rettssaker etter de stygge ulykkene. De har begge erfart hvor skjørt livet kan være. Samtidig har de startet et nytt kapittel. Og de gjør det sammen.

I en boble

Paret tar imot Vårt Land i huset de nylig har flyttet sammen i på Bestum i Oslo. Gjennom de store panoramavinduene har de utsøkt utsikt over Oslofjorden. Arkitekt Aleksandra har tatt regien over oppussingen.

– Å kjøpe dette huset er en investering i forholdet vårt. Det gir plass til alle barna. Det er et felles prosjekt som gir trygghet og riktige rammer, forklarer Morgan Stenmark.

Han kjenner på en normalisering. Det første året etter ulykken var barna utrøstelige. Som alenefar fikk han nesten ikke tid til å kjenne på sin egen sorg.

– Tapet av kona mi var altoverskyggende. Jeg var i en boble. Likevel kunne jeg ikke legge meg ned og dra dyna over hodet. Jeg måtte være far.

– Han er en sterk far, skyter Aleksandra inn. Hun går selv til kirkegården rett som det er. Der sørger hun over vennen til sønnen sin. Og hun kjenner på hvor skjørt livet er.

[ Odd Werner (56) har hele livet gruet seg til jul. Høytiden har vært en tsunami av skyld og skam ]

---

Vendepunktet

I denne serien forteller vi ­historien til mennesker som plutselig må tenke nytt om virkeligheten.

• Navn: Aleksandra Fredrikke Widuto (43) og Morgan Stenmark (47)
• Bosted: Bestum i Oslo
• Yrke: Arkitekt i TAG Arkitekter, videojournalist i NRK
• Familie: Aleksandra har sønnen Oskar (17), Morgan har døtrene Josefine (10) og Milla (6)
• Hobbyer: Klatring, fjellturer, reising, foto, kunst og yoga.
• Aktuell: Flyttet sammen i nytt hus

---

Match

Da det hadde gått åtte måneder etter at Morgan mistet kona, ville kompisene hans at han skulle prøve Tinder. Selv syntes han at det var altfor tidlig. Han slet med hverdagene. Var ikke klar for noe nytt.

– De ville at jeg skulle se framover. Ikke bare leve i en seig gjørme.

Etter hvert lot Morgan seg overtale. Han hadde jo ikke så mye å tape.

– Jeg så absolutt ikke for meg å møte noen på den måten. Men så fikk jeg match med Aleksandra. Det sa bare pang, ler Morgan.

– Det er nesten som om en høyere kraft førte oss sammen, supplerer Aleksandra.

– Ja, det var som om det var ment å bli, legger Morgan til.

[ Kaveh Rashidi er kjent som Twitter-legen. Som småbarnsfar får han testet sin egen angst. ]

Første møte

De møttes den 4. november 2018. Avtalen var å treffes på en kafe på lørdagskvelden.

Tidligere den samme dagen stakk Aleksandra innom Kaffebrenneriet på vei hjem fra yoga. Hun skulle treffe noen venner. Hun satt sammen med dem da hun plutselig fikk blikkontakt med en mann hun kjente igjen. Dette var jo ham hun skulle møte om sju timer!

Aleksandra satt på mesaninen, Morgan satt nede. Han pekte spørrende opp på henne, deretter på seg selv. – Er det oss? mimet han.

– Kjenner du ham? spurte vennene. Aleksandra visste ikke helt hva hun skulle si. Det ble med blikket der og da.

– Dette korte møtet gjorde at det ble ekstra spennende de neste timene da jeg gikk og ventet på å få møtes på ordentlig og få muligheten til å prate med henne, husker Morgan.

– Jeg kjente det også før vi møttes. Vi hadde jo chatta litt og jeg visste hva han hadde vært igjennom. Faktisk hadde jeg hørt om ulykken hans da den skjedde, åtte måneder tidligere. Da husker jeg at jeg sendte medlidenhet og kjærlighet til ham via universet, smiler Aleksandra.

Hadde jeg blitt hengende fast i det jeg har mistet, så ville jeg mistet veldig mye i fortsettelsen også.

—  Morgan Stenmark

Daten samme kveld ønsker paret ikke å gå i detaljer om. Men det er ingen hemmelighet at den var vellykket:

– Vi ble kjærester første dagen. Vi visste det ikke da, men vi vet det nå. Det har bare vært oss siden det møtet, sier Aleksandra.

