Reportasje

Upopulære pionerer

I alle verdens religioner finnes kvinner som utfordrer kjønnsrollene og krever mer plass.

I en artikkelserie over åtte uker i sommer tar Vårt Land kvinnelige pionerer i verdens religioner nærmere i øyesyn. Kvinnene tilhører ulike religioner og lever spredt over hele verden.

Det de har til felles er at de kjemper mot bestående maktstrukturer i sin religion eller religiøse miljø. De vil bryte ned tradisjonelle kjønnsroller i religionene, og krever å få mer makt og innflytelse i det religiøse og rituelle liv.

Upopulære

Aud Tønnessen mener det finnes noen likhetstrekk mellom de kvinnene som tør å stå opp mot de religiøse dogmene som plasserer kvinnen i skyggen av mannen. Hun er dekan ved det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, og har forsket på kvinnekamp i norsk kristelighet.

– De står gjerne litt på utsiden av det som regnes som vanlig og ordinært i sitt religiøse miljø, sier hun, og trekker fram Ingrid Bjerkås som et godt eksempel.

– Hun var ikke sosialt innvevd i de kristelige strukturene. Og man må kanskje stå på utsiden for å ha frihet til å skape endring.

Tønnessen tror det er relativt vanlig at foregangskvinner som tar kjønnskampen i sin religion, ikke nødvendigvis er de mest populære – heller ikke blant andre kvinner.

– Det kan virke som den første kvinnen som kjemper seg til en stilling, alltid er «feil», selv når man mener tiden er inne for en kvinnelig religiøs leder. Ofte ser man at folk syns nettopp dette individet er for påtrengende, for insisterende, og helst skulle hatt andre meninger. Man vil ha en idealisert «første kvinne», som nærmest skal være et overmenneske. Hun skal være tydelig, men ikke radikal. Banebrytende, men ikke utfordrende, sier dekanen.

LES MER: Hva koster det å bekjempe etablerte strukturer som er tusenvis av år gamle?

Det kan virke som den første kvinnen som kjemper seg til en stilling, alltid er «feil».

—   Aud Tønnessen, TF-dekan

Bli bedre kjent med pionerene:

– Jeg syns det er noe tull at vi skal ha en jødedom som rituelt sett bare angår halvparten av befolkningen.

– Det står ikke i Koranen at menn skal lede bønnen, eller at kvinner ikke skal lede den.

– I dag er det mange afrikanske kvinner som ikke lenger vil ­akseptere de kleskodene som kristne og muslimer prakket på oss.

– Jeg har påtatt meg denne oppgaven fordi jeg vet jeg har nøyaktig det samme potensialet som en hvilken som helst mann.

– Jeg er oppdratt katolsk og har sett hvordan patriarkatet stripper kvinner for rettigheter når de går inn i en kirke.

– Vi utfordrer ideen om at ritualene er mannens domene.

– Svært ofte leter unge sikhkvinner etter kvinnelige helter i fortiden. Men der er det få å finne.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje