Slik ble Satan ondskapens fyrste

Vårt bilde av Satan er satt sammen av ulike bibelfortellinger, litteratur og folkemyter. Kanskje ikke så rart at han både blir misforstått og misbrukt.

Reportasje

Når sokneprest Anne-Inger Lunner står foran alteret i Sauherad kirke under gudstjenesten, ser hun ikke bare ut over menigheten. Hun ser rett i ansiktene til 2.800 smådjevler.

På avstand ligner mønsteret drodlingene vi lager når vi snakker i telefonen. Hvis du går litt nærmere, ser du at vestveggen i koret vrimler av stikkende øyne, horn og dyrelignende ansikter.

Da middelalderkirka ble restaurert på 1940- og 50-tallet, dukka flere tusen demoner opp under kalkpussen. Ingen vet hvem som har malt fanden på veggen, hva som var hensikten med tegningene eller hvorfor de havna her, i ei kirke midt i Telemark.

Men kanskje skal de minne presten på alle de onde kreftene som også finnes i verden. Demonene er uansett bare synlig for henne.

Men Anne-Inger Lunner lar seg ikke skremme av smådjevlene. Når hun skal lese trosbekjennelsen, snur hun seg vekk fra demonene og vender seg mot alteret. Da har hun djevelen i ryggen.

– Jeg vender meg fra det onde og mot det gode. Jeg fokuserer på korset, sier Lunner.

Ingen vet hvem som har laga de 2.800 smådjevlene

Misforstått

Da Cato Gulaker var lærer på Ansgar bibelskole, fikk han mange spørsmål om hvordan elevene skulle tolke fortellingene om Satan som de leste i Bibelen. Og da han bestemte seg for å se nærmere på alle tekstene som handler om Satan, det onde og åndsmaktene, syns han det var vanskelig å se en sammenheng mellom dem.

Han oppdaga at bibelfortellingene om Satan langt fra tegner noe helhetlig bilde, og mener Satan både er misforstått og har blitt misbrukt.

– Bibeltekstene kan ikke brukes for å forsvare at Satan har skyld i våre feiltrinn. Det er alltid mennesket sjøl som har ansvaret, sier Gulaker, som jobber som førsteamanuensis på Ansgar teologiske høgskole.

Han tror det er farlig å bruke Satan til å unnskylde egen ondskap.

– Det er veldig fristende, fordi du tar oppmerksomheten bort fra deg sjøl. Men det er en ansvarsfraskrivelse.

For et par uker siden leverte Gulaker sin doktoravhandling ved MF vitenskapelige høgskole. Den tar for seg Satan i Johannes Åpenbaring.

– Jeg har jobba i menigheter der presten velger bort satantekstene når de er søndagens prekentekst, fordi de er vanskelige å forklare. Men jeg mener at vi ikke må ha aversjon mot å være i det ubehagelige. Disse tekstene er også skrevet av en grunn.

Han sier at det er godt mulig det finnes en negativ åndsmakt vi må passe oss for, selv om tilværelsens ondskap og lidelse fint kan forklares uten å måtte ty til denne figuren.

– Tverrsummen av Det nye testamentet sier at kristne ikke har noe å frykte. Vi skal ikke gå med Jesus i hjertet og være redde for å plutselig bli besatt av Satan. Troen på det gode er så umåtelig større, sier Gulaker.

Lappa sammen

Satan er et av flere navn på en demon som skal stå øverst i en hær av onde krefter, forklarer Asbjørn Dyrendal, som er professor i religionsvitenskap ved NTNU. Han har forska på satanisme, og skrevet ei bok om demoner.

Satan er motstykket til alt som er godt: Gud, moralen og den rette troa. Han står for ulike former for fristelser, spesielt de seksuelle. Men han er ikke i utgangspunktet én ond demon.

Hvis du leser Bibelen, vil du nemlig se at det ikke finnes noen entydig fortelling om én personifisert Satan. Det er derimot mange fortellinger som forteller om ulike varianter av utfordrere og onde krefter, og kirkefedrene har i ettertid prøvd å lappe sammen alle delene til sammenhengende teologi. Belsebub, Fristeren, Satan og djevelen slås sammen og blir en og samme figur, som får en bakgrunnshistorie, godt hjulpet av både folketro, legender og litteratur.

Det står ingenting i Bibelen om at slangen som frister Eva til å spise av eplet i Edens hage, er Satan. Denne tolkninga har blitt gjort i ettertid.

Asbjørn Dyrendal mener vi bør lese eldre religiøse fortellinger om djevelen på samme måte som vi forholder oss til dagens populærkulturelle framstillinger av Satan.

– Vi må ikke tro at folk tok alle fortellingene om djevelen bokstavelig, sier Dyrendal.

Satan er nemlig et godt dramaturgisk verktøy, som er fleksibelt og kan brukes mer eller mindre åpenbart.

Da Dyrendal så Løvenes konge sammen med barna sine, klarte han ikke å unngå å se Satan-figuren i Scar, den onde onkelen som vil herske over savannen, men som ender med å bli beseira av nevøen Simba.

– Et av kjennetegnene ved figuren er den revolusjonære viljen til motstand uten å tenke på konsekvensene. Det å kunne velge sin egen rolle og leve ut sin egen personlighet, er også knytta til det sataniske. Denne figuren kan være svikersk og mystisk, men samtidig tiltrekkende, sier Dyrendal.

Fallen engel

En av de mest kjente fortellingene om Satans opphav, er at han var en av Guds engler som gjorde opprør og ble forvist fra himmelen til helvete. Dette knyttes til en beskrivelse fra Jesaja: «Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag.»

– Å koble dette til Satan, virker tilforlatelig, og det var slik Satan også fikk navnet Lucifer, som betyr lysbærer. Men denne koblinga gjøres i ettertid, for å prøve å knytte sammen noen løse tråder, sier Cato Gulaker.

Vi finner fortellinga igjen i John Miltons Det tapte paradis, der Satan er en tragisk helteskikkelse, en Guds engel som har blitt kasta ut av himmelen. Denne fortellinga er av de litterære framstillingene som blander seg inn i mytologien rundt Satan-figuren.

Også Dantes Inferno, der Satan har tre ansikter og flaggermus-aktige vinger, og Goetes fortelling om doktor Johan Faust, som blir forført av demonen Mefistofeles og selger sjela si til djevelen, påvirker bildet vi har av hvem djevelen er.

En fortelling sier at Satan var en av Guds engler som gjorde opprør og ble forvist fra himmelen til helvete

Demoner

En annen opphavshistorie er kanskje mer ukjent, og tar utgangspunkt i fortellinga om Noahs ark.

I 1. Mosebok kan vi lese at Gud angra på at han hadde laga menneskene, fordi det var så mye ondskap på jorda. Derfor ville han utslette dem gjennom storflommen.
Første Enoksbok og Boken om Jubelårene forteller en videreutviklet versjon av historien, som har blitt brukt som forklaring på det ondes, og deriblant Satans, opphav. Dette er såkalt deuterokanoniske bøker, gammeltestamentlige skrifter som ikke er en del av Bibelen.

Gudesønnene hadde fått barn med menneskedøtrene, og disse kjempene levde på jorda sammen med menneskene. Kroppene til disse vesenene døde i storflommen, men siden de var halvguder og derfor udødelige, levde de videre som åndsvesener. Det er disse Det nye testamentet refererer til som demoner.

Da Noah ba Gud utslette dem, bestemte Gud seg for å beholde en tidel av disse demonene, for å teste og påvise ondskap hos menneskene fram mot dommedag.

Fryktscenario

– Bunnlinja i kristendommen og jødedommen er at hvis du sier noe om Satan, så sier du automatisk noe om Gud, og motsatt. Hvis du justerer Gud opp, justerer du Satan ned, sier Cato Gulaker.

I Johannes Åpenbaring, som Gulaker har undersøkt i sin doktoravhandling, er Satan redusert til en motstandskarakter, som faktisk er underordna Gud.

– Alt forklares med at Gud har kontroll. Ondskapen får herje helt til Gud ordner opp. Budskapet er at du må holde ut all ondskapen, om du så må dø for det.

Gulaker understreker at dette er et fryktscenario som nok ga mer mening for forfulgte kristne i Lilleasia mot slutten av det første århundre etter Kristus, enn i Norge i dag.

– Det er en trøst for folk som står overfor lidelse, selv om det kan virke voldsomt for oss i dag.

Ingen av bibeltekstene om Satan forteller om en utelukkende ond ånd.

Djevelsk tester

Bibelen har mange fortellinger om at Satan tester menneskene. Noen ganger skjer det på oppdrag fra Gud. Det er Gud som gjennom Ånden sender Jesus ut i ørkenen, der Satan frister ham. I Jobs bok møter vi Anklageren, som får tillatelse fra Gud til å teste Job ved å ta fra ham alt han har, for å se om det får Job til å spotte Gud.

I Lukas-evangeliet kommer det fram at Satan har hevd på å teste disiplene, mens Paulus skriver at han er blitt gitt en «en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig».

Hvis du skulle sette den bibelske Satan inn i en moderne samfunnsstruktur, ville rollen han har i Bibelen tilsvare en statsadvokat, mener Henry Ansgar Kelly, som er professor ved UCLA og en av verdens fremste Satan-forskere.

