«Våre barns blod»

De heller blod i gatene utenfor statsministerens kontor og aksjonerer inne i Stortingsbygningen for klima. Mens ungdom streiker verden over, går noen lenger. Extinction Rebellion bidrar til at flere byer og land har erklært klimakrise.

Reportasje

I et lokale på Oslos østkant, et par kilometer unna byens største trafikkmaskiner, er det samlet rundt 20 mennesker en regnfull torsdagsmorgen.

Dette er Extinction Rebellion, en gruppe som er blant de mest framtredende av de nye klimaaksjonistene. I mars helte aksjonister fra gruppa ut 200 liter teaterblod foran statsministerboligen Downing Street i London – og denne junidagen skal de gjennomføre en lignende aksjon i Oslo. Dagen før har en av dem blitt kastet ut av Stortinget, for å forstyrre stortingsmøtet ved å holde en appell.

Satte verden i bevegelse 

Den svenske tenåringen Greta Thunberg fikk en hel verden i bevegelse med sine skolestreiker. Mandag 20. august satte hun seg ned utenfor den svenske Riksdagen i Stockholm med et skilt der det sto «Skolstrejk för klimatet», og nektet å gå på skolen. Siden har hun streiket hver fredag. Unge i andre byer i Sverige, Europa, og verden fulgte hennes eksempel. I over 125 land verden over streiker nå ungdom mot klimaendringer.

Den største skolestreiken i Norge fant sted i Oslo 22. mars, da det skal ha vært opptil 20.000 barn og ungdommer foran Stortinget – det totale antallet skolestreikere i verden skal ha vært på over en million, ifølge organisatorene selv. Klimastreikene den dagen fant sted i 70 norske byer og bygder.

«Våre barns blod» 

Tilbake til Extinction Rebellion. Aksjonen deres heter «Våre barns blod», og skal symbolisere framtida som venter dagens barn dersom klimaendringene holder fram. Statsministerens kontor i Kvadraturen er målet. Vegansk mat står på bordet idet en av aksjonistene leser fra et detaljert briefinghefte, som inneholder beskrivelser av både et ønskelig scenario og et alternativ.

– Vi må være ekstremt påpasselige med å ikke utøve noen aktiv motstand mot politiet, sier han til forsamlingen, etter først å ha ønsket eventuelle sivilkledde politifolk velkommen.

Regenerativ kultur 

Extinction Rebellion er en velorganisert gruppe. Til og med det trolige tidspunktet for politiets ankomst er ført inn, med merknaden «det er ønskelig at politiet arresterer de aktivistene».

Etter aksjonen skal de ha debriefing og noe de kaller «regenerativ kultur», som skal hjelpe aksjonistene med å lade batteriene og snakke ut.

Tar det opp på et nytt nivå

Forfatteren Erland Kiøsterud deltok i Alta-aksjonen for førti år siden. I dag skal han holde appell.

– Etter 30 år med miljøkamp i Norge har det ikke skjedd så mye, mens Extinction Rebellion politiserer miljøkampen. De tar den til et nytt nivå, sier han.

– Hvordan da?

– De åpner for helt nye grupper med engasjerte mennesker. Her er det ingen forutsetninger, vi styrer ikke hva du skal tenke, så lenge du har noe å bidra med.

Påvirker familie 

Forfatteren mener skolestreikerne har en viktig rolle også utenfor den direkte påvirkningen av politikerne.

– Alle som skolestreiker har foreldre, onkler, tanter og besteforeldre. De har en stor flate å henvende seg til. Det de gjør er å tvinge oss voksne til å lytte og ta ansvaret, sier Kiøsterud.

- Har ikke oppnådd noe uten sivil ulydighet

Sivil ulydighet har lenge vært et virkemiddel i den norske miljøbevegelsen. Kiøsterud mener miljøorganisasjonene er nødt til å ta i bruk slike virkemidler for å oppnå sine mål.

– Til nå har ikke miljøorganisasjonene oppnådd særlig mye uten sivil ulydighet. Vi er nødt til å risikere noe, fordi dette er en så viktig sak.
Han avdramatiserer også bruken av teaterblod i aksjonen de straks skal gjennomføre.

– Det er et dramatisk virkemiddel, men det er en symbolverdi i å vise alvoret i situasjonen, sier han.

Til nå har ikke miljøorganisasjonene oppnådd særlig mye uten sivil ulydighet.

—   Erland Kiøsterud, forfatter

Alle vokser

Extinction Rebellion i Norge har i dag rundt 1.000 medlemmer, ifølge seg selv. Også de mer etablerte miljøorganisasjonene, og ungdomspartiene merker at klimasaken engasjerer stort.

– Me har verkeleg opplevd ein massiv vekst denne våren. Frå nyttår til og med 6. juni har me fått 2224 nye medlemmar, noko som er ein verkeleg medlemseksplosjon, skriver Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord. Han legger til at på samme dato i fjor hadde de fått 585 nye medlemmer.

Ungdomspartiene forteller også om vekst. Grønn Ungdom fikk 400 innmeldinger rundt klimastreiken 22. mars. Kristelig Folkepartis Ungdom mener mange av sine 140 nye medlemmer ble påvirket av klimaengasjementet, mens SU rapporterer «kraftige byks» som skyldes både klimasaken og abortsaken.

Seriøs organisasjon 

71 år gamle Rina Ihlen, en annen av appellantene, har vært med i en rekke miljøbevegelser og -partier gjennom sitt voksne liv, men merker noe nytt i Extinction Rebellion.

– Jeg merker at denne organisasjonen er veldig seriøs, med skikkelige folk. Organisasjonen er kunnskapsbasert, det er ikke bare sånn tjo og hei, sier hun.
Ved lunsjtider er aksjonistene på plass utenfor Statsministerens kontor, med bøtter med teaterblod. Åtte aksjonister heller blodet utover gata, og setter seg ned ved porten. Andre aksjonister stiller seg rundt med skilt og bannere. Tre av dem holder appeller.

– Jeg vil ikke at min sønn skal oppleve det forskerne sier venter ham, sier Andreas Kolstø.

– Jeg oppfordrer alle ansvarlige til å ta ansvar, til at vi reiser oss og forsvarer det mest dyrebare vi har; vår felles klode, økosystemet jorden, vårt hjem, sier Erland Kiøsterud.

– Hvor mange menneskeliv og dyreliv må gå tapt før vi forstår at vi må slukke dette avsindige karbonbålet av olje, gass og kull, spør Rina Ihlen.

Løser seg opp fredelig

Så begynner samtlige å synge et sitat fra den amerikanske antropologen Margaret Mead: «Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world: indeed, it's the only thing that ever has.» Politiet ankommer, men holder avstand, mens aksjonistene blir sittende i drøyt tre kvarter. Til slutt reiser de seg opp, og forlater stedet mens en gatefeierbil vasker opp blodet fra gata.

I sitt lange briefingnotat skrev Extincton Rebellion at arrestasjoner var ønskelig. Var politiets rolige framgangsmåte en skuffelse?

– Sånne tanker har jeg ikke. Det viktigste er at vi har fått markert oss og sagt ifra, og vi skal aksjonere mange ganger til. Når politiet valgte en lav profil i dag, er det deres valg, og det forholder vi oss til, sier Kiøsterud.

---

Extinction Rebellion Norway

  • Organisasjonen stiller følgende tre krav på sine nettsider:
  • 1. Extinction Rebellion krever at myndighetene verden over erkjenner at global oppvarming, ødeleggelsen av biosfæren og masseutryddelsen av arter er vår tids største utfordringer. Styresmaktene må si sannheten om den livstruende situasjonen vi befinner oss i. All politikk som ikke er i tråd med denne erkjennelsen må snus. Regjeringen må arbeide sammen med media slik at behovet for snarlig endring formidles til individer, samfunn og næringsliv.
  • 2. Regjeringen må iverksette juridisk bindende politikk som reduserer klimagassutslipp til netto-null snarest, ideelt sett innen 2025, i takt med at forbruksveksten bremses. Ytterligere innsats må gjennomføres for å begynne å fjerne drivhusgasser fra atmosfæren. Et globalt samarbeid må innledes slik at verdensøkonomien begrenses til et ressursuttak som tilsvarer en halv klode.
  • 3. Disse kravene gjør det nødvendig med en mobilisering i et omfang og størrelse som til en krig. Vi har ikke tillit til at styresmaktene vil gjennomføre de modige, hurtige og langsiktige endringene som kreves og vil at folket får ta del i gjennomføringen. Vi krever at det utnevnes et råd bestående av et representativt utvalg borgere som skal overvåke endringene, slik at så mange som mulig tas gjennom krisen og ikke bare noen privilegerte få.

---

Skiller seg ut

Professor Kristin Strømsnes ved Universitetet i Bergen har forsket på aksjonisme og politisk mobilisering i mange år. Hun mener skolestreikene skiller seg ut fra tidligere miljøbevegelser på en viktig måte.

– Det er mindre vekt på organisering. De gamle bevegelsene var bygd opp rundt medlemsorganisasjoner, selv om de riktignok aldri var veldig sterke på medlemstall I Norge, sier hun.

Hun legger stor vekt på at mye av klimamobiliseringen har skjedd på internett.

– Streik er jo et tradisjonelt virkemiddel, men organiseringen og mobiliseringen har skjedd på nett. Og nettopp dette gjør at flere blir mobilisert, sier Strømsnes.

Lite organisasjon

Mangelen på en tung organisasjon i bakgrunnen gjør at det kan bli en utfordring å få klimastreiken til å vare, tror hun. Men hun mener man har gjenopplivet en aksjonskultur.

– Det har nok vært ganske dødt i en periode. Organisasjonene har slitt med medlemsrekruttering, sier Strømsnes.

Samarbeid innenfor systemet

UiB-professoren mener en av de tradisjonelle styrkene til den norske miljøbevegelsen har vært tett samarbeid med myndighetene, gjennom at organisasjonene inkluderes der politikken blir utformet.

– Det handler om ulike virkemidler. Streikene skaper oppmerksomhet rundt saken, de formidler et krav om at det må gjøres noe. Men en tradisjonell tilnærming med samarbeid innenfor det norske systemet, har vært viktig for å få gjennomslag, sier Strømsnes.

Mektige 

Det at skolestreikene skjer over hele verden, på tvers av landegrensene, gjør dem mektigere enn enkeltaksjoner, sier Strømsnes.

– Det er vanskelig å la dem gå upåaktet hen. Det blir en del av den politiske diskusjonen, og det vil antakelig også påvirke foreldrene og slektningene til barna, sier hun.

---

Klimastreikene

  • Sik har klimastreikene spredd seg /// 20. august 2018, Sverige, Stockholm, en deltaker – Greta Thunberg, daglig inntil 9. september, deretter hver fredag /// September4. Haag, Nederland 1–5 deltakere /// 14. Berlin, Tyskland /// 21. Zeist, Nederland, en deltaker, Lilly Platt (10) /// November 2. Sudbury, Canada, en deltaker ///
  • 28. Australia, flere byer 1.700 /// 30. Australia 30 steder 15.000 /// Desember 7. Vancouver, Canada 50 /// 7. London, England (UK), 12 / 14. Berlin, Göttingen, Hamburg, Kiel, Köln, Karlsruhe i Tysk   land 200+ /// 14. Zürich, Sveits, 500 / 14. New York, USA 1 deltaker –  studenten Alexandria Villaseñor / 21. Basel, Bern, St. Gallen, Zürich i Sveist, 4.000 /// 21.Corsham, England, 4 /// 2019 Januar 4. Denver and New York City, USA, 3 /// 10. Brussel Belgia 3.000 /// 11. Helsinki, Finland, flere hundre /// 11. Waterloo, Canada, 30 / 11. Fort William, Skottland (UK), en deltaker – Holly Gillibrand  (13), også med i Extinction Rebellion activist /// 11 Cork, Irland Cork 1 /// 17. Brussel og Antwerpen, Belgia, 12.750 ///
  • 18. 15 steder i Sveits, 22.000 /// 18. 50 byer i Tyskland 25.000 /// 24. Brussel, Belgia 35.000 /// 25. Davos, Sveits 30 – med Greta Thunberg som var invitert til World Economic Forum /// 25.  Berlin, Tyskland 10.000 /// 27. Brussel, Belgia 70.000 /// 31. Seks byer i Belgia 33.000 /// Februar 1. 25 byer i Tyskland, 12.000 / 2. 13 byer i Sveits 65.000 /// 7. Haag og Groningen, Nederland, 10.000–30.000 /// 7. Ni byer i Belgia, 20.000 /// 8. 50 byer i Tyskland, 21.000 /// 8. Salzburg, Østerrike 100 /// 8. Nantes, Frankrike – første skolestreik i   Frankrike /// 13 Dublin, Irland 400 /// 14. En rekke byer i Nederland, 100–500 /// 14. Brussel Belgia 11.000 / 15. februar Montreal, Canada, flere hundre /// Paris, Frankrike 1.000 /// 35 byer i Tyskland 26.000 /// Bolzano, Italia, 4.000 /// 60 byer i UK, 15.000 /// Denver, Tisbury og New York, USA, 9 /// 21. Brussel, Ghent, Genk, Turnhout i Belgia, 15.5 00 /// 22. Paris, Frankrike, flere tusen /// 22. Dublin, Cork og Maynooth i Irland, 100 /// 22. Reykjavik, Island, flere hundre /// 27. Ghent, Belgia, 600 /// 28. Seks byer i Belgia 12.500 /// 1. mars Flere byer i Norge, flere tusen deltakere – den første større skolestreiken i Norge /// Sudbury, Canada 12 /// Reykjavik, Island, 200 /// 7. Fire byer i Belgia,   4.200 /// 8. Reykjavik, Island, 400 /// 14. Amsterdam, Nederland, 5.000–6.000 / 14. Bergen, Norge, 3000+ / 15. mars Fire byer i New Zealand, flere tusen /// Australia (60 byer over hele landet), 150.000 /// Tokyo, Japan, 130 /// Seoul, Sør-Korea, 100+ /// Hongkong, Kina, 1.000 /// Bangkok, Thailand, 30-60 deltakere, ledet av Lily (11) /// Filli ppinene (ni steder over hele landet), flere hundre /// Hyderabad, Delhi og Gurgaon i India, 1.200+ /// Moskva, Russland, rundt 40 streikende samlet seg i Sokolniki-parken, andre planlagte protester i Saint Petersburg, Novosibirsk, Surgut og Krasnoyarsk ble forbudt av myndighetene /// Kiev, Kharkov og Dnipro i Ukraina, 100+ /// Nicosia, Kypros, flere hundre /// Athen og Thessaloniki i Hellas, 500+ /// Helsinki, Finland Helsinki 3.000 / Sverige (144 steder over hele landet), 16.000 /// Reykjavik, Island  1.000 /// Riga, ­Latvia, flere hundre /// Warszawa, Polen, 2.500+ /// Praha, Brno og Liberec i Tsjekkia, 1000+ /// Bratislava og tre andre byer i Slovakia, 1.000 /// Zagreb og Split, Kroatia, 2.000 /// Ljubljana og seks andre byer i Slovenia, 11.000 /// Over 230 byer og tettsteder i Tyskland, 300.000 /// København, Danmark, 10.000 /// Maastricht, Nederland 2.000 /// 34 byer i Belgia 50.000 /// Luxembourg, 15.000 /// 221 byer i Frankrike, 195.000 /// Over hele Østerrike 30.000 /// 20 byer i Sveits 65.000 /// 235 byer i Italia, 2  00.000+ /// Valletta, Malta, flere hundre ///120 byer i England, 50.000+ /// 37 byer i Irland, 16.000 /// Lisboa og Faro i Portugal, flere tusen / Madrid og 50 andre byer i Spania, 20.000 /// Cape Town, Sør-Afrika 2.000 /// Over 100 byer i USA, 17000+/// 70 byer i Canada, 150.000+ /// Mexico City, Mexico, 800 /// Montevideo, Uruguay, flere hundre /// Buenos Aires, Argentina, flere hundre /// Bogota, Colombia, 2.500 /// ­Santiago, Chile, 2.000+ /// 16 mars Paris, Frankrike, 350.000 /// 21. Fem byer i Belgia, 3.400 / 22 mars Oslo, Trondheim og over 50 andre steder, 40.000 – rundt 15.000 samlet seg foran Stortinget /// Rennes, Frankrike, flere hundre / 24. Brussel, Belgia, 400 / 29. Berlin og andre byer i Tyskland, 40.000 / April 4. Brussel, Belgia, 500–1200 /// 5. Neubrandenburg, Greifswald, ­Schwerin i Tyskland, 300+ /// 5. Beograd, Serbia, flere dusin /// 5. Toronto, Canada, 100+ / 6. Zürich, Sveits, 26.000+ /// 11.  Brussel, Belgias 1.000 /// 12 . Berlin og andre byer i Tyskland, 1000+ /// 12. Over hele UK, flere tusen /// 12. Famagusta, Nord-Kypros, 600+ /// 18. Oostende og Antwerpen i Belgia, 350 /// 19.Roma, Italia, 25.000 / 20. Bern, Sveits, 1.500 /// 22. Quebec, Canada, flere hundre /// 25. Namur og Antwerpen i Belgia, 500 /// 6. Bratislava, Slovakia, flere hundre /// 27. Montreal og fem andre byer i Canada, flere tusen /// Mai 2. Brussel, Belgia, 530 /// 3. 85 byer i Canada, flere tusen /// 3. Over hele USA, flere tusen /// 4. Seeland, Sveits 300 /// 9. Seks byer i Pakistan, 300 /// 9. Antwerpen og Mons i Belgia, 1.200 /// 11. Kreuzlingen, Sveits, 500+ og Konstanz i Tyskland /// 17. Brussel, Belgia 650 /// 17. Athen, Hellas 1.300 / 24. mai Sydney og Melbourne i Australia, 1000+ /// Over hele Finland, 150+ /// Stockholm, Sverige, 6.000 /// Over hele Østerrike, 5. 500 /// Over hele Tyskland, 320.000 /// Utrecht, Nederland, 1.500 /// /Brussel, Belgia, 7.500 /// Paris, ­Frankrike, 21. 400+ /// Over hele Hellas, 2.000+ /// 50 byer i Spania, 1.000+ /// Lisboa, Portugal, 12.000 /// Over hele UK, flere hundre /// Charlottesville, United States, 100 /// Beograd, Serbia, 50 / 31. Wien, Østerrike, 10.000   ///  21. juni,  Aachen, Tyskland, 40.000.   Alt startet med Greta Thunberg Y

