Kan endelig puste fritt

Erik og dattera Eira kan puste lettere. Lufta i Oslo er reinere enn før. Mange ulike tiltak hjelper til med å gjøre byen til Europas miljøhovedstad.

Reportasje

Erik Schreiner Evans bor på Etterstad øst i Oslo, og har en mild form for astma. Men den plager ham ikke så mye lenger.

– Jeg skulle sjekke inhalatoren min nylig, og det viste seg at den hadde gått ut på dato. Jeg har rett og slett brukt den mindre og mindre de siste årene, sier han.

I 2018 gikk Oslo et helt år uten å overskride farlige grenseverdier for nitrogendioksid – som hovedsakelig kommer fra eksos. Det var første gang siden grenseverdiene ble etablert i 2010. Befolkningen som bor i farlig luftforurensede områder skal også ha falt – fra 200.000 til bare 10.000.

– Tidligere var det ikke vanskelig å puste i Oslo, men jeg merket det for eksempel hvis jeg jogget. Jeg er i dårligere form nå enn for fire år siden, men jeg puster likevel bedre, sier Evans.

Inne hele uka

Datteren Eira (9) måtte tidligere bli inne i barnehagen en hel uke på grunn av luftforurensing. Hun synes også det er blitt bedre.

– Jeg synes det har blitt mindre biler og bråk. Folk har slutta å kjøre så mye bil, og sykler heller, sier hun.

For Evans er det også positivt at det er færre biler som skal inn og ut av nærområdet når Eira skal på skolen. Den største forskjellen merker han på vinterstid.

– På sommeren er det mye pollen i lufta som jeg ville merket uansett, mens på vinteren er det nesten bare eksos, poengterer han.

Noen ting forblir imidlertid det samme.

– Jeg merker fortsatt at det er bedre luft ute på bygda, men forskjellen er blitt mindre, sier han.

– Men det lukter kudritt der du kommer fra, skyter Eira inn lattermildt.

---

Klimahåp

  • I denne artikkelserien vil Vårt Land rette søkelyset mot ulike tiltak som gir håp om klimabedring.
  • Først ut: Miljøhovedstaden Oslo.

---

Europas miljøhovedstad

Oslo har tittelen Europas miljøhovedstad (European Green Capital) i år. Tittelen deles ut av Europakommisjonen hvert år og på sine nettsider roser kommisjonen Oslos innsats.

– Oslo var første region i verden som satte seg klimamål som stemte overens med Parisavtalen, forteller klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero.

Oslo er den tredje nordiske byen til å vinne prisen: Stockholm vant den første i 2010, og København fulgte etter i 2014. Neste år får Lisboa betegnelsen.

Det skjer veldig mye i Oslo. Utslippene er på vei nedover, og man har satt svært ambisiøse klimamål. Men man er jo på langt nær ferdig.

—   Borgar Aamaas, klimaforsker ved Cicero - senter for klimaforskning.

Elektriske lastesykler

Klemt mellom Color Lines fergekai og fiffens leiligheter på Aker Brygge holder en tilsynelatende ordinær logistikkterminal til. Bud frakter pakker til kontorer og hjem uten å bruke en eneste dråpe bensin.

Mouhamed Seck skal straks av sted med pakker til kunder på Oslos vestkant. Han bruker en av de nye lastesyklene.

– Det er veldig lett å komme fram i byen med disse, lettere enn med bil, sier han.

60.000 liter diesel

Prosjektet er unikt i Norge og Europa, ifølge Secks arbeidsgiver, DB Schenker.

De elektriske lastesyklene brukes til kortere turer, mens lengre turer dekkes av elektriske varebiler. Sammen dekker de hele området innenfor Ring 3 i Oslo.

– Løsningen innebærer en reduksjon av 150 tonn CO2 og tilsvarer 60.000 liter redusert dieselforbruk, skriver kommunikasjonssjef Nils-Petter Buer i DB Schenker i en e-post.

Mange bekker små 

Lastesyklene er blant de mange tiltakene som har gjort at Oslo er Europas miljøhovedstad i 2019.

– Det skjer veldig mye i Oslo. Utslippene er på vei nedover, og man har satt svært ambisiøse klimamål. Men man er jo på langt nær ferdig, konstaterer klimaforskeren Borgar Aamaas ved Cicero – senter for klimaforskning.

Roser næringslivet

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) bærer tittelen miljø- og og samferdselsbyråd. Hun har blitt et symbol på miljøløftet som er gjort i hovedstaden. Hun roser næringslivets innsats, og forteller at over 100 bedrifter i nettverket Næringsklima i Oslo har forpliktet seg til utslippskutt.

– Et annet eksempel er at Veidekke hentet inn verdens første serieproduserte elektriske gravemaskin i vinter. Da vi kom inn i byråd var fossilfri anleggsdrift litt science fiction, men nå snakker vi om ikke bare fossilfrie, men elektriske store maskiner, sier Berg.

Hun mener slike løsninger er nødvendig over hele verden.

– Da er det inspirerende at Oslos næringsliv vil gå foran. Når de finner slike løsninger her i Oslo, kan de jo skape mange av de grønne arbeidsplassene som trengs, sier byråden.

---

Europas miljøhovedstad

  • Pris som deles ut av EU-kommisjonen hvert år, til en by som har tatt store initiativer i klimakampen og for å forbedre eget bymiljø
  • I år har Oslo fått prisen
  • Stockholm ble første by som fikk pris i 2010. Også København fikk prisen i 2014.
  • Fjorårets pris gikk til nederlandske Nijmegen, mens neste år går den til portugisiske Lisboa
  • I en seremoni i Oslo 20. juni vant Lahti i Finland prisen som Europas miljøhovedstad i 2021.

---

Nasjonal og lokal satsing

Byrådet i Oslo, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de Grønne, har fått mye av æren for at Oslo fikk statusen, men Aamaas framhever også klimasatsingen på nasjonalt nivå.

Særlig elbilpolitikken, som framheves av Europakommisjonen, er et nasjonalt initiativ, peker Aamaas på. Han mener det er både Solberg- og Stoltenberg-regjeringenes fortjeneste.

– Jeg vil si at elbilsatsingen er det beste som skjer i Oslo nå, sier Cicero-forskeren.

To av de store kildene til utslippskutt i Oslo har vært oljefyring og veitrafikken. Oljefyring blir forbudt i Oslo i 2020 og kommunen gir pengestøtte for å erstatte oljeovnene. I tillegg har antallet bompasseringer falt med nesten 20.000 siden toppåret 2007.

Roser forgjengerne

Også i 2003 vant Oslo kommune en europeisk miljøpris – da som Europas bærekraftige by. Den gangen fikk Høyre-byrådet ros for bevaring av det biologiske mangfoldet, investeringer i nye kloakkrenseanlegg, og for å involvere bydelene i miljøarbeidet.

MDG-byråden roser også tidligere byråd og regjeringer. Men hun mener også byrådet hun er en del av er ansvarlig for et taktskifte.

– Det er nok bakgrunnen for at vi endelig ble Europas miljøhovedstad. Den prisen henger betydelig høyere enn den prisen Oslo fikk i 2003, sier Berg.

Indirekte utslipp

Noen ting kan imidlertid ikke Oslo kommune påvirke. Målet om 95 prosent utslippskutt innen 2030, handler kun om forurensingen som skjer direkte innenfor kommunens grenser. Når en Osloborger flyr på ferie til Thailand, eller ukependler med fly til Bergen, havner det i et annet klimaregnskap.

– Luftfart er et godt eksempel. Oslo ligger nært flere store flyplasser, det er mange flyavganger til store deler av verden, og lett å fly. Når man ser hvem som reiser mest er det mennesker som bor urbant med god inntekt, sier Aamaas.

Elefanten i rommet

Oslo slipper også den mest åpenbare elefanten i rommet for norsk klimapolitikk, som er olje- og gassindustrien. Men hovedstaden har sin egen elefant, i form av avfallsforbrenning. På et anlegg på Klemetsrud leverer Fortum Oslo Varme strøm og fjernvarme til hele byen. Men det har sin pris.

– Det skaper utslipp som er veldig vanskelig å fjerne. De kan fjernes gjennom karbonfangst og -lagring, noe det jobbes med, sier Aamaas.

– Det er vi avhengig av staten for å finansiere, påpeker byråd Berg.

Staten er med på laget 

Ganske riktig er Klemetsrud et av prosjektene staten vurderer å bevilge karbonfangstpenger til.

– Får vi det til på Klemetsrud, finnes det ca. 400 slike anlegg rundt om i Europa, og da kan vi eksportere den kunnskapen og bidra til utslippskutt langt utover Oslos grenser, sier en entusiastisk Lan Marie Berg.

Selv om kommunen jobber med saken, forsinker det Oslos klimamål.

– Byrådet hadde som mål å kutte 50 prosent innen 2020, men dette skjer tidligst 2022. 10 prosent av utslippene i Oslo kommer faktisk fra importert avfall som blir forbrent i Oslo, sier Aamaas.

Byer står for 70 prosent av utslippene i verden, så vi er nødt til å finne ut hvordan man kutter klimautslipp fra byene.

—   Lan Marie Berg, miljøbyråd i Oslo

Feiringen kritiseres

Kommunen har fått mye kritikk for budsjettet på 118 millioner som brukes på arrangementer i forbindelse med miljøhovedstadstatusen. Aamaas kjenner ikke detaljene, men mener det ikke nødvendigvis er negativt med en større feiring.

– I den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) blir det beskrevet at det er viktig å få ut informasjon, og gjøre innbyggerne bevisste. Dette er en viktig del av å komme oss til lavutslippssamfunnet, sier han.

Hoppe etter Wirkola

Selv om Oslo blir sett som en lederstjerne i Norge, er det vanskelig for andre regioner å følge etter.

– Det er større forhold i Oslo, så for andre byer og kommuner i Norge blir det som å hoppe etter Wirkola. Men jeg vet at andre regioner følger etter, sier Aamaas.

Her trekker CICERO-forskeren særlig fram klimabudsjettene – budsjetter der man teller opp utslipp og forplikter seg til å kutte på samme måte som man gjør med penger. Kommuner over hele landet har lagd sine egne etter eksempel fra Oslo.

Og nettopp klimabudsjettet er det Lan Marie Berg er mest fornøyd med.

– Det er på en måte synd å trekke det fram, fordi det er så mange bra tiltak vi gjør på gateplan som gir oss ren luft, tryggere sykkelveier og bedre kollektivtransport. Det er det som er så bra med å gjennomføre klimatiltak i byer som Oslo. Det gjør byen bedre i dag, ler hun.

Vekker internasjonal oppsikt

Men klimabudsjettet er grunnen til at kommunen gjennomfører det de lover, mener byråden selv.

– Problemet med norsk klimapolitikk har vært at man lover utslippskutt langt fram i tid, og så begynner man å snakke om et annet mål når man nærmer seg tidspunktet for det forrige, fordi man innser at man ikke kan nå det, sier hun.

Klimabudsjettet har også vakt oppsikt utenfor Norges grenser – og har blant annet fått oppmerksomhet fra FNs klimapanel. Berg gleder seg over at Oslo blir brukt som eksempel.
– Byer står for 70 prosent av utslippene i verden, så vi er nødt til å finne ut hvordan man kutter klimautslipp fra byene. Hvis vi finner ut av det i Oslo, er det også mange løsninger som kan fungere i andre byer, sier byråden.

Berg mener Oslo ikke bare kan bli brukt som et eksempel, men har satt et eksempel.
– Vi viser at det går an å gjøre klimakutt veldig raskt, sier MDG-toppen.

