Bauhaus-ideene foregrep nazismen

– Bauhaus har i stor grad vært med på å bestemme nazi-arkitekturen. Hygiene, luft, renhet, alt dette var nazistenes kulturgods. Det vil si, det var samtidens kulturgods, som nazistene også overtok.

Dette sier Bazon Brock. Helt siden 1960-tallet har den nå pensjonerte professoren i estetikk vært en sentral røst i kulturdebatten i Tyskland. Nå har han kastet seg inn i debatten om Bauhaus. 100-årsdagen til denne innflytelsesrike skolen for arkitektur og design feires i år over hele verden. Men Brock reagerer på hva som sies.

Historieforfalskning, er hva han mener dagens «Bauhaus-hymnikere» driver med.

Vårt Land møter ham i Kreuzberg, Berlin. Herfra har den eksentriske kunstteoretikeren i flere år drevet sitt eget lite litteraturhus. «Tenkeriet» heter det.

De siste månedene, i takt med at Bauhaus-jubileet har rullet, har han igjen blåst i basunen.

LES OGSÅ: Bauhaus 100 år – De bygget en verden uten konger og kors

I et krast innlegg i Welt med tittelen «Gud er død, men Bauhaus lever», skrev Brock at det hadde lyktes Bauhaus-modernistene «å plassere Hitler i frisvingstolen» (kjent Bauhaus-designstol red. anm.) og å realisere ideene sine «i NS-industriens produksjonssfære».

Han reagerte på hvordan både reklamemateriell og jubileumstaler omtaler Bauhaus med ord som «verdensåpen», «multikulturell» og «tolerant». Mens samtidens portretteres som reaksjonær og lite tidsmessig.

Brock er ikke alene om tolkningen. Niklas Maak, redaktør i Frankfurter Allgemeine, skrev at Bauhaus gir skinn av å være idealbildet på hva godt Tyskland har å by på. Men selv om Bauhaus-skolen ble stengt av nasjonalsosialistene i 1933, hadde den også sine brune sider. Den er derfor ingen åpenbart alliert mot høyrenasjonalismens fremvekst i tysk politikk, hevder han.

Heltejakt

Brock tolker jubileet som et forsøk på å lete med lys og lykte etter helter:

– Helt siden Bundesrepublikken ble grunnlagt i 1949, har man forsøkt å fremheve bevegelser, institusjoner og kunstnere som ikke var forbundet med nasjonalsosialismen. Dette gjør man uten å tenke på at det egentlig ikke fantes noen spesielle NS-begreper, NS-arkitektur eller NS-ideologi. Det nasjonalsosialistene gjorde, var å benytte seg av det som allerede fantes. Forskjellen lå i en eneste parole: Gi menneskene lisens til å drepe. At du gjennomfører ditt program gjennom vold, sier Brock til Vårt Land.

Mannen som har et fornavn som betyr «pratmaker» på gammelgresk, er kjent for å leke seg med religiøse referanser. Denne ettermiddagen har han samlet menigheten i Tenkeriet til et møte om Bauhaus og moderniteten. Kveldens organist spiller trekkspill, og på talerstolen står Hans Ulrich Reck.

Reck er filosof, kunsthistoriker og rektor ved Kunsthøyskolen i Køln. Han forteller om hvordan toneangivende Bauhaus-arkitekter fikk viktige jobber i Det tredje riket. Også Walter Gropius deltok i en arkitektkonkurranse utlyst av det nye regimet, selv etter at han hadde flyttet utenlands.

---

Bauhaus

• Tysk høyskole for arkitektur, design og anvendt kunst. Grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius (1883–1969).
• Skolens fulle navn var Staatliches bau­haus, «statlig byggehus». Den fikk stor betydning for industriell formgiving og ut­vik­ling av ­funksjonalisme i arkitekturen.
• Mange kjente kunstnere, arkitekter og teoretikere var tilknyttet skolen. Blant andre Vasilij Kandinskij, Paul Klee, Lázló Moholy-Nagy, Johannes Itten, Marcel Breuer og Max Bill.
• Også norske arkitekter er blitt utdannet ved Bauhaus. Arne ­Korsmo la dessuten Bauhaus-prinsipper til grunn for undervisningen ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim (i dag NTNU).
• Fram til skolen ble oppløst av nazistene i 1933, var den suksessivt aktiv på tre ulike steder: I Weimar, Dessau og Berlin. Flere sentrale Bauhaus-steder i Weimar og Dessau står i dag på Unescos liste over verdens kulturarv.
• Kilde: Snl.no

---

Å være moderne betyr å kunne stå i konflikten mellom det gamle og det nye. Det krever sterke nerver.

