En sekulær såmann

Fra et glassvindu i Uranienborg kirke fortelles lignelsen om såmannen, malt av Emanuel Vigeland. Vi ser solen stige opp over steingrunnen der såmannen har sådd kornet sitt, men kornet har svidd og visnet, fordi det ikke fikk slå rot. Omgitt av moralske og pedagogiske bibelfortellinger i kunstform, møter vi prest Jo Hegle Sjøflot. Han er kledd i dongeri og har håret samlet i en såkalt «man bun». Passer han inn i den typiske Peterson-lesende kategorien? For det er jo en type, skal man tro debatten som har versert rundt den kontroversielle kanadiske psykologiprofessoren. Frustrerte, unge menn i ufrivillig sølibat, og utdankede hjemmesittere.
Mens vi fotograferer leter en av prestens tre sønner etter pokémon bak alterringen, før moren, Sjøflots kone, kommer og henter ham. Sjøflot virker heller ikke spesielt frustrert, eller bitter på verden, en annen gjennomgående karakteristikk av disiplene til Jordan Peterson.
– Det er jo litt artig at Peterson har klart å erte på seg så mange venstresideakademikere, humrer Sjøflot.
– Det er litt som om hjernevaskdebatten har blitt global.
Debatten han viser til er knyttet til programmet Hjernevask, som i 2010 førte til amper stemning blant norske akademikere da det løftet frem en rekke kontroverser knyttet til arv og miljø, og biologisk kjønn.

Omstridt biologi

Peterson ble kjent i norske debattspalter etter at han gikk i klinsj med den britiske programlederen Cathy Newman på Channel 4 i januar. De to var uenige om hvordan man skal forstå kjønnsforskjeller i lønn mellom menn og kvinner. Blant annet.
Kanskje ukjent for de som har fulgt den norske debatten er det at Peterson har en egen bibel-serie på podcasten sin, der han utforsker bibelhistorienes dypere mening, og at han til stadighet refererer til et kristent tankegods i de mange, og lange, forelesningene sine.
Men hvordan er egentlig Petersons ståsted med tanke på kristen tro? Jo Hegle Sjøflot er prest i Uranienborg kirke, og deltar i en lesegruppe i St. Dominikus kloster, som for tiden tar for seg Petersons siste bestselger, 12 Rules for Life: An Antidote to Chaos.
– Mange kristne har nok ønsket å ta Peterson til inntekt for det de selv står for – og ikke uten grunn, sier Sjøflot, men legger til:
– Man kan like gjerne si at han er en humanist som liker de kristne metaforene. Han tar med seg så mye han kan av fellesmenneskelig visdom inn i bøkene og forelesningene sine.

Kristendom for ateister

Peterson bruker nemlig ikke bare kristne metaforer, men også mytologi og litteratur for å si noe om menneskelig psykologi og etikk. Særlig opptatt er han av verdensmytologi slik den blir forstått i tradisjonen etter psykoanalytikeren Carl Gustav Jung. Forholdet mellom tro og mening utforskes i Petersons debutbok fra 1999, Maps of Meaning: The Architecture of Belief. Mye av tankegodset fra boka kommer også til uttrykk i de mange forelesningene som er tilgjengelige på Youtube (Petersons kanal har 1 285 576 abonnenter).
Thomas Haarklau Kleppestø, er psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet om Petersons forhold til den kristne kulturarven i Minerva.
– Selv om jeg er ateist, har Peterson gjort at jeg tenker annerledes om Bibelen. Det har åpnet for en mer metaforisk forståelse av de kristne tekstene. Nå leser jeg Bibelen som et forsøk på å forstå menneskers psykologi, sier Kleppestø, og fortsetter:
– Tidligere anså jeg kristendom som en samling førvitenskapelige påstander om hvordan verden fungerer. Nå forstår jeg derimot kristendommen som en samling historier som sier noe om hvordan det er å være menneske i en tøff virkelighet. For eksempel viser historien om Kain og Abel at hvis man lar sjalusi og misunnelse ta overhånd, skaper man grobunn for noe ondt inni seg, som igjen kan gjøre at du skaper et helvete for deg selv. Peterson får frem dybden i disse historiene.

