Venstre-Even vil være motpol til Frp

HARSTAD: Even Aronsen (24) har alt sittet en periode i kommunestyret for Venstre. Han gikk inn i politikken blant annet i protest mot Frp – men støtter regjeringssamarbeidet.

Reportasje

Kommunepolitiker Even Aronsen i Harstad jobber mest med lokalpolitikk i hverdagen, men har også klare syn på rikspolitikken – og regjeringa hans eget parti Venstre deltar i:

– Regjeringssamarbeidet er slitsomt. Hvis folk svarer ærlig tror jeg alle vil svare det. Jeg er ofte enig med Frp om en del, som nærings- og samferdselspolitikk. Men så har du innvandring. Der er den politiske forskjellen stor, Venstre og Frp blir motpoler, sier Even Aronsen.

LES OGSÅ: Høyre-Harald tenker stort – og grønt

Venstre-politikeren var bare 21 år da han ble valgt inn i kommunestyret i Harstad.

– Jeg ville gi et bidrag til lokalmiljøet og byen min, og jobbe for det jeg er mest opptatt av, sier Aronsen. Han trekker spesielt fram trivsel i skolen, og syns de har fått til mye – for eksempel såkalt mobbeknapp i skolen. De har også bedret seksualundervisningen og fått mer fokus på klima og miljø, alle saker han er opptatt av.

Nesten fire år senere er han blitt «veteran» og ordførerkandidat – men i praksis går de på valg for samme koalisjon som i dag, der Ap, Sp, KrF og Venstre styrer. Hareides drømmeregjering er sammen med Venstre i posisjon i Harstad - det passer Aronsen godt.

Motpol

Han bedyrer at han støtter at Venstre er i regjering med Frp, selv om det er stor forskjell mellom partiene i flere sentrale saker. Og selv om han stadig er i tottene på Kristian Eilertsen i Frp i kommunestyret. Faktisk begrunner han også sitt valg om å bli politisk aktiv delvis med Frp – og Eilertsen.

– Det var viktig for meg å ta et standpunkt. Eilertsen sa ofte ting jeg var uenig i. Dessuten gikk jeg i klasse med ei jente som mente vi burde fly flyktninger til Bjørnøya, som var Frp-medlem. Jeg ville være en motpol, sier han. Under et testvalg på skolen stemte han i sin tid på SV, men han innså etter hvert at han ikke var sosialist og at Venstre var hans parti.

Innvandring og integrering er fortsatt det Aronsen trekker fram som en hjertesak. Han snakker engasjert – og provosert – om at Frp kalte det «et knefall for islam» da flertallet i formannskapet stemte for å gi oppstartsstøtte til en klesbutikk drevet av to innvandrerkvinner som skulle rette seg mot damer fra Midtøsten og føre blant annet hijab.

– Heldigvis samarbeider vi ikke med Frp lokalt, konkluderer han.

---

Even Aronsen

  • Alder: 24
  • Yrke: Student/folkevalgt
  • Parti: Venstre
  • Kommune: Harstad
  • Hvem styrer i dag: Ap, V, KrF, Sp

---

– Jeg velger bort mye serietitting og filmtitting.

Bompengedebatten som forsvant

Mens bompengedebatten raser i hele landet trekker Aronsen litt på skuldrene av den: Harstad er en av de første byene i Nord-Norge med bomring. Og der ble de ferdige med debatten alt for flere år siden, sier han.

– Jeg møter ingen lenger som klager på det. Det er ikke en sånn sak her, men det var det da diskusjonen sto, sier han. Den gang kunne han få klager på bompengene og veipakka fra folk som kom bort da han tok seg en øl på byen.

Han forteller at det han er mest bekymra for når det gjelder bompengedebatten, er at det vil bli stans i Harstad-pakka, som er i gang. Den skal gi byen kilometervis med sykkelvei, utvida busstilbud og en mer trafikksikker by, ifølge Aronsen.

LES OGSÅ: Linn-Charlotte har politikken i blodet

Politisk dyr

I tillegg til å være kommunepolitiker er Aronsen student – eller, det vil si, nå er han i permisjon for å lede Campustinget på Universitet i Tromsø – avdeling Harstad. Hvorfor bruke så mye tid på politikk når man er student og det er nok av annet å ta seg til?