—   Bazon Brock

Mannen som har et fornavn som betyr «pratmaker» på gammelgresk, er kjent for å leke seg med religiøse referanser. Denne ettermiddagen har han samlet menigheten i Tenkeriet til et møte om Bauhaus og moderniteten. Kveldens organist spiller trekkspill, og på talerstolen står Hans Ulrich Reck.

Reck er filosof, kunsthistoriker og rektor ved Kunsthøyskolen i Køln. Han forteller om hvordan toneangivende Bauhaus-arkitekter fikk viktige jobber i Det tredje riket. Også Walter Gropius deltok i en arkitektkonkurranse utlyst av det nye regimet, selv etter at han hadde flyttet utenlands. Men det viktigste er kanskje hvordan idéene som Bauhaus-skolen propoganderte, ble plukket opp av regimet. Det var stål og betong. Lys og luft. Forutsetningene for produktivitet. Men det moderne, funksjonalistiske idealet gjaldt først og fremst fabrikkanleggene fra NS-tiden. Offentlige bygninger skulle helst være i nybarokk stil.

Hyllet middelalderen

Denne dobbeltheten, blikket fremover og bakover, preget også Bauhaus-skolen, påpeker Brock:

– Bauhaus var nøyaktig så reaksjonær som den var fremskrittsvennlig, sier han til Vårt Land.

Her var Johannes Itten, som bekjente seg til trosretningen mazdaznan. En sentral idé i denne læren var at «den ariske rasen» kunne frelse seg selv ved å leve rent.

Følgelig klippet Itten håret, og holdt seg bare til grønnsaker.

Også Gropius og Lyonel Feininger kan lett omtales som reaksjonære, ved at de fant idealer i fortiden. Gropius forsøkte å bygge skolens mythos gjennom å knytte an til den gamle Bygghytte-tradisjonen fra middelalderen. Mens Feininger tegnet den gotiske katedralen som utsmykket manifestet som Gropius skrev.

– Blant de «fremskrittsvennlige» var Hannes Mayer. Og Mies van der Rohe. Bauhaus samarbeidet i det hele tatt svært godt med nasjonalsosialistene. Men det blir helt galt å tenke at alle gode krefter har utviklet det gode som finnes i verden, og at de dårlige har utviklet det dårlige. Når vi kritiserer fascismen i dag, må det snarere handle om hvilke midler de tok i bruk, hvordan de lot målet helliggjøre middelet.

Å stå i spenningen

Det Brock kaller «Bauhaus-moderniteten» spøker videre i vår tid. Vi kappes om å bekjenne oss som «moderne». Men hva betyr dette? Det er her Brock mener Bauhaus vekker til ettertanke:

– Bauhaus var egentlig ikke representant for en modernitet, i det den avgrenset seg fra alle gamle konvensjoner. For det å være moderne betyr ikke å ha et program som du nådeløst skal gjennomføre. Det betyr derimot at du blir værende i spenningen mellom det gamle og det nye, det konservative og det progressive. At du ikke velger side, men derfor kan stå i mot alle former for fundamentalisme og totalitarianisme.

– Hva ville det verdifulle være ved et slikt jubileum?

– Å erkjenne at det ikke finnes noe skille mellom modernitet og reaksjon. Men at det å være moderne betyr å kunne stå i konflikten. Og det krever sterke nerver.

LES OGSÅ: Bauhaus 100 år – De bygget en verden uten konger og kors

– Bauhaus var nøyaktig så reaksjonær som den var fremskrittsvennlig.

—   Bazon Brock