Reportasje

Vestens ­menneskesyn er en miljø­utfordring

I Vestens idéhistorie har mennesket plassert seg selv over naturen. – For å få bukt med verdens klima- og miljøproblemer må Vesten endre sitt ­natursyn, mener økofilosofen Sigurd Hverven.

Med ordene «Cogito, ergo sum» – «jeg tenker, altså er jeg», ble franskmannen René Descartes (1596–1650) stående igjen som den ­moderne filosofiens far. Descartes mente det var et grunnleggende skille mellom det tenkende, subjektive mennesket og den materielle verden utenfor.
Denne todelingen har fått store konsekvenser for det vestlige synet på miljø og klima, ifølge doktorgradsstipendiat i filosofi­ ved NTNU, og forfatter av boken Natur­filosofi, Sigurd Hverven:

– I vestlig filosofi står mennesket fritt til å gjøre hva det vil med naturen, så lenge det ikke går ut over andre mennesker.
Gud utenfor naturen

Hverven er øko­filosof, en gren av filosofien som forsøker å begrunne at naturen har en egenverdi. Retningen har røtter i filosofen og friluftsmennesket, Arne Næss' tenkning, men ­finner også fellesskap med ideer flere tusen år tilbake i tid.

Før fremveksten av de monoteistiske religionene jødedommen og kristendommen, trodde mennesket på panteistiske religioner: Det guddommelige var i alt levende. I gamle jeger- og sankersamfunn var naturen ofte personifisert – alt levende hadde sin egen personlighet, eller sjel.

Men der urfolk oppfattet store deler av naturen som besjelet av det guddommelige, har kristendommen flyttet det guddommelige ut av naturen, mener Hverven.

– I kristendommen er Gud skaper av verden. Da blir naturen et skaperverk med en utenforliggende årsak. I kristendommen viser det guddommelige seg ­indirekte i naturen. På denne måten åpner jødedommen og kristendommen nettopp for å se på naturen som noe gjenstandsmessig, mekanisk og blindt.

---

  • Thomas Cole (1801–1848) var en amerikansk maler, født i Storbritannia. Maleri­ene i denne artikkelen er verk i serien Course of Empire­ (Rikets mål), som viser­ en sivilisasjons­ vekst og fall. Det første verk­et i serien, The Savage State (Villmannens land), (øverst) viser mennesket i en sunn natur, uforandret av mennesket.

---

Naturen er et urverk

Hverven mener­ at skillet mellom det guddommelige og natur la til rette for den moderne ­vitenskapens syn på naturen.

Selve grunnleggeren av eksperimenterende naturforskning, italieneren Galileo­ Galilei (1564–1642), så på naturen som et urverk som følger naturlovene, og som menneskene i prinsippet kan oppnå fullstendig kunnskap om.

– Et slikt syn innebærer at mennesker kan lese naturen som en bok. Når våren kommer, trærne får blader og fuglene synger, vil den klassiske fysikken si: «Sånn opplever du det, men egentlig er det bare atomer i mekanisk bevegelse», sier Hverven.

Og tilbake til rasjonalismens far, René Descartes:

Descartes mente alt måtte betviles. Med den metoden kom han fram til at det eneste sikre fundamentet for kunnskap var det tenkende, menneskelige subjektet. Ifølge Hverven var konsekvensen en dualisme mellom menneske og natur:

– Descartes mente at mennesket er en tenkende substans; subjekter med følelser,­ vilje og ønsker. Men resten av skaperverket ble oppfattet som ren materie, uten noen «innside». Denne radikale todelingen når et toppunkt med Descartes, men den vokser ut av den vitenskapelige revolusjonen, med navn som Newton og Galilei, sier Hverven.

---

Økofilosofi

  • Den norske filosofen Arne Næss, anses som en av økofilosofiens grunnleggere.
  • Han forsto økologi som det tverrfaglige studiet av ­organismers livsvilkår i samspill med sine omgivelser.
  • Erkjennelsen av at helheten er mer enn summen av de enkelte delene, er sentral i økofilosofisk tenkning.
  • I motsetning til økofilosofien er økosofien et filosofisk system som setter økologisk likevekt som grunnverdi. Her sees menneskene som deler av naturen og normene våre utvides til å gjelde all natur.
  • Mangfold og likevekt (balanse) er sentrale verdier i økosofien.

---

Må nyanseres

Økofilosofens bilde av vestlig miljøtenkning nyanseres av økoteolog og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Tom Sverre Tomren.
Ifølge Tomren er den kristne idéhistorien en sammensmeltning av ulike tradisjoner, og har gitt rom for flere natursyn:

– Opp gjennom middelalderen har det levd ulike kristne naturtolkninger side om side med andre kristne verdenssyn. Det er vanskelig å snakke om ett bibelsk menneskesyn. I Det nye testamentet møtes hellenistiske forestillinger og jødiske kosmologier. Det er mange gode ansatser i god, økologisk ånd i bibelen, sier han.

Tomren mener det moderne mennesket ­likevel må korrigere selvbildet sitt kraftig:

– I kjølvannet av gresk filosofisk tradisjon etter Platon, kombinert med tekniske nyvinninger, har vi utviklet et profant og mekanisk verdensbilde. Respekten for naturen og det hellige er fraværende. Mennesket er en robot som ikke har verdi. Vi må gjenopprette respekten for alt levende. Jorden er ikke en maskin som vi kan beherske, sier han.

Naturen: samling av «ting»

Også økofilosof­ Hverven mener tiden er inne for å endre vårt selvbilde. Her har vestlige filosofers­ syn på naturen hatt stor betydning for hva vi tillater oss selv å gjøre med den:

– Omsatt til etisk praksis har bare mennesker en egenverdi, mens naturen er en samling av «ting». Dette reflekteres i nåtidens talemåte med begreper som «naturressurser» eller «biomasse». Dette er måter å tenke på som henter legitimitet i at naturen først og fremst er gjenstander, sier han.

For å illustrere det vestlige synet på natur som en ressurs, trekker filosofen frem ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas.

– Ut fra en menneskesentrert etikk er grunnen for å bevare regnskogen at det er skadelig for mennesket å ødelegge den. Man viser til at det kanskje er noe der som kan utnyttes til medisin, eller at skogen holder på C02 som begrenser klimaendringene. Naturfilosofien derimot, vil si at vi i tillegg har en annen grunn til å bevare regnskogen, nemlig at det lever arter der som er unike og har egenverdi, sier han.

Former samfunnet

Hverven mener den vestlige filosofiens syn på natur har blitt en del av kulturen vi lever i, og er med på å forme­ samfunnets vaner.

– Hvis politikken først og fremst føres ­etter økonomiske motiver, har det som resultat at vi lever innenfor disse strukturene, som er vedtatt ovenfra, og behandler naturen deretter. Du kan også si det er en sammenheng mellom moderne vitenskap og moderne teknologi, som skaper en avstand til naturen.

Hverven mener derfor at personlige opplevelser med naturen gjør at du ikke bare intellektuelt, men følelsesmessig erkjenner at naturen er noe annet enn blinde, atomiske prosesser.

På et strukturelt nivå må vi begrense en «økonomisk innstilling til naturen», ifølge Hverven:

– Jeg tror ikke på de som sier at løsningen er å sette en prislapp på naturressursene. Denne måten å betrakte naturen på er begrenset. Vi må ikke gjøre det perspektivet absolutt. I tillegg bør vi tenke at noe i naturen, isbjørnen eller fuglene, har verdi fordi de simpelthen eksisterer, sier han og legger til:

– Politikere og makthavere bør ta hensyn til at naturen har en egenverdi.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje