De uendelige slettene i Ukraina hadde gjennom århundrene ikke bare levert korn til landets egen befolkning på 30 millioner mennesker, men også sørget for at nabofolkene fikk brød på bordet.
Da den sovjetiske revolusjonen i 1917 utløste en blodig borgerkrig, ble de ukrainske bøndene fanget i ei knipetang.
De var ikke begeistret over bolsjevikenes ideer om et klasseløst samfunn og ønsket slett ikke å bli utsatt for kollektivisering og at staten skulle overta eiendommene deres.
Ransaket gårder
Kommunistlederne i Moskva satset i første omgang på å skvise ut så mye som mulig av den totale kornproduksjonen – slik at industriarbeiderne i de sovjetiske storbyene fikk maten de trengte for å utføre det harde kroppsarbeidet.
Revolusjonsfører Vladimir Iljitsj Lenin sendte i 1921 den fremadstormende Josef Stalin til Ukraina for å se til at alt korn faktisk ble inndratt. Gårdene ble ransaket av hemmelig politi, som tvang bøndene til å avsløre hvor de hadde skjulte lagre med matvarer til seg selv og sine egne.
Resultatet var at menneskene sultet i hjel i stort antall.
Etter noen måneder reiste politiet på nytt rundt til gårdene.
Der hvor det stadig var levende mennesker å treffe på, ble disse konfrontert med at de måtte ha gjemt unna fødevarer – for ellers ville de jo allerede ha sultet i hjel.
Quisling utsendt
Humanisten Fridtjof Nansen fikk dratt i gang en internasjonal hjelpeaksjon. Den unge kapteinen Vidkun Quisling - som kjente landet og språket etter å ha vært norsk diplomat i Sovjet og Finland – ble i 1921 bedt om å reise ut som Nansens representant.
Han satte opp hovedkvarter i Kharkiv og kunne sende hjem sjokkerende rapporter om de ufattelige tilstandene på landsbygda. Bøndene der døde rett og slett av sult i titusener og hundretusenvis. Hans Fredrik Dahl slår i sin Quisling-biografi fra 1991 fast at Vidkun Quislings innsats reddet minst 200.000 mennesker livet.
Han tok også egne bilder av elendigheten og skrev artikler som han sendte til både britiske og norske publikasjoner – der de slo ned som bomber. Quisling var faktisk den første til å vise verden hvor ille det egentlig sto til.
Forfalsket dokumenter
Oppgavene var mange, og Quisling ble i Ukraina til langt ut i 1923. Etter de første månedene, forelsket han seg tilsynelatende i den 17 år gamle Alexandra Andrejevna Voronin – som han samme år giftet seg med. Året etterpå framstilte han dokumenter, slik at det også skulle se ut som han var gift med Maria Vasilijevna Pasetsjnikova – hun som fikk en plass i den norske historien som Maria Quisling.
I virkeligheten var paret aldri formelt gift.
I sine rapporter til Fridtjof Nansen og Folkeforbundet, mente Quisling at tørke og kulde måtte ta skylda for at jorda ga mindre korn enn normalt. Han så ingen grunn til å bebreide bolsjevikene i Moskva for en million – eller kanskje flere - dødsfall.
Epoken skulle gå inn i ukrainsk historie som «Holodomor» - som er en sammenføyelse av begrepene «sult» og «drap»
Skiftet mening
Men sju år etterpå, hadde pipa fått en annen låt, da Quisling utga boka Russland og vi, som var et rent kampskrift mot alt som hadde med kommunisme å gjøre.
Verket ble utgitt på nytt i 1941, etter at tyskerne hadde gått til angrep på Sovjet.
I samme anledning kom den på tysk, men da giret opp med mer jødehat enn opprinnelig. Den var også utstyrt med forslag om at landet ble overlatt Norge som egen koloni – i utgangspunktet var det jo norske vikinger som sto for den første statsdannelsen i området, fabulerte Vidkun Quisling.
Den amerikanske historikeren Anne Appelbaum forklarer i den prisbelønte boka Rød sult. Stalins krig mot Ukraina at det faktisk var Josef Stalin personlig som sto bak, da sovjetledelsen i 1932 gikk så brutalt til verks at omlag 3,9 millioner ukrainere døde av sult.
Epoken skulle gå inn i ukrainsk historie som «Holodomor» - som er en sammenføyelse av begrepene «sult» og «drap».
Stalins hevn
Historikeren forteller at det var Stalins erfaringer fra Ukraina på begynnelsen av 20-tallet som gjorde at han gikk så brutalt til verks.
Allerede den gangen hadde han opplevd ukrainske bønder som kravstore, og vanskelige å få overbevist om at det nye regimet – på sikt - ville gjøre livet bedre for dem.
Senere hadde de flere ganger reist seg mot sovjetstyret og mot kravene om å overlate gård, dyr og grunn til staten. De ville heller gi opp nasjonale særegenheter, som å kunne bruke sitt eget språk.
Partisjef Stalins hovedplan gikk ut på – så hurtig som mulig – å omforme det føydale bondesamfunnet til et moderne industriland. Til det trengtes maskiner, som bare kunne kjøpes dyrt i utlandet.
Siden korn var et av de få produktene som kunne gi betydelige inntekter i utenlandsk valuta, så ble det bestemt å sette i sving storstilt eksport. Først og fremst de ukrainske jordene skulle levere.
Men i Ukraina ville ikke bøndene være med på de bebudede omstillingene. Da de skulle levere husdyra sine, svarte de med å slakte ned bestandene og forsøke å gjemme unna det saltede kjøttet.
Bevæpnede inspektører reiste rundt for å tømme alle forråd av korn – også såkornet ble inndratt. Der de fant matvarer, ble konsekvensen dødsstraff eller minst ti år i arbeidsleir.
---
Holodomor
- Holodomor er den ukrainske betegnelsen på hungersnøden som rammet den ukrainske sovjetrepublikken i årene 1932–1933.
- Da døde mellom tre og fire millioner ukrainere.
- Bønder ble tvunget til å levere korn til byer i Sovjet, og det bidro sterkt til at Ukraina fikk for lite mat til sine egne innbyggere.
- Etter uavhengigheten i 1991 har ukrainske myndigheter arbeidet for å få internasjonal anerkjennelse av Holodomor som et folkemord mot det ukrainske folket.
- Da spørsmålet kom opp i Stortinget i 2008, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at det ikke var grunnlag for å kalle det folkemord, men at Sovjetunionens ledelse bærer ansvaret for det han kalte «umenneskelige handlinger».
- Kilde: Store norske leksikon
---
Kannibalisme
Anne Appelbaum beskriver brigadene med moskvatro studenter fra de store byene, som ble sendt ut på landet for å lete etter de fattige bøndenes antatte skjulesteder.
De gikk fram med stor brutalitet mot sine landsmenn og begynte etter hvert å beslaglegge samtlige matvarer og også menneskenes smykker og penger.
Ofte vendte «kontrollørene» tilbake både to og tre ganger, for å forvisse seg om at de hadde funnet alt.
På landsbygda ble forholdene så desperate at folk begynte å drepe sine nærmeste slektninger for å spise kjøttet. Kannibalismen ble rapportert som et omfattende problem.
Til tross for at Stalin fikk vite hvordan det sto til, fortsatte han å pumpe opp kravene til antall tonn med korn som måtte produseres og avleveres.
Mens det ble eksportert matvarer i store mengder, døde det millioner med sovjetborgere – også i andre deler av unionen.
Avviser Holodomor
«Skritt for skritt satte sovjetledelsen, støttet av sine underdannige ukrainske kamerater, i gang en hungersnød i hungersnøden som spesielt var rettet mot ukrainerne og Ukraina», skriver Appelbaum.
Stalin benyttet anledningen til å renske parti og statsapparat i Ukraina for alle som hadde vist nasjonalistiske tendenser. I praksis ble godt som samtlige intellektuelle fjernet fra utdanningsvesenet og partiet og sendt østover til arbeidsleirer, som mange ikke vendte tilbake fra.
Mot folk som ble pågrepet i besittelse av korn eller andre matvarer, ble det – i store antall - avsagt horrible dommer. Rundt 200.000 ukrainere endte opp med mange år i Gulag – de sibirske arbeidsleirene.
«Holodomor» ble – stort sett – alltid avvist fra sovjetisk side som en oppfinnelse fra fascister og ukrainske nasjonalister. Etter samveldets sammenbrudd, var det i noen år mulig for historikere å få tilgang til dokumenter omkring sultkatastrofen i 1932 og 1933.
Med Putins maktovertakelse, mener Moskva igjen at «Holodomor» aldri har skjedd.
Fra den ukrainske statens nye tilblivelse på begynnelsen av 1990-tallet, er «Holodomor» kommet i det historiske høysetet og blitt gjenstand for undersøkelser av egne og utenlandske forskere.
Fra ukrainske side ble det nylig satt fram krav om at den tyske Forbundsdagen må anerkjenne «Holodomor» som et folkemord. Russiske kritikere var hurtig ute med å påpeke at offertallet nå er skrudd opp til sju millioner. Anne Appelbaum mener å kunne dokumentere at 3,9 millioner ukrainere mistet livet – og synes at tallet er dramatisk nok.
---
Kilder:
- Anne Appelbaum: Rød Sult. Stalins krig mot Ukraina. Cappelen Damm, Oslo 2018. / Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling. En fører blir til. Aschehoug, Oslo 1991 / Vidkun Quisling: Russland og vi. Blix Forlag, Oslo 1941.
- Historiske bilder er hentet fra Vidkun Quisling: Russland og vi. Blix Forlag, Oslo 1941.
---