---

Jordan Peterson

• Kanadisk psykolog og professor ved University of Toronto.
• Ble kjent da han protesterte mot et lovforslag som ville gjøre det påbudt å tiltale personer med flytende kjønnsidentitet med deres ønskede kjønnspronomen, som «hen» på norsk.
• Petersons video «Professor against political correctness» gikk viralt på internett.
• Petersons youtube-kanal er 1 285 576 følgere.
• Boken 12 Rules for Life kommer i norsk oversettelse til høsten.

---

Han ser på kristendommen som metaforiske sannheter, og mener at det derfor er viktig å handle som om man tror på det

—   Thomas Haarklau Kleppestø, psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo

Pragmatiker

Kleppestø mener at for Peterson henger synet på kristendom sammen med hvordan han ser på sannhet. Peterson mener religiøse fortellinger bærer frem en høyere sannhet i kraft av at de er så gamle. Som andre i den pragmatiske filosofiske tradisjonen, ser han på det sanne i sammenheng med det gode. Sannhet er det som fungerer over tid. Han mener de kristne lignelsene har overlevd nettopp fordi disse historiene har vist seg å være nyttige.
– Til sammenlikning anser Peterson mer moderne ideologier for å være banale. Han leser marxismen som en ideologi der alt er en maktkamp. Selv om det kan være riktig til en viss grad, viser ikke Marx hele verdensbildet. Religion tar derimot innover seg både menneskers ondskap, og menneskelig moral. Sånn sett vil Peterson nok si at kristendommen tilbyr et helhetlig blikk på menneskelig natur, mens moderne ideologier er basert på forenklede innsikter, sier Kleppestø.
– Hvor står Peterson selv når det gjelder kristendom?
– Han har aldri benektet eller bekreftet at han selv er kristen, og har flere ganger sagt at han misliker å bli satt i bokser. Kanskje er han uklar fordi han vil unngå å bli kalt en kristen tenker eller en ateistisk tenker. Han ser på kristendommen som metaforiske sannheter, og mener at det derfor er viktig å handle som om man tror på det. Han er pragmatiker, og ser at ideene i kristendommen er virkningsfulle for å skape mening i menneskers liv.

Kristen selverkjennelse

Anders Martinsen er førsteamanuensis på OsloMet, og utdannet teolog fra UiO.
– Jeg har ikke oppfattet ham som ikke-religiøs eller anti-religiøs. Han trekker frem det han mener er positivt i den kristne tradisjonen og hvordan det kan brukes. «Ta deg sammen»-budskapet hans og motstanden mot radikal feminisme vil være et budskap som passer inn i de konservative kristne miljøene. Sånn sett skaper de kristne referansene kanskje overlapp mellom ulike miljøer.
Martinsen viser til at det i den vestlige verden er ganske vanlig å ha et forhold til kristendommen, men likevel ikke vet helt hva man egentlig tenker om tro.
– På den måten blir mange stående mellom troende og ikke-troende, sier Martinsen.
– Hva tenker du om det religiøse i formidlingen til Peterson?
– Han kan nok fremstå som litt moraliserende. I Norge er det å være kristen og moraliserende lite populært. Kanskje skaper alvoret og seriøsiteten en kontrast til det hyperironiske som finnes på nettet. Peterson kommer inn med en moraliserende røst, og forteller at man kan oppnå et bedre liv ved å følge hans budskap. Det kan jo minne om noe religiøst: at man tar et oppgjør med seg selv, venner om og følger et nytt og annerledes budskap mot et bedre liv. Samtidig er det ikke den tradisjonelle, lutherske kristendommen Peterson løfter frem, men den siden av religionen som er rettet mot opplysning og selverkjennelse.
– I norsk lutherdom er ikke frelsen selvforskyldt, men forstått som nåde. Petersons budskap har derimot lagt vekt på den kristne visdommen som forteller tilskuerne at de selv må jobbe for å bli bedre mennesker. Hans tanker om selvhjelp er basert på hans erfaring som terapeut. Men jeg tror ikke han ville blitt kjent hvis han ikke først hadde gått inn som en motstander mot det politisk korrekte, sier Martinsen.

Noe av det Peterson har blitt kritisert for, særlig fra venstresida, er at han hevder at både mennesker og naturen alltid vil organisere seg i ulike former for makthierarkier. Venstresiden har tradisjonelt kritisert slike hierarkiske strukturer, fordi de blir sett på som undertrykkende.

Kontroverser

– Peterson vil nok mene at deler av venstresidas maktkritikk ikke tar høyde for at et visst element av hierarki vil foreligge i naturen, med nødvendighet. Hierarki er ikke kun en samfunnsmessig konstruksjon, sier Sjøflot.
– Er det et element av «den sterkestes rett»?
– Absolutt. Jeg tror Peterson mener at vi må være klar over at denne dynamikken oppstår naturlig. Vi må først anerkjenne hierarkienes plass i virkeligheten, før vi kritiserer dem. Peterson mener ikke nødvendigvis at kulturens kjønnsidealer skal være like todelt som i naturen. Men han snakker om biologisk kjønn, og det kan sikkert virke begrensende på noen. Jeg synes det er fascinerende at han blir oppfattet som så provoserende, sier Sjøflot.
Kleppestø mener det er spørsmålet om biologi som gjør mange urolige når det gjelder Peterson:
– Han snakker jo om medfødte kjønnsforskjeller, og at hierarkier til en viss grad skyldes kompetanseforskjeller. For mange er dette utsagn som ikke passer inn med deres verdensbilde.
Martinsen mener at boken til Peterson, 12 Rules for Life like gjerne kunne hatt tittelen «Tolv regler for unge menn», og forteller at han ikke opplever Petersons budskap som relevant i sitt eget liv, som etablert med jobb og familie. Kleppestø mener derimot budskapet hans har bredere appell enn det man gjerne får inntrykk av.
– Jeg opplever at boken hans er relevant for problemer mange strever med. For eksempel sier den tredje regelen i boken at du skal omgi deg med mennesker som vil det beste for deg. I privatpraksisen min møter jeg pasienter som sitter fast i dårlige kjæresteforhold eller vennskapsforhold, men som ikke kommer seg ut av det fordi de plages av dårlig samvittighet og en misforstått omsorgsfølelse. Mange snakker om at Peterson kun er relevant for unge menn. Men akkurat dette tror jeg det er viktig for kvinner å lese om, fordi mange kvinner fortsatt strever med at de er for ettergivende og for lite selvhevdende.

Peterson i kirken

Tilbake i Uranienborg kirke gjør Sjøflot seg klar til vigselsamtale.
– Kunne du sitert Peterson på prekestolen?
– Ja, i utgangspunktet har jeg ingen betenkeligheter med det. Det kommer selvsagt an på sitatet, men slik er det jo med for eksempel Martin Luther også. Essensen av Petersons budskap er godt. For å leve et sant liv forankret i etikk, mener Peterson at man verken må undertrykke eller la seg bli undertrykt. Allikevel ser jeg med en viss uro på hvordan en del ytre høyrefolk trykker ham til sitt bryst, sier Sjøflot.
Er en forkynner eller foreleser ansvarlig for hvordan læren deres mottas? Om Peterson er en profet det er verdt å lytte til eller ei, avhenger kanskje av hvordan budskapet hans forvaltes. Det er den gamle lignelsen, om steingrunnen, tornekrattet og den gode jorda.
– Jeg spør meg selv «er det grums i grunnvannet, eller er det tilfeldige sider ved Petersons språkbruk som blåses opp og forvrenges?». Det er nok noe hver enkelt må gjøre seg opp en mening om ved å lese Peterson grundig, konkluderer Sjøflot.