Morgan nikker. Samtidig legger han ikke skjul på at det har vært vanskelig for jentene hans. At pappa skulle få seg ny kjæreste var det verste som kunne skje i deres verden. De var redde for at han skulle glemme mamma.

[ «Jeg vil, hun vil ikke. Sexlivet vårt er en parodi. Hva skal jeg gjøre?» ]

Lys inn i livet

Morgan tok kontakt med fagfolk for å få hjelp. Han følte at han sto i en spagat. Både mellom døtrene og den nye kjæresten. Og mellom sin avdøde elskede og den kvinnen han hadde begynt å treffe.

– Jeg sa til jentene mine: «Pappa må også få lov til å være glad». Det skjønte hun. Men det å miste mammaen sin vekker sterke og dype følelser, og det tar lang tid å bearbeide. Vi har lov til å sørge. Aleksandra har vært veldig tålmodig som har stått i dette i så lang tid, fastslår Morgan.

– Maria har vært med oss hele tiden. Når jeg tenker på henne, så kjenner jeg på en aksept fra hennes side, forteller Aleksandra.

– Jeg kjenner også på en velsignelse fra hennes side. At hun er glad for at jeg opplever kjærlighet igjen. At det går så bra med meg og jentene som det gjør, er mye takket være Aleksandra. Vi stampet i mørket, men nå har vi fått lys inn i livet, sier Morgan. Han legger til:

– Hvis det var jeg som hadde dødd, så ville jeg ikke ønsket at Maria skulle sitte i et svart hull og ha det vondt. Jeg hadde ønsket at hun skulle være glad. Sorgen blir ikke borte. Vi lærer bare å leve med den.

Det er bare sekunder som skiller mellom liv og død.

—  Aleksandra Widuto

Smeltet sammen

Både påkjørselen av Maria og brannskaden til Oskar skjedde i vinterferien. Denne tiden på året er derfor en spesiell tid for Aleksandra og Morgan.

Det hender fortsatt at Morgan blir uvel når han ser traktorer. Samtidig føler han at han har fått litt krisekompetanse. De var hjemme hos ham da telefonen ringte fra Ullevål sykehus den kvelden Oskars ulykke skjedde.

– Jeg reagerte på instinkt. Jeg som hadde holdt på å besvime da presten sto på døra mi og fortalte at kona mi var død, kunne nå være den som tok telefonen for Aleksandra. Hånda skalv og jeg fikk flashbacks, men overlevelsesinstinktet og adrenalinet gjorde at jeg kunne være til hjelp. Det kjentes godt.

Aleksandra nikker. Hun holder hånden hans, de har fingrene flettet.

– Vi ser verden med de samme brillene vi to. Sjelene våre fant hverandre. Vi smeltet sammen, sier hun stille.

[ – Jeg er redd for å bli forlatt. Ensomheten er mørk ]

Sekunder som skiller

Paret har en rekke felles interesser. De liker å reise, gjerne til steder hvor de kan klatre eller dra på topptur. De elsker å være i naturen.

– Dette fellesskapet har holdt gjennom en turbulent tid. Da er det sterkt, erkjenner Morgan.

– Gjør ulykkene at dere ser på livet på en annen måte enn før?

– Ja. Det er lett å tenke at tragedier ikke rammer en selv, bare andre. Men vi vet begge to at det kan skje når som helst og med hvem som helst. Og at det kan ramme flere ganger, sier Aleksandra.

– Vi blir mer bevisst på å være til stede i øyeblikkene, legger Morgan til.

– Det er bare sekunder som skiller mellom liv og død. I det ene lever du, i det andre er du borte, fullfører Aleksandra.

– Kan livet bli en vane igjen?

– Livet kan aldri bli en vane. Selv om sola går ned i vest og gjør himmelen rødfarget kveld etter kveld, så kan det komme en kveld hvor ting ikke er det samme lenger. Det kan skje hvem som helst, påpeker Aleksandra.

– Derfor er det viktig å sette pris på det vi har og leve i øyeblikket. Jeg har fått behov for å leve enda sterkere enn før, erkjenner Morgan.

– Er det skummelt å tørre å elske igjen?

– Nei, jeg kan jo ikke slutte å leve. Hadde jeg blitt hengende fast i det jeg har mistet, så ville jeg mistet veldig mye i fortsettelsen også, sier Morgan.

– Vi er blitt sterke sammen. Morgan gir meg trygghet og stabilitet. Vi utfyller hverandre som yin og yang, avslutter Aleksandra.