Gjennom sin forskning har han understreka han at ingen av bibeltekstene om Satan forteller om en utelukkende ond ånd, og han påpeker at det hebraiske ordet Satan betyr anklager. Satan skal passe på Guds interesser og derfor stoler han ikke på menneskene, uten at det nødvendigvis gjør ham direkte ond.

Selv om det er åpenbart for Cato Gulaker at Satan er menneskenes fiende, mener han at ikke alle bibeltekstene reflekterer at han er Guds fiende.

– Selv om djevelen tester menneskene, har han ikke nødvendigvis en egen, ond vilje. Det bibelske vitnesbyrdet tilsier at Satan er underordna Guds makt, men internt er det ulike fortellinger om hvilket forhold han har til Gud og skaperverket hans, sier Gulaker.

Det er Gud som gjennom Ånden sender Jesus ut i ørkenen, der Satan frister ham.

Overførte ondskap

I 1617 ble djevelens makt slått fast i loven. I en forordning fra danskekongen sto det at de som hadde «bebundet» seg med djevelen eller hadde omgang med ham, var de «rette trollfolch». Mistenkte ble ført for retten i kriminalsaker og kunne dømmes til døden.

Disse ideene var influert av den demonologiske doktrine, en lære sentrert rundt djevelen og hans virke. Tankegodset ble spredt i Europa ved en omfattende bokproduksjon, der Malleus Maleficarum – Heksehammeren – fra 1486, er den mest kjente, og fikk innpass i kirke og rettsvesen.

I løpet av trolldomsprosessene i Europa, som foregikk i perioden 1450–1750, ble totalt 50-60.000 mennesker henrettet ved brenning på bål, mange på grunn av sine påståtte forbindelser til Satan. 80 prosent av dem var kvinner. I Norge fikk 310 dødsdom, og trolldomsforfølgelsen var særlig streng i Finnmark. Her ble 77 kvinner og 14 menn ble dømt til bålet.

– Djevelskikkelsen var mye sterkere enn vi kan fatte i dag, og det var en stor frykt for djevelens makt og den ondskap han kunne overføre til sine allierte, sier Liv Helene Willumsen, som er professor i historie ved Universitetet i Tromsø.

Hun har doktorgrad om trolldomsprosessene i Finnmark og i Skottland, og har skrevet tekstene til minnestedet over de henrettede i Finnmark, som er bygd på det gamle retterstedet på Steilneset i Vardø.

Tankegodset oppsto før reformasjonen, og forfølgelsen av antatte trolldomsutøvere foregikk både i protestantiske og katolske land i Europa. Willumsen forteller at en del av trolldomsprosessene bygde på en tro på at Satan prøvde å få overherredømme over mennesker på jorda ved å friste sjeler til å inngå en djevlepakt, der han overførte trolldomskraft til den enkelte undersått.

– Denne djevelpakten har mange elementer, noen av dem er klart urealistiske. Det var ikke grenser for hva trolldomsutøvelse kunne føre til: Trollfolkene kunne ramme både enkeltpersoner og samfunn, med sykdom og død, ulykker, uår og katastrofer, forteller Willumsen.

Renselse

Det fantes ingen konkrete bevis for at noen hadde utført trolldom. Dommen falt etter at den anklagede hadde tilstått, og tilståelsene ble ofte framprovosert under tortur.

Herfra var veien kort til bålet, der den dømte i Norge ble brent levende, bundet til en stige som ble velta inn over bålet. Det siste som skjedde før henrettelsen, var at den dødsdømte fikk sakramentet fra en prest, noe som innebar håp om salighet i neste liv.

– Ilden ble sett på som en renselse fra den store ondskapen trollkvinner og trollkarler var i besittelse av, sier Willumsen.

I tilståelsene fra menneskene ble som dømt til døden, blir djevelen beskrevet som en mørk og maskulin skikkelse, noen ganger med dyriske trekk. Under forhør tilstod de trolldomsanklagede kvinnene i Finnmark at de hadde deltatt på trolldomssamlinger, noen ganger på St. Hans, og her opptrer djevelen som en vert. Han serverer øl og vin i sølvskål og spiller på en rød fiolin, mens kvinnene holder hverandre i hendene og danser.

På 1700-tallet fikk opplysningstidas ideer fotfeste i hele Europa og hekseprosessene tok slutt. Vi ser en utvikling vekk fra forestillingen om en ondskapens fyrste. I stedet for én bokstavelig djevel, beveger en seg heller over til at Satan er et symbol for fraværet av det guddommelige og det gode, forklarer religionsviter Asbjørn Dyrendal.

– Disse strømningene finnes hele veien i kristen tekning, men spesielt på denne tida beveger den intellektuelle eliten seg vekk fra troa på en bokstavelig djevel som personlighet og person.

Hvis ondskapen i verden skyldes én ond åndsmakt, har du bare forskjøvet problemet et hakk videre

—   Cato Gulaker

Demonisering

Å bruke Satan som symbol, og beskylde fienden for å være antikrist, som er den fysiske utgaven av de ondes åndehær, har vært en vanlig strategi i krig og konflikt, påpeker Dyrendal. På den måten blir fienden et bilde på den ultimate ondskap.

– Det er en grunn til at vi har begrepet «å demonisere» noen.

Etter 2. verdenskrig ble nazismens framvekst forklart med at det var en sterk demonisk tilstedeværelse i Europa. Cato Gulaker advarer mot å bruke Satan på denne måten.

– Satan er et maktmiddel, og et språk som handler om å fange og umyndiggjøre meningsmotstandere. Denne maktutøvelsen har noe forherligende i seg. Det er veldig problematisk hvis sykdom kobles til et demonisk nærvær. Hvis du får høre at du er syk fordi du har synda for mye, blir det en anklage i seg sjøl, sier Gulaker.

Det er lett å bruke Satan som unnskyldning, også i det daglige: Satan lokka meg. The devil made me do it, som de sier i USA, der undersøkelser viser at tre av fem tror på djevelen (og ni av ti samtidig svarer at de tror på Gud).

Men Gulaker understreker at til og med Judas får skylda for at han svikta Jesus, selv om det står i Bibelen at «Satan for inn i ham». Han mener at religionshistorisk kan Satan som litterær karakter vurderes som et feilslått forsøk på å løse det ondes problem.

– Hvis ondskapen i verden skyldes én ond åndsmakt, har du bare forskjøvet problemet et hakk videre. For hvem er til syvende og sist ansvarlig for denne åndsmaktens kontinuerlige tilstedeværelse?

Gulaker understreker at den jødisk-kristne troa alltid vil streve med å forklare hvorfor det er lidelse tilstede i Guds skaperverk, fordi en tror på én allmektig Gud.

– Satan som mulig forklaringsmodell er ikke noe unntak, sier han.

Er varsom

Til tross for at hun er prest i en kirke full demontegninger, snakker ikke sokneprest Anne-Inger Lunner i Sauherad så mye om Satan i gudstjenestene.

Hun syns likevel alt det vonde som skjer i verden er et vitnesbyrd om at det også finnes onde krefter.

– Vi ber jo om at Gud skal fri oss fra det onde. Og Jesus ble frista av djevelen. Det er en grunn til at vi trenger evangeliet, for det er et mørke i verden, sier Lunner.

Hvis Satan dukker opp i prekenteksten, prøver hun å være varsom.

– Jeg vet at noen har vokst opp med mye skremselspropaganda.

Fortellinger om Satan

Den guddommelige komedie av Dante Alighieri (1320)

I Dantes Inferno finner vi Satan i den niende sirkelen i helvete. Han har tre ansikter og vinger, og når han flakser med vingene, fryser alt rundt ham til is.

Det tapte paradis av John Milton (1667)

Satan og andre opprørske engler har gjort opprør i himmelen, og blir derfor forvist til Helvete.

Faust

Ifølge sagnet solgte Johann Faust sjela si til djevelen mot overnaturlig viten. Historien har inspirert både Goethe («Faust», 1808) og Thomas Mann («Dr. Faustus», 1947).

Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov (1928- 40)

Fortelling om hvordan det gikk da djevelen besøkte Russland etter revolusjonen.

Djevelens advokat (1998)

I denne filmen spiller Keanu Reeves en ung advokat som er vant til å vinne rettssaker, og Al Pacino hans mystiske sjef, som viser seg å være djevelen sjøl.

South Park (Comedy Central)

Satan er en sentral figur i animasjonskomedien South Park, der han er åpent homofil og blant annet inngår et forhold til Saddam Hussein.

Lucifer (Netflix)

TV-serie om Lucifer Morningstar (spilt av Tom Ellis), djevelen som forlater helvete og drar til Los Angeles, der han driver en nattklubb og blir konsulert for det lokale politiet.

The Chilling Adventures of Sabrina (Netflix)

I denne Netflix-serien møter vi Sabrina, som er halvt heks og halv menneske, og som skal skrive seg inn i Satans bok.

Good Omens (Amazon Prime)

Humorserien der en engel og en demon må samarbeide for å hindre Armageddon, har fått ekstra oppmerksomhet etter at en kristen pressgruppe i USA samla inn 20.000 underskrifter i protest mot serien, som de deretter sendte til feil distributør.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Reportasje