---

Annen bevegelse 

Historieprofessor Tor Egil Førland på UiO har blant annet skrevet bok om ungdomsopprøret i 1968. For ham virker skolestreiken som en annen type bevegelse.

– Det virker mer som en ensaksbevegelse. Det gjør jo at opprøret er mer fokusert, men samtidig kan det bli vanskeligere å opprettholde over tid, sier han.

Allierte i etablissementet

Han peker på at klimademonstrantene har venner i det politiske etablissementet, i form av grønne partier.

– Samtidig er det en fare for at de blir isolert til de mest ytterliggående grønne partiene, sier Førland.

Professoren er klar på at klimaungdommene vil trenge en formalisert struktur.

– Man kan mobilisere mange på kort tid, men for å holde trykket oppe over flere år, vil det bli nødvendig med en fastere, traustere organisering, sier Førland.

Trenger saker

I tillegg vil de trenge mer konkrete stridsspørsmål, mener professoren.

– Kvinnebevegelsen hadde for eksempel abortsaken. Det er vanskelig å opprettholde engasjement rundt generelle punkter, sier han.

Selv om han advarer mot at skolestreikerne kan bli et kortvarig blaff, peker han på at grønne partier i Vesten vokser. Die Grünen i Tyskland er på flere meningsmålinger målt som landets største parti, og i Europaparlamentsvalget i mai var de grønne partiene blant de store vinnerne. Mye av veksten skyldes unge velgere.

Førland mener klimasaken trenger en kombinasjon av store folkelige bevegelser og strammere organisering.

– Ser man på borgerrettsbevegelsen i USA hadde den fordelen av at det både var et løsere, folkelig opprør, og hadde noen strammere organisasjoner. En slik kombinasjon tror jeg vil være veien til innflytelse, konkluderer han.

---

Tenåringer kan ikke påvirke valg alene

  • Tidligere har Vårt Land skrevet om hvor mye de yngste velgerne kan påvirke et valgresultat. I 2011 og 2015 hadde 16- og 17-åringer i 20 kommuner stemmerett – som en forsøksordning. Ifølge valgforsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning hadde ikke denne aldersgruppa eller ungdommer over 18 år nevneverdig innflytelse på valgene – selv ikke i Utøya-året 2011. Det kom av to årsaker.
  • – Dels handler det om at 16- og 17-åringer er en ganske liten andel av velgergruppa, men også fordi de den gang stemte på samme partier som de eldre generasjonene, sier Saglie.

    Trekker mot sentrum 
  • I Norge er det i dag 124.904 16- og 17-åringer, mens befolkningen som helhet ligger på rundt 5.3 millioner. Og ungdommene har tilsynelatende trukket mot sentrum.
  • – På 80-tallet var det en tendens til at ungdommer i større grad enn andre grupper stemte på ytterfløyene, men i 2011 og 2015 var den forskjellen blitt mindre, sier Saglie.

    Større andel 
  • Likevel fikk partier som MDG, Venstre og SV større andeler av stemmene i skolevalgene enn i de «ordentlige» valgene. Og Saglie mener det er mulig at trendene har forandret seg, selv om det ikke har gått mange år siden 2011 og 2015.
  • – Klimasaken er kommet på dagsordenen i større grad enn den gangen.

---

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje