Javed bestilte en Bibel på farsi. Nå har konvertitten permanent oppholdstillatelse

På togstasjonen i Egersund venter Javed Naimi på oss. Han har på seg en tynn boblejakke. Selv om det er strålende sol, blåser det en kald vind gjennom Egersund, over de furukledde knausene, sjøen og inn i de små smugene med gamle hus malt i lyse farger og blomster i bedene. Dagen før snødde det.

– Jeg er ikke så glad i å snakke. Jeg er ganske stille, sier han når vi er på vei inn i et av disse husene.

– Men du kan kanskje gjette deg litt fram, legger han til og smiler.
Vi innser kanskje allerede da at vi snakker med et menneske om identitet som ikke har identiteten sin særlig forankret i ytre ting. Kanskje ikke i ordene sine heller, ordene vi tar til oss for å beskrive oss selv, historien vår og livet her og nå.