– Politikk handler om familien

Kato­likker med bakgrunn fra Latin-Amerika får stadig større inn­flytelse i amerikanske valg. For 
David ­Rodriguez handler valget mest av alt om å verne om familien.

Reportasje

– Det er vanskelig å la troen styre hvem vi stemmer på, for det finnes ingen politikere som passer perfekt, sier David Rodriguez.

Et seil er spent opp for å kaste skygge over parkeringsplassen bak den katolske kirken St. Ignatius i nabolaget Highland Park i Los Angeles, hvor de frammøtte har fått servert enkel meksikansk mat etter messen.

David Rodriguez begynner å forberede familien på bilturen til bydelen Covina, hvor de flyttet for tre år siden. Fortsatt kommer de flere ganger i uken til kirken i sitt gamle nabolag, selv om turen kan ta en time hvis det er kø – og det er det som regel i Los Angeles. Det er møter i ungdomsgruppa han leder, konserter, øvinger med den katolske rockegruppa Genesis Rock Catholico – hvor han spiller gitar og synger – og selvfølgelig messen på søndager.

– Det var her jeg møtte kona mi, og datteren min er vokst opp i dette miljøet. Nå har jeg fått en ny baby, som også kommer til å vokse opp her. Så dette stedet er en viktig del av familien vår. Vi har vokst her, og troen vår har modnet her.

En kirke i endring

Den romersk-katolske kirke er USAs største trossamfunn, med omtrent 51 millioner medlemmer. Men kirken er i endring. For hver amerikaner som konverterer til katolisismen, er det nesten sju som faller fra. 13 prosent av alle voksne amerikanere kaller seg nå for «tidligere katolikker».

Samtidig får USA stadig flere latin-amerikanere, som siden 2010 har stått for mer enn halvparten av USAs befolkningsvekst. Nå utgjør de én tredel av den katolske kirke i USA, og 13 prosent av alle stemmeberettigede amerikanere.

Delt på midten

Med unntak av da de i 1960 tydelig stilte seg bak John F. Kennedy, har ikke amerikanske katolikker tradisjon for å stemme som en ensartet gruppe.

I senere år har demokratene og republikanerne nærmest kunnet dele katolikkenes stemmer omtrent likt mellom seg. Skillet er i stor grad etnisk og kulturelt: Mens de fleste hvite katolikker stemmer republikansk, stemmer de fleste latinamerikanske demokratisk.

– Det er vanskelig å finne politikere som står for det samme som oss. Vi kan være enige på noen områder, men ikke andre. Man må se helhetlig på det og vurdere hva som vil hjelpe flere og være til skade for færre, sier David Rodriguez.

Det handler om familien

Som for så mange andre kristne amerikanere er det abortsaken som i størst grad knytter sammen tro og politikk – og som gjør at David Rodriguez i utgangspunktet kunne tenke seg å stemme republikansk.

– Vi ønsker oss ledere som går imot abort. Men vi ønsker også ledere som ikke splitter opp familier, sier han, med henvisning til president Trumps drastiske grep for å stanse innvandringen fra Mexico i 2019.

– Gud skapte verden for alle, og det er vi mennesker som skaper murene mellom oss. De politikerne vi kan stille oss bak, er de som ikke splitter familier, som tar vare på liv - og som respekterer folks tro. Vi er katolikker, vi respekterer andres tro, og vi kan omgås andre med respekt. Det er viktig at de som representerer oss har en lignende tilnærming, sier han.

– Hvordan vekter dere abortsaken opp mot grensepolitikken?

– Det er vanskelig. Trump er mot abort, men splitter opp familier. Demokratene er for abort, men mot å splitte opp familier.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

---

Katolikker

  • Den romersk-katolske kirke er USAs største trossamfunn, med omtrent 51 millioner voksne medlemmer.
  • Kirken preges av stort frafall: 13 prosent av alle voksne amerikanere kaller seg nå for «tidligere katolikker».
  • Samtidig får USA stadig flere latin-amerikanere, som siden 2010 har stått for mer enn halvparten av USAs befolkningsvekst. Nå utgjør de én tredel av den katolske kirke i USA, og 13 prosent av alle stemmeberettigede amerikanere.

---

Komplisert forhold til Black Lives Matter

Vårt Land møtte David Rodriguez før amerikanere i vår begynte å samles til omfattende demonstrasjoner under slagordet «Black Lives Matter». For noen amerikanske katolikker har det vært vanskelig å slutte seg til bevegelsen, fordi deler av den også kjemper for større friheter for seksuelle minoriteter.

Etter drapet på George Floyd ga de amerikanske biskopene en uttalelse hvor de sa at «rasisme har blitt tolerert altfor lenge» – men tok i samme uttalelse tydelig avstand fra demonstrantenes ødeleggelser.

Biskop Shelton Fabre, som leder de amerikanske biskopenes rasismekomité, sa i sommer at Black Lives Matter har en bred agenda som også har elementer som er uforenelige med kirkens lære.

– Men når det kommer til å ta avstand fra rasisme, er det min oppfatning at katolsk sosialetikk samsvarer med Black Lives matter, sa biskopen til Catholic News Agancy.

Lener seg mot venstre

I 2016 endte David Rodriguez med å stemme på Hillary Clinton. For kampen mot abort kan tross alt kjempes med andre verktøy enn lovverket, mener han.

– Man kan også samtale med den det gjelder og legge fram argumenter for å beholde barnet. Men når det gjelder immigrasjon, så skiller de familier uten å spørre - de bare gjør det, og så er det gjort. Så derfor landet jeg på å stemme demokratisk ved forrige valg, sier David Rodriguez.

LES MER:

Men når det gjelder immigrasjon, så skiller de familier uten å spørre.

—   David Rodriguez

Har du hørt vår USA-podcast?

Ukens episode av «God Bless America - USA-valget sett fra Vårt Land» finner du på alle store strømmings-plattformer, inkludert Itunes og Spotify. Du finner den også via spilleren under: 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje