– De som går ut av menigheten, slik som meg, er verre mennesker enn dem som aldri noensinne har vært med. For jeg har jo visst om sannheten og valgt den bort. Å være kritisk til den sannheten er et tillitsbrudd mot menigheten og imot Guds vilje. Det som gjelder er lydighet og underkastelse, sier Helen Sunde (53).

Da hun var 16 år flyttet hun fra hjembyen Kragerø til den lille bygda Ørsnes i Lofoten, langt ute i det nordnorske havgapet. Foreldrene var medlemmer av trossamfunnet Guds Menighet. Et trossamfunn med omtrent 470 medlemmer.

– Det var en gjengs oppfatning blant foreldre i menigheten at det var bedre å la ungdommen flytte til Ørsnes enn at de ble for påvirket der de bodde og kanskje fant seg kjæreste utenfor menigheten. Det var deres måte å sørge for at jeg ville bli værende i Guds Menighet, forteller Sunde.

Slik ble det ikke. I dag er det over tretti år siden Helen Sunde brøt med trossamfunnet sitt. Hun tror mye har forandret seg siden den gang, men frykter også at mye er akkurat som før.

Negativ sosial kontroll 

5. mars i år sendte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en bekymringsmelding til Fylkesmannen i Nordland vedrørende Guds Menighet på Ørsnes og menighetens privatskoler på Ørsnes og Flakstad i Lofoten. Bekymringen stammer fra et arbeid Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (Kompetanseteamet) har gjort. Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam under Bufdir, som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Informasjonen Bufdir har fått fra Kompetanseteamet indikerer alvorlige brudd på barns rettigheter i trossamfunnet og ved privatskolene, heter det i bekymringsmeldingen Vårt Land har fått innsyn i. Der oppgir Bufdir å ha fått informasjon blant annet om at:

• Barn isoleres fra omverdenen. De får ikke gå i barnehage. De får ikke være sammen med barn utenfor menigheten. De nektes deltakelse i fritidsaktiviteter utenfor menigheten, får ikke se på film eller delta på kulturarrangementer.

• Barn får kun lese litteratur som er godkjent av menigheten.

• Alle medlemmer nektes å få kjæreste eller å gifte seg med noen utenfor menigheten. Menigheten arrangerer kjæresterelasjoner og videre ekteskap.

• Skolen har delegert ansvar for undervisning i sex og samliv til foreldrene med et hefte.

• Det er sterke begrensninger hva gjelder utdanningsmuligheter. Kun håndverksfag og hjelpepleierutdanning er tradisjonelt akseptert.

• Det er svært vanskelig å melde seg ut av menigheten.

Flest i Hjelpekilden

– Bufdir ser alvorlig på saken. Vi har sendt bekymringsmelding til både Fylkesmannen og de to ansvarlige barnevernstjenestene. Utdanningsdirektoratet, som har ansvar for tilsyn med privatskoler, er også informert. Nå er det opp til tilsynsmyndighetene å følge opp saken. Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet er også informert siden de er ansvarlige for statsstøtten til henholdsvis skolene og menigheten, sier Katarina Sirris Karantonis, seniorrådgiver i Bufdir.

Hun forteller at det var i forbindelse med Kompetanseteamets veiledning i førstelinjetjenesten i Bufdir at de fikk kjennskap til saken. Informasjonen de fikk utløste Bufdirs meldeplikt til de offentlige instansene. Karantonis understreker at Bufdir aldri tar kontakt med private parter i saker, derfor har de heller ikke vært i kontakt med Guds Menighet eller andre parter.

I stedet belager de seg på informasjon Kompetanseteamet har fått gjennom å snakke med informanter som har vært i kontakt flere utbrytere fra trossamfunnet. De beskriver svært alvorlige tilfeller av negativ sosial kontroll. Det gjør også Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden, en organisasjon for religiøse utbrytere.

– Vi hadde en workshop med ungdommer i 2017 der flere hadde bakgrunn fra Guds Menighet og hadde gått på skolene det er snakk om. Det de fortalte var graverende. De vi har snakket med føler at de kommer fra en helt annen kultur når de begynner på videregående, og strever med å tilpasse seg, forstå sosiale koder og mestre omverdenen, sier Langvann.

Hun forteller at fagfolk i Lofoten som har møtt ungdommer som har vokst opp i Guds Menighet, har kontaktet Hjelpekilden for å forstå mer av de unges utfordringer. Vårt Land har også snakket med lokale fagpersoner som bekrefter bekymringene til Bufdir, men som ikke ønsker å uttale seg offentlig grunnet taushetsplikt.

– Vi har hatt mange utbrytere fra Guds Menighet helt siden vi startet. Det er et lite miljø, likevel er det, sammenlignet med antall medlemmer, den gruppen med prosentvis flest utbrytere som har tatt kontakt med oss, forteller Hilde Langvann.

Utbrytere forteller

Hun synes det er bekymringsfullt at barn og unge som vokser opp i strenge religiøse miljøer som Guds Menighet ikke får delta på viktige arenaer som barnehage, fritidsaktiviteter og skoler med større mangfold, og at man ikke får lov til å bli kjæreste med eller senere gifte seg med noen utenfor trossamfunnet.

---

Guds Menighet

• Et kristent trossamfunn grunnlagt i 1883 i USA av Aanen Reinertsen (1852-1891) fra Osestadstrand i dagens Lindenes kommune.
• Har omtrent 470 medlemmer.
• Ble etablert i Norge da Reinertsen flyttet hit i 1887.
  Etter Reinertsens død ble virksomheten videreført av Amund Waag (1864-1900) i Kragerø og deretter av Olaf Melby.
• Menigheten etablerte seg på denne tiden flere steder i Norge, og i Aalborg i Danmark. Etablering i Nord-Norge er kjent fra 1897, og i 1900 er det 119 medlemmer i menigheten i Flakstad.
• Melby reiste til USA i 1915 og drev virksomheten derfra. Gjennom Richard Johansen fra Vikten i Flakstad fikk menigheten fotfeste i Lofoten.
• Menigheten ble etablert på Ørsnes i 1926. Melby oppfordret etter hvert medlemmene i USA om å flytte til Lofoten. Johansen var leder av virksomheten til 1971, deretter ble ledelsen overført til Johansens svigersønn Idar Stokvik. I 1996 overtok Idar Stokviks nevø Rainer Stokvik.
• Etikken i det kristne trossamfunnet baserer seg på nøysomhet og fokus på åndelige og evige verdier, og mindre grad på materielle verdier. Det betyr blant annet pietistiske trekk som avholdenhet fra sminke og fjernsyn. Medlemmene deltar i liten grad i begivenheter i storsamfunnet som idrett, 17. mai-feiring og politikk.
• I 2003 ble en bestefar i trossamfunnet dømt for å ha seksuelt misbrukt tre av sine barnebarn. I ettertid fikk trossamfunnet kritikk for hvordan de behandlet saken internt.
• Guds Menighet har ingen tilknytning til Guds Menighet Vegårshei i Aust-Agder.
• Kilde: Wikipedia og Hjelpekilden

---

– I sum ser man en form for påtvunget og tillært utenforskap, som vil kunne påvirke barn og unges psykiske helse på en uheldig måte.

Hun viser også til forskning som viser at å vokse opp med læren om en straffende gud, en dommedag og et skremselsbilde av samfunnet utenfor menigheten, gir langt større risiko for å utvikle angst og andre psykiske lidelser enn om man vokser opp med læren om en tilgivende gud.

– I tillegg vil elementer ved en slik streng oppdragelse kunne stå i strid med flere artikler i FNs Barnekonvensjon samt enkelte paragrafer i Barneloven, sier Langvann.

I bekymringsmeldingen fra Bufdir er flere utbrytere blitt sitert anonymt. «Jeg var redd hele tiden. Redd for dommedag hele tiden. Jeg trodde at sola skulle treffe jorda hver gang jeg så på den», sier en av utbryterne. En annen forteller om lærere som kaller elevene for «Satans avkom» og skriver i meldeboka deres at de er «svarte i øynene». En tredje forteller om lærere som klyper barna på kroppen og låser dem inne på do i timevis. I naturfag skal sidene i læreboka om sex, samliv og reproduksjon være limt sammen.

«Det største avviket fra lærerplanen kan ha vært i religionsundervisningen. Hvis vi hadde om andre religioner lærte vi at det bare var tull fordi de hadde feil tro. Bare vi hadde rett tro», skriver en utbryter.

«Vi var det nye utvalgte folk, etter israelittene som vandret ut av Egypt», sier en annen.

Forsøk på å etablere muslimske privatskoler blir alltid avvist av hensyn til integreringen, men man ser tydeligvis ikke ut til å forstå at dette kan også være et problem i enkelte kristne privatskoler.

—   Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden

«Det utvalgte folk»

Guds Menighet ble startet i USA i 1883 av nordmannen Aanen Reinertsen (1852-1891). Han anså at Jesu åndelige skikkelse hadde tatt bolig i ham, og Norge forstod han som «Det forjettede land», omtalt i Bibelen. I 1887 vendte han derfor tilbake til Norge og startet en menighet på Sørlandet. Hele tiden opplevde Reinertsen at norske myndigheter og Den norske kirke motarbeidet han og menigheten. Frykt og streng tukt av barn var en viktig del av Reinertsens lære. I 1890 ble han innlagt på Gaustad etter å ha blitt tiltalt for barnemishandling. Her fikk han diagnosen «momonia religiosa» eller «religiøs forskruddhet» som sakkyndige senere friskmeldte han for. I 1891 døde Reinertsen før han rakk å delta i rettssaken mot seg. Hans død blir ansett som et martyrium av menigheten.

Senere forflytter trossamfunnet seg nordover. I 1926 kommer Guds Menighet til Ørsnes. I dag finnes det flere menigheter som sokner til trossamfunnet, blant annet i Flakstad i Lofoten, en times kjøretur unna Ørsnes, og på Senja. Noen av trossamfunnets medlemmer bor også andre steder i landet.

– De tror at de lever i den tredjepakts tid. Jødene levde i den første, kristne i den andre og de lever nå da i den tredje. Det er det teologiske grunnlaget, forteller Ingeborg Midttømme, biskop i Møre.

Da hun studerte teologi på Menighetsfakultetet på 1980-tallet skrev Møre-biskopen spesialavhandling om Guds Menighet.

– Jeg husker jeg satt på Universitetsbiblioteket og nileste skriftene til Aanen Reinertsen. I utgangspunktet er de svært kritiske til Den norske kirke, men de slapp meg faktisk inn i hjemmene sine og på et søndagsmøte der oppe, og fortalte meg hvordan de levde. Det var svært spesielt, forteller Midttømme.

Den da unge teologistudenten opplevde at resten av lokalbefolkningen var redde for å si noe om Guds Menighet.

– De var avhengige av å ha dem der, som dyktige håndverkere og hjelpepleiere som tok seg av dem når de ble syke. Det er et lite samfunn med sterk sosial kontroll. Menigheten hadde sine egne regler, derfor klarte menighetsmedlemmene å leve helt avskjermet fra resten av befolkningen. Det var et veldig lukket samfunn, og det ble forsterket ved at menigheten fikk etablere egne skoler.

Side om side

Prost i Lofoten, Kristine Sandmæl, har inntrykk av at Guds Menighet på Ørsnes og Vikten lever godt side om side med resten av Lofotens befolkning. Hun legger vekt på at flere av trossamfunnets medlemmer bidrar positivt til storsamfunnet gjennom bedriftene sine. Likevel er det lite kontakt mellom trossamfunnet og Den norske kirkes menigheter i bygdene. Guds Menighet feirer verken dåp eller konfirmasjon og har sine egne vigsler og gravferder.

– Det er lite eller ikke noe samarbeid mellom Guds Menighet og Den norske kirke. Når vi har spurt, har ikke Guds Menighet ønsket et slikt samarbeid. De har egne kirkegårder, og forvalter gravferd uavhengig av gravferdsmyndigheten i de kirkelige fellesrådene, sier Sandmæl.

Brynjar Tollefsen er pensjonert rektor ved Lofoten folkehøgskole og bor på Ørsnes.

– Det er vel riktig å si at vi lever litt hver for oss. Samtidig har vi jo med hverandre å gjøre. Noen kjenner jeg bedre enn andre, og har stor glede av å samarbeide med. Det er sterke håndverkstradisjoner blant medlemmene i Guds Menighet, og de driver flere byggefirmaer med utmerket rykte, forteller Tollefsen.

Han sier menighetens medlemmer i mange sammenhenger holder seg for seg selv, særlig når det gjelder det sosiale livet. De feirer verken jul eller 17. mai.

– Slik jeg forstår dem ønsker de ikke å drive forkynnelse utad. Jeg vet at det er god oppslutning rundt skolen deres og bygg og anlegg gir et godt inntrykk. Det virker som de er opptatt av å bruke naturen mye, noe jeg har sansen for, sier Tollefsen.

Likevel er han av rent prinsipielle grunner skeptisk til menighetens privatskole.

– Mitt inntrykk er at det legges sterke føringer for hva man kan gjøre og ikke gjøre. Det er dessverre eksempler på at menighetsbaserte institusjoner ikke imøtekommer den åpenheten og toleransen som vi ønsker i samfunnet, uten at jeg vil si dette er tilfellet på Ørsnes.

Ekskludert

Guds Menighet fikk stor medieoppmerksomhet på slutten av 1990-tallet i forbindelse med etableringen av Ørsnes privatskole. Ørsnes er en liten bygd og mange mente at en ny privatskole ville true den offentlige skolen i bygda.

Både Barneombudet, kommunestyret i Vågan, utdanningssjefen i Nordland Fylkeskommune, statens utdanningsdirektør og flere fagpersoner innen omsorg, oppvekst og skole gikk imot etableringen av skolen. De var redde for at barna i trossamfunnet skulle bli enda mer isolerte. Daværende utdanningsminister Jon Lilletun (KrF) valgte likevel å rydde vei for opprettelsen. Det gjorde at elevgrunnlaget ved den offentlige skolen forsvant og den 150 år gamle skolen ble lagt ned.

– Det ble store demonstrasjoner. Den offentlige skolen ble lagt ned for å spare penger, men egentlig sparte Vågan kommune null og ingenting på det. I stedet fikk vi en skole med et livssynsgrunnlag som kanskje fungerer for noen, men som gjør at andre føler seg ekskludert, sier Gunnar Aarstein, kommunestyrepolitiker for Rødt i Vågan og rektor ved Digermulen skole i Lofoten.

Han var en av dem som protesterte mot opprettelsen av Ørsnes privatskole.

– Nå sender foreldrene som ikke er med i Guds Menighet og bor på Ørsnes ungene sine til Kabelvåg skole i stedet. Det gjør barna i menigheten enda mer isolert fra omverdenen, akkurat slik man fryktet, sier Aarstein.

Under radaren

Helen Sunde forteller at hun følte på en voldsom dommedagsfrykt som liten.

– Det var litt av grunnen til at jeg ikke visste hva jeg ville bli da jeg ble stor. Jeg trodde ikke jeg kom til å leve så lenge uansett, sier hun.

---

Privatskolene

• Guds Menighet driver privatskoler både på Ørsnes og i Vikten. Vikten skole ble opprettet i 1992 og skolen på Ørsnes i 1998.
• Etableringen av privatskolene var omstridt, i og med at det svekket elevgrunnlaget ved de offentlige skolene i bygdene.
• Ørsnes skole har 52 elever, mens Vikten skole har 25 elever.
• Ifølge skolenes nettside styres de av «sann gudsfrykt», og verdigrunnlaget bygger på «Det evige evangelium» etter Reinertsen. Disse skriftene er ikke tilgjengelige for offentligheten.
• Skolene følger de offentlige læreplanene, men undervisningen er likevel preget av grunnsynet til menighetene.
• Kilde: Lofot-Tidende, Lofotposten og Ørsnes og Vikten privatskoler

---

Hun har ikke lenger kontakt med noen i Guds Menighet, men hun har kontakt med noen som kjenner noen som fortsatt er med. Det virker som mye har forandret seg siden hun var en del av miljøet.

– Men det handler mest om ytre ting. De er veldig opptatt av å holde en slags småborgerlig fasade som folk kan forholde seg til. Det gjør nok at folk rundt dem ikke helt tror på det Bufdir og andre bekymrer seg for, sier hun.

Sunde påpeker også at mange av medlemmene i Guds Menighet er viktige aktører i næringslivet i sitt lokalmiljø.

– Det er mye av grunnen til at de går under radaren. Og så er folk vant til dem. De har jo alltid vært der, liksom. Det er noe av faren.

Da Helen Sunde brøt ut av trossamfunnet og flyttet fra Lofoten, syntes hun det var vanskelig i starten. Hun oppdaget at hun ikke hadde den samme kunnskapen om samfunnet rundt seg som de andre på universitetet. Det tok tid å vende seg til det nye livet. I dag er hun selv lærer og lurer på hvem som taler barnas sak i Guds Menighet.

– Flere offentlige instanser peker på at de har fagteam som jobber tett med skolene, men de kan ha så mange fagteam de bare vil – hvis menigheten ønsker å legge skjul på noe, så gjør de jo det uansett.

Jeg visste ikke hva jeg ville bli når jeg ble stor. Jeg trodde ikke jeg kom til å leve så lenge uansett.

—   Helen Sunde, utbryter fra Guds Menighet

Integrering

Veslemøy Drangevåg, kommunalsjef for oppvekst i Vågan kommune, sier hun er kjent med bekymringsmeldingen fra Bufdir. Hun understreker likevel at de har et godt samarbeid med Guds Menighet og har flere faste møtepunkt med dem som driver skolene.

– Det har også familieetaten og det har vi også hatt en stund. Det vanskelige med en slik melding som er gått ut nå er at den er såpass generell og lite konkret, sier Drangevåg som ikke ønsker å kommentere saken noe mer.

Hilde Langvann i Hjelpekilden mener det er spesielt uheldig med privatskoler når det i utgangspunktet er snakk om et lukket miljø.

– Den kontrollen de opplever i menigheten blir forsterket på disse skolene. Mange som har brutt med strenge religiøse miljøer har fortalt at det var nettopp møtet med den offentlige skolen som ga dem styrken og kunnskapen til å ta opplyste valg for sitt liv og sin fremtid, og mestringsevne i en mangfoldig verden i endring.

Hun sier Hjelpekilden over lengre tid har prøvd å si ifra om det de hører om Guds Menighet fra utbrytere.

– Det offentliges holdninger til religiøse skoler viser en manglende kunnskap om integreringsproblemene disse kan skape. Forsøk på å etablere muslimske privatskoler blir alltid avvist av hensyn til integreringen, men man ser tydeligvis ikke at dette kan også være et problem i enkelte kristne privatskoler, sier Langvann.

Følger saken

Nylig ble det kjent at Vikten privatskole skal legges ned, slik at menigheten kan bygge et nytt skolebygg litt lenger unna, i Nappskaret. Vikten skole, som huser 1.-10.-klassinger, fungerer også som forsamlingshus for menigheten og er et gammelt bygg. Ifølge Lofot-Tidende vil elevtallet i 2019 øke fra 25 til 33, så dagens skolebygg blir for lite.

Vikten og Ørsnes skole mottar statsstøtte fra Kunnskapsdepartementet (KD). Viktens tilskudd økte fra 2,9 til 3,5 millioner kroner i 2017. Trossamfunnet Guds Menighet fikk utbetalt totalt 256.839 kroner fra Barne- og familiedepartementet (BFD) for sine 473 medlemmer i 2018. Bufdir ber nå både KD og BFD om å vurdere om vilkårene for statsstøtten er oppfylt.

Både KD og Fylkesmannen i Nordland viser til Utdanningsdirektoratet (Udir) når Vårt Land kontakter dem angående bekymringsmeldingen. På spørsmål om hvordan de forholder seg til bekymringsmeldingen svarer Idun Klette Låhne, avdelingsdirektør i Udir, at de per i dag ikke har planlagt tilsyn med skolene, men at de «følger utviklingen i saken nøye».

Udir har hatt ett tilsyn på begge skolene i perioden 2012-2014 siden oppstarten på 90-tallet. Vikten skole fikk da et pålegg om å sikre at de har et system for at friskoleregelverket blir fulgt på skolen. Ørsnes fikk et pålegg som gjaldt at skolen må følge forvaltningsloven ved inntak av elever ved skolen. Siden har ikke Udir hatt tilsyn med dem.

– Vi gjennomfører tilsyn for å undersøke om skolene følger regelverket. Oppdager vi forhold som ikke er i tråd med regelverket, følger vi opp med den aktuelle skolen. Tilsynet er dimensjonert som en stikkprøvekontroll, det er derfor verken ønskelig eller mulig å føre tilsyn med alle frittstående skoler til enhver tid. Vi gjør en fortløpende vurdering gjennom hele året for å se hvilke skoler og temaer vi skal føre tilsyn med, sier Låhne.

Stille barnevern

Bufdir sendte også bekymringsmelding til de to barnevernstjenestene i Vågan og Vestvågøy kommuner. Mens Bufdir ennå ikke har hørt noe fra Vestvågøy har Vågan valgt å henlegge saken. Barnevernstjenesten i Vågan «finner ikke grunnlag for å åpne undersøkelser på samtlige barn på grunnlag av en såpass generell bekymring», skriver de i sitt svar til Bufdir.

De peker på at det ikke kommer frem hvilken av de to kommunene det er snakk om at barna blir utsatt for omsorgssvikt eller negativ sosial kontroll. I tillegg påpeker de at de har et godt samarbeid med Ørsnes skole og at skolen har ansatt en egen miljøterapeut som deltar på ulike felles arenaer hvor terapeuter og lærere fra øvrige skoler deltar. Vårt Land har vært i kontakt med Vågan barnevernstjeneste, men de ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Vestvågøy barnevernstjeneste har ikke svart på Bufdirs bekymringsmelding og det har heller ikke lyktes Vårt Land å komme i kontakt med dem.

– Står i grell kontrast til skolens praksis

Lederne i Guds Menighet hører for første gang om Bufdirs bekymringer fra Vårt Land. Derfor ønsker de heller ikke kommentere bekymringsmeldingen.

Vårt Land har vært i kontakt med Rainer Stokvik, forstander i Guds Menighet, og Kjell-Viktor Kristiansen, rektor ved Ørsnes privatskole. De er blitt gjort kjent med innholdet i bekymringsmeldingen og Helen Sunde og Hilde Langvanns uttalelser om trossamfunnet.

Grell kontrast

Guds Menighet ønsker ikke å kommentere saken i media da de ikke har fått noe informasjon eller forespørsler fra verken Fylkesmannen eller andre direktorater. De understreker at de gjerne tar en prat og gjennomgang av saken med de rette instansene, slik at instansene kan få tilstrekkelig informasjon i saken.

– Som skoleleder synes jeg det er svært beklagelig at noen som tydeligvis er tidligere elever, har fått en negativ opplevelse. Vet ikke når tid, eller hvilken skole dette gjelder, men på generelt grunnlag kan jeg si at slike påstander ikke vil bli motsagt. Et menneskes negative opplevelse av en situasjon er reell for den det gjelder, men trenger ikke å fortelle noe om skolens praksis. Vi har derimot sterkt fokus på elevens psykiske helse og et tett samarbeid med etatene rundt skolen, skriver Kristiansen i en e-post.

Han mener også at det er visse faktafeil i bekymringsmeldingen, blant annet påstås det at alle lærere ved privatskolene er utdannet ved Nesna lærerhøgskole. Dette gjelder bare to av de 16 undervisningsstillingene på skolene, ifølge Kristiansen.

Rektoren understreker at «en opplevelse er personlig og alvorlig fra den det gjelder».

– Men det står i grell kontrast til skolens praksis. Det som er alvorlig for skolen, er at det er elever som har hatt negative opplevelser, kanskje ved vår skole. Som skole jobber vi i helt motsatt ende av dette. Vi har et tett samarbeid med kommunalt skoleteam, helsesøster, BUP, barnevernet og PPT – og vi deltar i skoleutviklingsprogram sammen med de kommunale skolene, understreker han.

Frivillig medlemskap

Rainer Stokvik, forstander i Guds Menighet, sier det er uaktuelt også for ham å kommentere bekymringsmeldingen i media.

– På generelt grunnlag kan jeg bare kort tilføye at Guds Menighet er et kristent trossamfunn med Jesus og hans ord som viktigste normsetter. I møte med både voksne og barn er det vårt mål å opptre så mildt, så strengt og så rettferdig som det han lærer og viser oss. Da vi er feilbarlige mennesker er vi likevel hver dag avhengig av nåde og tilgivelse for våre små og store svakheter, skriver Stokvik i en e-post.

Han understreker at medlemskap i Guds Menighet er absolutt frivillig.

– Vi lærer at valgfriheten ikke bare er en rettighet, men heller at det er alle voksne menneskers plikt å selv velge hva en vil tro på og hvilket samfunn en vil tilhøre. Ellers er det selvfølgelig hos oss som i alle andre samfunn og organisasjoner både rettigheter og plikter som følger medlemskapet. Med dette føler jeg å ikke ha mer å bidra med i denne omgang.

Stokvik mener det som kommer frem av bekymringsmeldingen og Sunde og Langvanns uttalelser er «en blanding av direkte faktafeil, unyanserte påstander, opplevelser og oppfatninger fra enkeltpersoner».

– Vårt ønske og mål er at alle skal ha det godt, så det trist at noen skal ha hatt slike opplevelser som beskrives. Det er dog underlig at ungdom som er oppvokst i Guds Menighet stadig er ønsket og ettertraktet både i videregående skoler og arbeidsliv.

Det har ikke lyktes Vårt Land å komme i kontakt med rektor Jack Dahlmann eller noen andre ved Vikten privatskole.

Kjenner du til eller har du informasjon om saken? Tips oss på religion@vl.no