– Jeg velger bort mye serietitting og filmtitting. Det er sjelden jeg bruker en hel helg på å se på TV-serier, jeg er gjerne på konferanse eller Venstre-møte. Men jeg syns det er vel så givende å jobbe med politikk. En god diskujon er vel anvendt tid, og dessuten er det sosialt, sier han.

I tillegg til konferanser og møter bruker han gjerne søndagene på å lese sakspapirer, for det er essensielt å være forberedt når du skal stemme over ting som påvirker folks hverdag, mener han.

---

Tre viktigste saker

  • 1. God og trygg skolegang, med kvalitet i undervisningen. Og videreutdanning for flere enn bare lærerne.
  • 2. Velferd. Gode tilbud og verdighet til de med de svakeste kortene i samfunnet, som rusmisbrukere.
  • 3. God integrering. Vi har tatt imot flere enn vi har blitt anmodet om. Nå kommer det færre, da kan vi benytte anledninga til å bedre kvaliteten.

---

Selv om Aronsen er et politisk dyr i hele sitt vesen, har han ikke fått politikken inn med morsmelka. Det har ikke vært så mye snakk om politikk hjemme.

– Familien var nok like overraska som meg da jeg gikk inn i politikken. Men jeg har alltid vært glad i å snakke foran folk, sier Aronsen.

Valgkamp

Selv om Venstre gjør det dårlig på målingene nasjonalt er Aronsen trygg på at han vil gjenvelges til kommunestyret. I 2015 fikk partiet 11,1 prosent og fire representanter. Venstre sitter også med varaordføreren i kommunen i dag. Arbeiderpartiets Marianne Bremnes er ordfører. Selv om Aronsen og Venstre går til valg på samme koalisjon som i dag er han tydelig:

– Ap skal ikke komme helt til dekka bord.

Ung bølge

Aronsen er bare én av flere unge kandidater til høstens valg i Harstad – Venstre har en veldig ung topp fire-liste, med tre av fire kandidater under 30, ifølge Aronsen.

Han mener flere partier bør gi de unge en sjanse.

– Vi har ofte et annet perspektiv, som gjerne er savnet i kommunestyrer rundt omkring i Norge. For eksempel har vi ofte et annet syn på miljø- og klimasaken. Ikke alle skjønner alvoret. Det er kanskje fordi de ikke får oppleve noe særlig av konsekvensene. Min generasjon får dem i ansiktet, sier han.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: Demokratiets unge håp

Han tror også unge representanter er mer restriktive i pengebruken, fordi de vet at det vil komme trangere tider.

– Vår generasjon kan bli den første som får det dårligere enn foreldrene sine. Det er et viktig perspektiv.

---

Spørsmål & svar

  • 1. Hvordan stiller du deg til å bygge ny moské i din kommune?
  • – Jeg har ikke noe imot det. Nå bruker de et gammelt pensjonat. Hvis de ville bygge ordentlig moské ville jeg vært positiv til det, samme med andre religioners gudshus.
  • 2. Vil du stramme inn eller liberalisere skjenketidene?
  • – Det er alt ganske liberalt i Harstad, og ok slik det er nå. Men jeg hadde ikke hatt noe problem med å utvide skjenketidene i ukedagene hvis næringa ønsker det. Jeg ville stemt mot å innskrenke fra dagens skjenketider.
  • 3. Hva er ditt klimagrep for å senke utslippene i din kommune?
  • – Jeg har sett på om man kan redusere eiendomsskatten dersom folk tar grep i eget hjem. For eksempel ved å bytte ut oljefyren med moderne oppvarming. Og enkle tiltak som å skru av lyset i offentlige bygg. Min klimadrøm for Harstad er å få gratis buss i rushtiden.
  • 4. Flere eller færre flyktninger til din kommune?
  • – Vi tar nå i mot på et godt nivå. Vi ble anmodet om å ta 40 i fjor og tok 60. Jeg mener man burde ta i mot så mange man klarer.
  • 5. Ja eller nei til bindende samarbeid over blokkgrensen? Hvorfor?
  • – Jeg er ikke for å binde oss, men når samarbeidet vi har i dag funker trenger vi ikke gå bort fra det.

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje