Koronafast i Peru med adopsjonsbarn

– Hvor lenge må vi vente? Utenriksdepartementet, ambassaden, peruanske myndigheter - alle sier at vi bare må vente, men ingenting skjer jo. Det er frustrerende. Vi får bare dårlige nyheter hele tiden.

Kvinnen snakker med Vårt Land på telefon fra Lima i Peru. 26. februar kom hun hit sammen med sin ektemann for å adoptere et barn hjem til Norge. I dag, et halvt år senere, er adoptivmoren og barnet fortsatt i Peru, uten mulighet til å komme seg hjem. På grunn av jobb, fikk adoptivfaren reist hjem i mai.

Peru var blant de første landene i Sør-Amerika til å stenge ned 16. mars, som følge av koronapandemien. Likevel har Peru mislykkes i å begrense smitten, og landet har vært ett av de verste episentrene for viruset. I perioden fra 16. mars frem til 30. mai, var antall døde 87 prosent høyere enn normalt.

Innfører totalt portforbud

– Vi har vært uheldige. Jeg tror ingen føler seg trygge når det er pandemi, men i Peru er det mange flere mennesker som bor tett enn hva det er i Norge, så det gjelder å holde seg inne, forteller adoptivmoren.

Fra og med 16. august innføres et totalt portforbud på søndager i Peru, melder NTB. Det skjer fordi smittetallene har mer enn doblet seg fra 3.300 daglige smittetilfeller til 7.000, etter at landet 1. juli lempet på koronarestriksjonene.

Kvinnen opplyser om at hun og barnet oppholder seg i trygge omgivelser. Paret har valgt å være anonyme av hensyn til deres privatliv og sønnen deres.

LES OGSÅ: Alene i dødens by: Ronald Marín er den eneste presten som gravlegger døde på denne kirkegården.

Får ikke pass på grunn av stengte kontorer

Da det norske paret ankom Peru i februar, var planen å reise hjem etter åtte uker. Når man adopterer fra Peru, stiller landet en rekke krav før man får hentet barnet til Norge. Foreldrene må vise at de kan passe på barnet og bo sammen i en måneds tid. Imens får de oppfølging av psykolog gjennom det peruanske adopsjonskontoret.

Adopsjonskontoret i Peru må godkjenne adopsjonsvedtaket, og deretter registreres barnet i folkeregisteret. Da får barnet ny fødselsattest, og utlendingsdirektoratet i landet kan utstede nytt pass slik at barnet kan dra til sitt nye hjemland.

– Adopsjonsprosessen skjedde mens vi var i karantene, og vi fikk adopsjonsresolusjonen 13. april. Men vi kan ikke reise hjem til Norge, fordi sønnen vår mangler pass, forteller adoptivmoren.

Da landet stengte i mars, stengte også alle offentlige kontorer – altså både folkeregisteret og utlendingsdirektoratet i Peru. For å få pass til barnet, må foreldrene fremskaffe ny fødselsattest hvor de står som foreldre, og det må skje gjennom folkeregisteret i Peru.

LES OGSÅ: Koronakrisen øker verden rundt, og ekspertene frykter skrekkscenarioer når viruset sprer seg i fattige og krigsherjede land. – Sykehusene er på randen av sammenbrudd.

Koronaviruset har skapt uforutsette utfordringer 

I en e-post til Vårt Land skriver Utenriksdepartementet (UD) i Norge at de bistår familien med å finne en løsning for å få dem hjem. De skriver at selv om det er deres oppgave å bistå med reisedokumenter for barnet i situasjoner hvor nordmenn har adoptert barn i utlandet, har pandemien skapt uforutsette utfordringer.

«For utstedelse av norsk pass er det et krav at barnets identitet og norske statsborgerskap er dokumentert. Det er i forbindelse med søknad om norsk pass i adopsjonssaker nødvendig å legge frem dokumentasjon fra lokale myndigheter. Det blir en utfordring når myndighetene har stengt ned offentlige tjenester på grunn av pandemien», skriver pressevakten i UD.

Adoptivmoren opplever at hun selv har vært nødt til å ta ansvar for å få seg selv og barnet sitt hjem, og sier hun har jobbet hardt for det siden landet stengte i mars.

LES OGSÅ: Kritiserer Bufdir for å overse utenlandsadopterte: – Vi er andre lands barnevernsbarn.

Alle sier at vi bare må vente, men ingenting skjer jo. Det er frustrerende.

—   Adoptivmoren

Frykter det kan være stengt frem til neste år

Det norske paret er frustrert over at hjelpen tar så lang tid. Adoptivmoren er selv fra Peru og kjenner kulturen og språket. Hun håpet at hennes bakgrunn fra Peru ville gjøre prosessen enklere for dem. Slik ble det ikke.

– Noen offentlige kontorer har gradvis åpnet siden 1. juli, men avdelingen som ordner med disse dokumentene er fortsatt stengt. Myndighetene her gir oss ulike beskjeder hele tiden, og det siste vi hørte var at kontorene kanskje ikke vil åpne for fullt før juli 2021, sier adoptivmoren.

I mai så adoptivfaren seg nødt til å reise hjem på grunn av jobb. Siden har moren vært alene med barnet i Peru, og forsøkt å finne måter å komme seg hjem.

---

Koronaviruset i Peru

• • To av tre av fattige husholdninger har ikke tilgang til vann.
• • Halvparten av alle peruanske husholdninger mangler kjøleskap.
• • I løpet av de første tre månedene av pandemien, var antall døde 87 prosent høyere enn i en vanlig periode.
• • Peru har den høyeste dødsraten på det amerikanske kontinentet, 21 713 er døde per 14. august 2020.
• • Norge har ikke ambassade i Peru, den nærmeste ligger i Chile.

---

– Dette er ikke bare en helsekrise

De seneste årene har Peru hatt en sterk økonomisk vekst på grunn av gruvedrift og landbrukseksport. Men pandemien av har avslørt store sårbarheter i peruansk økonomi, fortalte økonomen Pablo Lavado til avisen New York Times tidligere i sommer.

Lavado forteller at den økonomiske veksten har skaffet flere peruanere inntekt, men ikke stabile jobber eller helseforsikringer. I mai uttalte president Martín Vizcarra at koronakrisen rammer mer enn folks helse.

– Dette er ikke bare en helsekrise, men en sosial og økonomisk krise uten presedens, sa presidenten ifølge New York Times.

Over 40 prosent av husholdningene i Peru mangler kjøleskap, ifølge en undersøkelse peruanske myndigheter gjorde i 2020, og har dermed ikke mulighet til å oppbevare kjølevarer. 70 prosent av befolkningen er ansatt i «uformelle sektorer». Det vil si at mange har uforutsigbare arbeidsdager, og det er for mange vanskelig å overholde den anbefalte avstanden til folk.

LES OGSÅ: Isolerte urfolk i Brazil ber staten beskytte dem fra misjonærer i koronapandemien. – Misjonsvirksomhet mot urfolk i Amazonas er den verste sorten.

Vi har mistet mye tid sammen som familie.

—   Adoptivmoren

Mistet den første tiden sammen

Adoptivmoren forteller at hun bruker mammapermisjonen sin imens hun er i Peru. Det var ikke slik hun så for seg den første tiden sammen med barnet sitt.

– Vi har mistet mye tid sammen som familie. Nå med mannen min i Norge, og vi her, blir vi nødt til å starte på nytt når vi omsider kommer hjem igjen, sier adoptivmoren.

Hun er redd for hvilke konsekvenser det vil ha for barnet at det ikke snakkes nok norsk rundt barnet de første månedene, og at barnehagestart blir forskyvet.

LES OGSÅ:

• Ny bok om overgrep: – Jeg ble klar over hvor tabu seksuelle overgrep mot menn er.

• FHI: Norge kan bli rødt om to uker.

• AUF-leder Ina Libak: – Jeg tror mange frykter at verden etter korona blir som verden før korona.