---

Dette har Oslo gjort:

  • Oslo er den første kommunen i landet som har lansert en egen klimatilpasningsstrategi.
  • Utslippsfrie byggeplasser. I et større prosjekte der Bymiljøetaten er byggherre skjer mye av arbeidet med elektriske/utslippsfrie maskiner, blant annet elektriske gravemaskiner. 13 prosent av Oslos utslipp kommer ellers fra anleggsplasser.
  • Har mål om 50 prosent utslippskutt innen 2020 og 95 prosent innen 2030.
  • Satser på sykkelstier, bilfrie soner, og elektriske biler.
  • Antallet mennesker som bor i områder med helsefarlig luft har gått fra 200.000 til 10.000
  • Klimagassutslippene falt med 8,8 prosent fra 2016 til 2017
  • Målet er å redusere klimagassutslippene med. Med utgangspunkt i 1990-nivå skal utslippene ned med 36 prosent innen 2020 og 95 prosent innen 2030.
  • Fra 2015 til 2016 økte sykkeltrafikken i Oslo med 18 prosent.
  • Er i ferd med å innføre el-busser. Målet er å ha 70 stykker. Har innført to selvkjørende busser på en kort strekning.
  • Representanter fra andre byer i verden kommer til Oslo i år for å lære.

---

---

De er verdens beste klimabyer

  • Storbyer verden over leder an i kampen for å redusere klimautslipp. Miljøorganisasjonen CDP roser også en norsk kommune.
  • – Det er vi utrolig stolte av, og det er utrolig inspirerende, sier Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).
  • Hennes kommune er den eneste i Norge som er A-listet av klimaorganisasjonen CDP.
  • Totalt står 43 byer og kommuner på lista til CDP. Organisasjonen, som tidligere hadde navnet Carbon Disclosure Project, prøver å gjøre det om til en norm at bedrifter og offentlige instanser offentliggjør klimaavtrykket sitt og planene de har for klimakutt og -tilpasning. De har ifølge egne nettsider mottatt data fra 1.800 bedrifter og mer enn 150 byer bare i Europa.
  • Bærum er i samme selskap som verdensmetropoler som Hong Kong, Paris, New York og Buenos Aires. Sistnevnte har fått en utvidet artikkel på organisasjonens nettsted, der de blant annet roser tiltakene byen fører for å tilpasse seg klimaendringene, at de planter 54.000 trær, og at byens fattigste innbyggere blir involvert i klimaplanene.
  • De aller mest ambisiøse byene på CDPs A-liste er imidlertid Melbourne i Australia, og Islands hovedstad Reykjavik. Mens førstnevnte satser på at byen skal bli klimanøytral alt neste år, forteller Reykjavik at all strømmen i byen er fra fornybare kilder.
  • Involvering er også stikkordet for Bærums innsats, ifølge Hammer Krog. Med 125.000 innbyggere er Bærum er landets største kommune utenom storbyene. Hammer Krog mener imidlertid inkludering av innbyggere og næringsliv er noe alle kommuner kan lære av:
  • – Alle må spille en viktig rolle for at vi skal redusere utslippene. Vi la ikke planer i et lukket rom på rådhuset. Vi spurte både næringsliv, innbyggere og forskningsmiljøer om innspill, sier hun.
  • Krog trekker fram tiltak som den såkalte «femminuttersbyen» på Fornebu. Planen er at det skal bygges 11.000 boliger på den gamle hovedflyplassen, og samtlige skal ligge innenfor kort gangavstand til butikker, skoler, og kollektivknutepunkt. Dermed skal bil bli mest mulig unødvendig for innbyggerne.
  • Kontorbygget Powerhouse i Sandvika produserer mer strøm enn det forbruker, og får ifølge ordføreren besøk fra hele verden.
  • – Vi har også gjort mye for å tilpasse oss klimaendringene. Vi åpner bekker og vassdrag, og bygger Nansenparken på Fornebu med vannspeil, så vi ikke får problemer når det oppstår tungt regnvær, og spillvannet kan renne ut i havet uten å skape oversvømmelser, sier ordføreren.

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Reportasje