Bibelen på enklere norsk: – Kan gjøre sterkt inntrykk

Lukas-evangeliet er først ut når hele NT skal omsettes fra gresk til lettlest norsk. Oversetter Hans-Olav Mørk tror det klare språket kan gjøre teksten ekstra kraftfull.

Reportasje

– Vi har vært opptatt av å lage tekster som vi opplever som sterke­, klare og kraftfulle. Tekster som sier ting på en tydelig måte, uten å forenkle budskapet, forteller Hans-Olav Mørk.

Han står bak en helt ny og lettlest oversettelse av Lukas-evangeliet til bokmål. Nynorskversjonen er det Mørks kollega i Bibelselskapet, Hans Sagrusten, som har gjort.

Den nye bibeloversettelsen ble lansert på Den norske ­kirkes tros­opplæringskonferanse denne­ uken.

Pionerarbeid

Ifølge foreningen Leser søker bok strever tre av ti i den voksne, norske befolkningen med å lese lengre tekster. Blant unge som går ut av skolen er antallet to av ti.

– Det er ganske tankevekkende­, sier Mørk.

Når Lukas-evangeliet nå kommer i lettlest språkdrakt, er det første gang i norsk sammenheng. Tidligere har det kun vært prøve­oversettelser, forteller Mørk, som har latt seg inspirere av et tilsvarende arbeid i Nederland fra 2018.

Teksten har etter sommeren vært ute på høring i tre mål­grupper: blant innsatte i fengsel, hvor en relativt høy andel har lese- og skrivevansker, i en menighet hvor flere har norsk som andrespråk og blant barn og unge i en annen menighet.

Befaling og folketelling

Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, men enkelte ord ble trukket frem som vanskelige, forteller Mørk.

– «Befaling», «svøpe» eller «folketelling» er ord som fikk ­lesere med norsk som andrespråk til å stoppe opp. Sammensettingen av to ord, som i folketelling, er komplisert for en med portugisisk eller spansk som førstespråk. Vi ble anbefalt å bytte det ut med «telle alle folk».

Også blant barn og unge ble ord som ikke er del av dagligtalen pekt ut. Et av barna i ­aldersgruppen sju til ni reagerte­ på bruken av «lydig» i fortellingen om Jesus som tolvåring i tempelet:

«Det ville vært bedre å si han hørte på foreldrene,» mente hun.

Høringene ga oversetterne et utgangspunkt for å jobbe videre med tekstene, forteller Mørk. De ønsker fremdeles respons fra ­leserne.

– Lukas er en prøvetekst, og vi er avhengige av å høre fra de som leser og bruker den.

Vågal start

Lukas er bare første steg. Innen høsten 2023 skal hele Det nye testamentet for­håpentligvis være oversatt.

– Hvorfor har dere startet med Lukas-evangeliet?

– Lukas-evangeliets fortellinger er godt kjent. De er velskrevne­ og inviterer til å fordype seg. Vi kunne sikkert valgt en enklere start, men ville gi oss i kast med utfordringene i evangeliet først som sist.

Lukas har litterære kvaliteter som det har vært spennende å forsøke å gjengi på et godt og lettlest norsk, forklarer Mørk. Han og Sagrusten har oversatt direkte fra den greske originalteksten.

– Vi har vært vågale, men det har vært et fantastisk møte med den greske teksten.

For alle

Mørk tror oversettelsen kan treffe bredt – ikke bare hos yngre lesere eller lesere med lese- og skrivevansker, selv om dette er viktige grupper.

– Erfaringen fra Nederland er at lettlestversjonen er blitt en ­favoritt blant mange, sier han.

– Hvorfor?

– Bibelteksten i seg selv er så kraftfull. Når den blir uttrykt på et direkte og lett tilgjengelig språk tror jeg det kan gjøre ­ekstra sterkt inntrykk. Vi har hatt lesere som har bekreftet dette.

---

Bibelen – lett å lese

  • Lukas er første bok i en ny serie fra Bibelselskapet.
    Hans Sagrusten og Hans-Olav Mørk har oversatt Lukas-evangeliet til et enklere språk: Sagrusten til nynorsk og Mørk til bokmål.
  • Oversettelsesarbeidet startet i januar i år og er gjort direkte fra primærkilden: Den greske bibelteksten.
  • Setningene er korte og det er lagt inn mange overskrifter. Vanskelige ord er forklart i margen.
    Oversetterne har fått råd fra foreningen Leser søker bok og forfatteren Arild Rossebø.
  • Hele Det nye testamentet skal oversettes.
  • Forfatterne ønsker tilbakemeldinger fra leserne som kan være til hjelp i det videre arbeidet.
  • Også den nyeste bibeloversettelsen fra 2011 kvalifiserer som lettlest tekst. I Bibel 2011 er det like fullt 13 ord i hver setning. I Lukas lett å lese er det sju.
  • Kilde: Bibelselskapet

---

Å skrive lett skal være en kreativ mulighet, ikke en begrensning.

—   Hanna Bovim Bugge, rådgiver i Leser søker bok

Bovim Bugge holdt kurs for Mørk og Sagrusten i forbindelse med bibeloversettelsen. Hun sier Leser søker bok, som blant ­annet gir støtte til forfattere som vil skrive tilgjengelig tekst, merker en utvikling siden starten i 2003: Etterspørsel etter bøker med et enkelt språk øker i ­befolkningen generelt.

Utvide begreper

I den nye oversettelsen blir vanskelige ord forklart i margen. Mørk og Sagrusten har enkelte ganger også i selve teksten utvidet ­begreper på måter som ikke blir gjort i originalen. Et eksempel er ­ordet «Kristus», som betyr «den som er salvet».

– Da har vi hentet frem betydninger som de greskkyndige ­leserne på Jesu tid kjente til, men som i dag ikke lenger er innforstått.

Vi har vært vågale, men det har vært et fantastisk møte med den greske teksten.

—   Hans-Olav Mørk, Bibelselskapet

Oversetterne har også vært bevisste på det tradisjonelle kristne vokabularet og forsøkt å allmenngjøre. Mørk peker på at det greske ordet sozo både kan bety å bli frelst – eller reddet – av Gud og å bli reddet av andre mennesker. «Frels deg selv» er derfor blitt «redd deg selv»

– Vi er spent på hvordan det oppleves. Målgruppene er ­viktigst, men vi er også nysgjerrig på hva det brede lag av ­bibellesere tenker.

– Les høyt

Mørk anbefaler å lese teksten høyt, noe han og Sag­rusten også har gjort underveis i arbeidet.

– Bibelteksten var opp­rinnelige en muntlig tekst, og ­sammenhengen blir gjerne tydeligere når setningene leses høyt. Les og spør deg selv om det var noe som var vanskelig å forstå, sier Mørk, som allerede er i gang med neste tekst: Paulus’ første brev til tessalonikerne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje