Kirken skal vise kunst om tro, overtro og myter

– Kunstnerne utforsker liv og tro, men med ulike metoder. De leter etter noe inni seg som kan gi alternative svar, eller de har en fascinasjon for ritualer, forteller Rikke Komissar.

Lørdag 2. mai åpner utstillingen «Tro, håp og kjærlighet?». Seks kunstnere og én kunstnergruppe viser installasjonsverk, foto og lydkunst i Akershus Kunstsenter – og i Lillestrøm kirke. Alle lodder de i tro, overtro og myter.

– Utstillingen vil kunne utfordre både «kunstfolket» og «kirkefolket», sier Komissar, som er direktør ved kunstsenteret og en av kuratorene bak utstillingen.

Dødens ritualer

Koronaviruset har lagt strenge begrensninger på alt av kulturaktiviteter denne våren. Kunstsenteret og kirken skal holde åpent, men bare for noen få besøkende av gangen. Mye av formidlingen vil derfor foregå digitalt.

Selv om «Tro, håp og kjærlighet?» var planlagt lenge før utbruddet, gir pandemien flere av verkene en ekstra dimensjon. Hos Ida-Johanna Lundquists kommer vi tett på vår egen kroppslige forgjengelighet.

Kunstneren, som har bakgrunn fra palliativ sykepleie, jobber med symboler, ritualer og trosforestillinger i overgangen mellom liv og død. Hun blander dyrelyd, biologisk materiale, tekstutdrag, fabler og gamle gjenstander.

– Publikum trer her inn i et slags dødsleie. Det kan nok oppleves særlig sterkt i den situasjonen vi er i nå, sier Komissar.

Sjelens indre

Monika Zacs anliggende er hjernens prosesser og hva lys-, lyd- og fargestimuli kan gjøre med oss. Kunstneren er blant annet inspirert av parapsykologiske undersøkelser av hallusinasjoner som oppstår når man blir isolert fra andre ytre forstyrrelser.

Interessen for mystikk og det spirituelle har vært en tendens i kunsten en stund allerede, forteller Komissar. Hun trekker frem kunstneren og antroposofen Hilma af Klimt som en representant for det «utvidede åndelige feltet». Klimts mystiske og abstrakte bilder har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

– Åndelighet i dyr, planter, gjenstander og bergarter er for eksempel noe mange kunstene er opptatt av, på tvers av landegrenser.

Rikke Komissar ser interessen for tro og spiritualitet som tegn i tiden. Yoga, meditasjon og vegansk mat kan på samme måte forstås som måter å finne ro, og mening i en travel og overflatisk hverdag.

Lilith og bedehus

Andre verk i utstillingen er mer knyttet til kristendommens tro og tradisjoner. Kunstnergruppen Lilithistene henter feministisk inspirasjon fra kvinneskikkelsen Lilith, som opptrer i babylonsk mytologi.

Lilith skal ha vært fryktet og uregjerlig. Hun er blitt tolket som et kvinnelige «førsteutkast» som ikke ville underkaste seg mannen og som raskt ble fortrengt fra Edens hage.

Beveger vi oss over til Lillestrøm kirke, finner vi blant annet bilder fra Erlend Berges fotoprosjekt Bedehusland – Sjå, eg kjem snart!. Berge er fotograf i Vårt Land, og har reist land og strand rundt for å dokumentere forlatte bedehus. Serien vitner om en tradisjon som er på hell – og et samfunn som er i endring.

Forventninger i spill

Det er første gang kunstsenteret viser samtidskunst i kirken, som bare ligger et steinkast unna. Samarbeidet mellom dem er naturlig, mener Komissar. Lillestrøm kirke er allerede kjent for sine utsmykninger av kunstneren Henrik Sørensen.

Komissar vedgår at bruken av kirken som visningssted vil gi kunsten en litt annen ramme.

– Jeg tror først og fremst det vil forsterke opplevelsen, sier hun.
Verkene vil også kunne bryte med forventningene om hva vi kan støte på i en kirke. Siri Hermansens lydverk i tårnrommet består av opptak av både kristen, jødisk og islamsk bønnelesning.

Skapende kirke

Hermansens lydverk er montert i kirketårnet, der betong, mur og gamle tretrapper står for rammeverket. Selve det hellige kirkerommet, der gudstjenestene holdes, er bevisst holdt utenfor utstillingen, forteller sokneprest Hallvard Mosdøl. Her får Sørensens Kristus-maleri stå alene.

– Vi er litt spente på mottakelsen. Jeg tror det vil kunne bli en flott auditiv og visuell opplevelse i klokketårnet. Vi har ikke gått detaljert inn i kunstsenterets arbeid, men hatt et ønske om å prøve noe nytt, sier Mosdøl.

---

Tro, håp og kjærlighet?

• Utstilling ved Akershus Kunstsenter med åpning lørdag 2. mai.
• Vises både i kunstsenteret i Storgata 4 og i Lillestrøm kirke. Kunstsenteret og kirken ligger bare 250 meter fra hverandre.
  I kirken tas klokketårnet i bruk, i tillegg til menighetssalen.
• Grunnet korona vil bare noen få slippe inn om gangen. I tillegg vises utstillingen digitalt på sosiale medier og på kunstsenterets hjemmeside.
• Med Ida-Johanna Lundquist, Monika Żak, Lilithistene, Erlend Berge, Siri Hermansen, Kirsti Van Hoegee og Lykourgos Porfyris.
• Åpningstale ved sokneprest Hallvard Mosdøl i Lillestrøm kirke. Talen strømmes på Facebook.

---

Som kirke i en liten by er det viktig å bygge nye relasjoner og å vise kreativitet og åpenhet, mener Mosdøl.

– Samtidig må vi våge å være kirke og å stå i en tradisjon. Men tradisjonen er ikke statisk.

Samarbeid med kunstmiljøer faller naturlig for kirken, mener presten.

– Vi tror jo at vi er skapt i Guds bilde, som skapende mennesker.

Sant og usant

I kirken treffer vi også på et verk av den greske kunstneren Lykourgos Porfyris. Han tar for seg kultur, overtro og myter knyttet til mennesker med albinisme. Det sies blant annet at de søkte tilflukt blant munkeordener under inkvisisjonen.

– Da jeg først møtte Porfyris og hørte om prosjektet trodde jeg på hvert ord. Men så viste det seg at noe er hentet fra historien, mens noe er oppdiktet, forteller Komissar.

Slik peker kunstneren på noe vesentlig ved tro og overtro, mener Komissar: Hva som er sant og ikke kan være flytende. Vi mennesker skaper våre egne sannheter.

– Vi avrunder utstillingen med et lite spørsmålstegn – og en refleksjon om at du selv må velge hva du vil tro.