Holder avstand, skaper nærvær

Prost Kåre Rune Hauge er blitt vant til å være liturg for tomme kirkebenker. Nå har han og Indre Østfold-menighetenes ansatte produsert nesten ti digitale gudstjenester – som gjennom påsken skal dekke gudstjenestene i alle de syv soknene i prostiet.

Mellom kabler, opptaksutstyr og liturgiske elementer bærer prosten palmegrener inn foran alteret mens tekstlesere, teknikere, musikere og liturg samles i kirkerommet for en kort rådslagning før opptakene går i gang. De inntar plassene sine nede i kirkebenkene – med behørig avstand seg i mellom.

Samling i koronatiden

– Jeg har så lyst å synge velsignelsen denne gangen, det har vi ikke gjort på de andre gudstjenestene, sier sokneprest Solfrid Leinebø Seljås.

– Da må vi finne en riktig overgang fra sluttsalmen. Men det skal vi få til, sier produsent Leif Ingvald Skaug.

Snart er kjøreplanen klar. De «samler seg» – med koronatidens begrensninger – i korpartiet. Prost Hauge leder den lille gruppen i bønn før opptakene begynner. Bønnetema er at de også på et digitalt møtested må nå ut med påskens budskap.

[ Nå snakker kirka til naboen ]

På sporet av hjertene

Leif Ingvald Skaug er produsent, spiller piano – og er overrasket over hva de har fått til.

– Jeg tror vi er på sporet av å treffe hjertene til folk. Det har forbløffet meg hvor sterkt nærvær vi faktisk klarer å skape gjennom et digitalt medium. Vi fnyser når ungdommene våre snakker om digitale fellesskap, men vi skulle hørt på dem. Nå bøyer jeg meg dypt for hvor mye «nå er vi sammen»-følelse man kan oppnå på skjerm. Det er mulig å skape sterke bindinger og øyekontakt – også på en digital arena. Styrken i et digitalt nærvær har innfridd langt ut over forventningene jeg hadde, sier han.

Han mener nøkkelen ligger i å ha hjerte for prosjektet.

– Det hjelper ikke å ha utstyr for en million kroner, de magiske øyeblikkene kommer når skapelsesprosessen er preget av positiv energi og kjærlighet. Vi har hatt en læreprosess med bratt kurve, og det har gjort noe med oss alle.
To ting har rørt ham til tårer den siste uken.

– Når jeg ser hvor sterkt vi treffer folk – og når jeg opplever hvor hjertelig folk involverer seg for å opprettholde et best mulig fellesskapstilbud i en krevende tid. Ærlig engasjement og et inderlig ønske om å skape nærvær trumfer teknikk og prikkfrie opptak, sier han.

I tillegg til gudstjenesteopptakene i kirken har den samme gjengen laget fire påskegudstjenester for Indre Østfold fengsel.
– Jeg tror det er et unikt tilbud – og det har vakt begeistring. Nå er det åpning for at flere norske fengsler kan benytte seg av disse gudstjenestene i påsken, forteller Leif Ingvald Skaug.

[ Fasteaksjonen ble digital ]

Kort og poengtert

Prost Kåre Rune Haug forteller at det er litt rart og utfordrende å lage gudstjeneste i et tomt kirkerom.

– Vi begynte for tre uker siden, og responsen er veldig positiv på de gudstjenestene vi har lagt ut til nå, vi registrerer brukere langt utenfor egen menighet, forteller prost Kåre Rune Hauge.

Han tenker muligheter, og vet at han når ut til langt flere mennesker enn under en vanlig gudstjeneste. Liturgien er nedkortet, salmene er stort sett de kjente og kjære - og prekenen skal ikke være for lang.

– Det ligger en smerte i det å ikke kunne samles om gudstjeneste, men vi peker også på håpet og lengselen om at vi om ikke lenge skal møtes igjen – i en normaltilstand. Vi prøver å gjøre gudstjenesten så nærværende som mulig, vi vil at folk skal delta – ikke bare se på. Liturgi og salmetekster kommer som rulletekst, og på Facebook er det mulig å legge inn kommentarer underveis – som også blir besvart av en av oss, forteller Hauge.

Prosten tror den digitale opprustningen som nå foregår veldig mange steder åpner opp for nye og varige løsninger.
– Det blir til glede for alle som ikke har like lett for å delta i et fysisk fellesskap i en gudstjeneste på søndag formiddag. Det gir spennende tanker om kirkens formidling på sikt, sier Hauge.

[ En stille, stille uke ]

Påskemåltid

Denne påsken blir annerledes, om vi vil eller ikke. Sokneprest Solfrid Leinebø Seljås i Trøgstad velger å ikke henge seg opp i det man mister i årets påskefeiring.

– Nå må vi faktisk forholde oss til en helt ny og uvant ramme for påsken. Vi har bare godt av å måtte stoppe opp litt og tenke. Det bør vi se på som en gave. Jeg ser ikke bort i fra at det kan skape en annen ro over hele påsken.
Seljås ser for eksempel for seg at noen i år kan få mulighet til å lage et ordentlige påskemåltid – med påskelam, bitre urter og salt – slik jødene på Jesu tid feiret sin frihet.

– Nå får vi litt overskudd av tid – det åpner opp for noe nytt – og kan bli en gylden anledning til å gjøre noe gjennomtenkt og skikkelig ut av hele påskehøyden.

Hun har allerede bestemt seg for at i år skal familie og venner overraskes med påskekort – det blir for første gang.
Hun er bevisst på at hun kanskje når bredere ut fra prekestolen enn noen gang før – på en helt ny arena. I møte med tomme benker under opptakene prøver hun å forestille seg et møte med menigheten.

– Akkurat nå er dette muligheten vi har til å nå ut til folk. Det er avgjørende at vi formidler på et plan med god kvalitet. Flere kameraer og mulighet til å redigere gudstjenestene, gjør at vi også kan forsterke det visuelle – med liturgiske farger og symboler. Palmesøndag vil jeg fortelle om forventningene til en ny konge som kommer ridende høyt til hest – og den lille skuffelsen over den litt beskjedne ankomsten på et esel – og da har jeg palmegrener foran meg under prekenen, forteller hun.

Nattverd lar seg ikke gjennomføre på skjærtorsdag, men symbolene vil være synlig til stede – brød og vin, og vaskevannsfat til fotvaskingen.

– Etterpå slukker vi lysene, pakker vi ned alterbordet og dekker det med svart. Da begynner vi på veien til Getsemane, og på langfredag ligger fem røde roser – for Jesu fem sår – og en tornekrone på alteret, sier Seljås.

Enorm interesse

Daglig leder for IT-selskapet Kommunion Anders Torvill Bjorvann merker stor pågang fra menigheter som trenger hjelp til å opprette nettløsninger og nye kommunikasjonsplattformer. Kommunion AS har store deler av det frikirkelige Norge som kunder.

– Mange er ute etter å øke kvalitet på sendingene sine, og det kan vi bidra med. Men jeg vil minne sterkt om at fokus på teknikk og polerte produksjoner ikke må skygge for det å skape lokalt menighetsfellesskap – med inkludering og nærvær, sier Bjorvann, som mener det er fullt mulig å skape menighetsfellesskap med utgangspunkt i en iPhone.

– Flinkhet må ikke skygge for nærvær og deltagelse. Det viktigste er å innlemme deltagerne i liturgi, salmesang og følelse av fellesskap. Det er ikke et mål i seg selv å tidoble antall deltagere i en gudstjeneste, selv om mange menigheter opplever å nå ut over egne rekker i disse tider.

Han oppfordrer til refleksjon rundt hva som er de grunnleggende byggesteinene for et godt fellesskap – enten det er gjennom fysisk tilstedeværelse, eller på en digital arena.

– Et digitalt fellesskap er krevende, du får ingenting gratis – som det fysiske nærværet som ligger til grunn på et tradisjonelt møte. Men ensomhet er ikke bare et «hjemme i sofaen»-fenomen. Å føle seg ensom kan være en like påtrengende faktor om man sitter samlet i kirkebenkene. Slike spørsmål er det ekstra god grunn til å reflektere over i disse tider, sier Anders Torvill Bjorvann.

Bjorvann oppfordrer til refleksjon rundt hva som er de grunnleggende byggesteinene for et godt fellesskap – enten det er gjennom fysisk tilstedeværelse, eller på en digital arena.

– Et digitalt fellesskap er krevende, du får ingenting gratis – som det fysiske nærværet som ligger til grunn på et tradisjonelt møte. Men ensomhet er ikke bare et «hjemme i sofaen»-fenomen. Å føle seg ensom kan være en like påtrengende faktor om man sitter samlet i kirkebenkene. Slike spørsmål er det ekstra god grunn til å reflektere over i disse tider, sier Anders Torvill Bjorvann.