Tilfellet ­Hordaland KrF

I Bergen by og Hordaland ­samarbeider KrF med Ap og andre deler av venstre­siden. ­Samtidig åpner lokallagslederen og fylkeslederen for regjering med Frp. KrFs fødefylke er som resten av partiet: Ønsket om samarbeid spriker.

Reportasje

Samme valgnatt som Knut Arild Hareide utelukket Frp-sam­arbeid, åpnet fylkesleder i ­Hordaland Pål Kårbø for det stikk motsatte.

Etter krisevalget på 4,2 ­prosent, mente Kårbø at KrF måtte ­revurdere samarbeidsstrategien. Men flere i ­hjemfylket stusset over uttalelsen. På et ­fylkesstyremøte tok den ­vanligvis lavmælte gammel­ordføreren i Bergen, ­Ingmar Ljones, til talerstolen:

– Jeg har stått på for KrF i valgkampen og kjempet for vårt eget ståsted. Det du gjorde ­etter valget var et brudd med KrFs ­karakter og respektløst, sa ­Ljones.

Kårbø fikk derimot støtte fra lederen i Bergen KrF:

– Ljones var tydelig overfor oss, vi var tydelige tilbake, sier Terje W. Gilje til Vårt Land.

– Vi har et greit forhold, men er veldig uenig i sak, sier Ljones på sin side om fylkes- og lokallagslederen.

Fylkesnestleder og ­ordfører i Osterøy, Jarle Skeidsvoll, sier fylkesleder Kårbøs uttalelser på valgnatten «står for hans ­regning».

– Uttalelsen var ikke ­forankret i fylkesstyret eller i arbeids­utvalget. Folk reagerte. Det har vært en åpen og ærlig ­utveksling av synspunkt på saken i ­partiet i etterkant av utspillet, sier ­Skeidsvoll.

Utspillene til Kårbø og Gilje ble først omtalt i Dagen.

To betongbygg

Kristelig Folke­parti så dagens lys i ­Hordaland. Kan fylket også si oss noe om veien videre, om den kommende strategi- og sam­arbeidsdiskusjonen?

Ordene som falt på fylkesårs­møtet, rett etter valget, synliggjør i hvert fall noen av konflikt­linjene og paradoksene i KrF.

For både i Bergen by og ­Hordaland fylke «regjerer» KrF sammen med venstresiden. Likevel lever forestillingen om at KrF er blåere – og kanskje også mer verdikonservativt – i Hordaland enn i andre deler av landet. Stemmer den? Eller er vestlandsfylket rett og slett et KrF i miniatyr som speiler spenningene i partiet?

I to høye betongbygg i Bergen møter Vårt Land to KrF-topper med helt ulikt samarbeidssyn:

Vil velge bort venstresiden

– Min tilnærming var at KrF burde vurdert å gå i regjering med Frp, Høyre og Venstre for å få innflytelse i hverdagspolitikken og bygge nye profiler. Vi blir slitne av samarbeidsdiskusjonen. Folk vil ikke ha ­partier som står i spagat. Jeg tror vi må våge å velge vekk venstre­siden, sier fylkesleder Pål Kårbø i ­Fylkeskommunens hus.

– Det siste vi bør gjøre er å ­haste inn i regjering med Frp. Vi bør ta et steg tilbake og ­spørre oss: Hva er KrFs DNA? Hvilke ­saker kommer opp på kort og lang sikt? Hvilke er det avgjørende at KrF får gjennomslag for? Da vil det vise seg at Frp-samarbeid er helt uaktuelt – og at Høyre har valgt Frp og valgt vekk sentrum, sier finansbyråd Dag Inge Ulstein i Bergen rådhus.

---

KRFs KRISEVALG

---

Ulikheten i samarbeidssyn sier noe om hva de to mener KrF er og bør vektlegge. Mer om det om litt.

Ringerunden

– Jeg hører ofte at Hordaland og Sør-Vestlandet er så veldig blått og positive til Frp. Jeg stusser over det, sier Dag Sele, som nylig flyttet tilbake til hjemfylket etter årtier i Telemark.

Sentralstyremedlemmet opplevde det som at Kårbø og ­Gilje «tok store deler av KrF-erne i Hordaland til inntekt for sitt syn» i sine medieutspill etter ­valget. Derfor ringte han til lokal-
lagslederne for å høre deres ­personlige syn.

Sele vil ikke ut med tallene av frykt for at de skal bli en slags fasit på Hordaland KrF, men Vårt Land kjenner til at minst 25 av 34 sa nei til Frp-samarbeid, minst fem sa ja og resten var usikre.

– Overraskende mange ­begrunnet det med politisk ­avstand til Frp, ikke bare med at vi måtte stå ved vedtaket, sier Sele.

Terje W. Gilje avviser derimot at han og Kårbø har hevdet å ha «hele fylket bak oss»:

– Mange kontakter oss og støtter oss. Så opplever Ingmar ­Ljones at folk kontakter ham med motsatt budskap. Det er umulig å si hvor flertallet ligger. I mine kretser er det klart flertall for ikke-sosialistisk samarbeid, sier Gilje, som er aktiv i Kristkirken og frikirkemiljøet i Bergen.

Ingmar Ljones bekrefter at han har stikk motsatt opplevelse av Kårbø og GIlje:

– Denne valgkampen har jeg kun møtt ett menneske som ­ønsket KrF inn i regjeringen med Frp, sier han når Vårt Land ­besøker ham hjemme i Indre Arna.

Ljones står ved kritikken av ­Kårbøs utspill på valgnatten. Han mener det ville være alvorlig for KrFs troverdighet å bryte landsstyrets enstemmige samarbeidsvedtak og kaller det «respektløst å foreslå Frp-samarbeid på valgnatten».

Etter det Vårt Land kjenner til var flertallet i fylkeslagets ­arbeidsutvalg mot å vurdere regjeringssamarbeid med Frp.

Haugianeren

– For noen år siden ville jeg nok hatt et ­større flertall bak meg. Nå er vi ­ganske delt. Gruppen som vil ­samarbeide mot venstre er ikke veldig sterk, men stigende, oppsummerer Pål Kårbø på kontoret i Fylkeskommunens hus.

Internt i fylket har kystkommunene tradisjonelt vært mer ­positive til Frp enn innlandet, mens ­Bergen KrF «tradisjonelt har ­samarbeidet med Høyre og Frp», ifølge ham. Det er samarbeidsspørsmålet som ­skiller, i verdispørsmål er ikke ­forskjellene store – verken nasjonalt ­eller regionalt, tror Kårbø.

Han er opptatt av ­verdiskaping og mener KrF av ideologiske ­årsaker bør se mot høyresiden:

– Nasjonalt er KrF opptatt av ­immaterielle hjertesaker og gode formål – og å bruke pengene på det. Jeg mener vi i Hans Nilsen ­Hauges ånd må bli bedre på å skape verdiene. Mange har den tilnærmingen her i vest. Det er en ærlig sak å tjene penger, men man har et moralsk ansvar for å bidra til lokalsamfunnet og frivilligheten.

Derfor er heller ikke ­«angsten for Frp like sterk i Hordaland som på Østlandet», mener fylkes­lederen, som også forklarer det med gode samarbeidserfaringer. Det lokale og regionale samarbeidet med venstresiden forklarer han med striden om Bybanen i Bergen og intern strid i Høyre. Lokalpolitikken er dessuten mer konkret, med færre ideologisk betente spørsmål:

– De lokale erfaringene er ikke direkte overførbare til riks­politikken. Nasjonalt får du Aps partikultur og LO på kjøpet. Det har med ideologi å gjøre, individ kontra statlig styring. ­Høyre skjønner KrF bedre. Det har Erna vist, sier Kårbø, som først var ­politisk aktiv i Unge Høyre før han engasjerte seg i KrF.

Han ønsker seg et parti som ­leverer på den harde hverdagspolitikken – næring, ­infrastruktur – og som tør være annerledes i de tradisjonelle verdisakene.

Det nye Israel

KrF gjorde ikke bare et krisevalg nasjonalt, men også ved den kristelige Danielsen-skolen i Bergen. Der fikk SV 22 prosent av stemmene. Finansbyråd Dag Inge Ulstein tolker det som et aldri så lite tegn:

– Flyktningsaken og enkeltskjebner har blitt så viktig for folks politiske engasjement at det nesten blir underordnet hva et parti står for eller mener.

Bergenspolitikeren fortviler over at KrF ikke har klart å ta rollen som den kompromissløse forsvareren av svake grupper, som mindreårige asylsøkere.

– Er dette den nye Israel-saken for noen?

– Ja, på en måte. Det jeg hører og ser fra veldig mange – særlig unge, engasjerte KrF-ere – er at det derfor er uaktuelt å stemme eller engasjere seg i KrF hvis ikke vi sier klart nei til Frp. Dette sier ledere i kristne miljøer i Bergen, uavhengig av menighetsbakgrunn og om man er liberal eller konservativ.

Ulstein ønsker derfor å satse på:

Flyktninger og miljø – ­globalt ansvar.

Bioteknologi og sortering – «de helseetiske kampene som gjør oss unike».

Han mener i motsetning til Kårbø at erfaringene man har gjort seg i Bergen er overførbare til rikspolitikken – særlig ­prosessen Bergen KrF tok seg tid til etter at de forlot et borgerlig byråd der Høyre i økende grad lyttet til Frp og «tok KrF for gitt».

Dette, og Ap-byråd Harald Schjelderups personlige egenskaper, var årsaken til at KrF kunne gå i byråd med Ap bare ett år senere, mener Ulstein, som skryter av at kristelige, ideelle rusaktører og åndelig omsorg i sykehjem er budsjettvinnere i år.
Han ser ingen automatikk i at KrF skal møte større forståelse i vanskelige verdispørsmål hos Høyre: Y

– Vi opplever det motsatte her. Folk som var kritiske for noen år siden, er nå fornøyd. Hvis du ser på sakene og på persongalleriet som skal utvikle politikken fremover, er ikke forskjellen så stor.

– Vil du samarbeide med Ap nasjonalt?

– Jeg sier ikke at det er førstevalget. Men Høyre har gjort det samme nasjonalt som i Bergen: valgt bort sentrum til fordel for Frp. I Bergen trengte ikke vi å ta valget.

Mer enn Bergen

Men Hordaland er mer enn Bergen. Det er for eksempel Sotra, en knapp halvtimes kjøretur utenfor Bergen.

Øya har fostret blå og verdi­konservative KrF-navn som Anita Apelthun Sæle. Her ligger Bildøy bibelskole, åsted for Carl I. 
Hagens kjente muslim-tale i 2004 og mang en Norge IDAG-konferanse. Og det var her Mari Skuggedal Myksvoll fra Larvik traff mannen sin for femten år siden. I dag er hun forsker ved Havforskningsinstituttet – og nyvalgt leder i Fjell KrF, det sterkeste lokal­laget på øya.

Myksvoll møter Vårt Land ved Straume Forum – en moderne og gigantisk utgave av et tradisjonelt bedehus, komplett med bruktbutikk i kjelleren. I toppetasjen ligger Indremisjonsforbundets (IMF) nasjonale hovedkvarter. Bygget stod klart i fjor høst etter mang en dugnadstime.

Uformelle undersøkelser i forbindelse med IMFs generalforsamlinger i tidligere stortings­valgår, har gitt KrF en oppslutning på over 90-prosent, betror én av ­mennene som ­forbereder den ­store forsamlingssalen på lederkonferanse i misjons­organisasjonen.

Også i styret i Fjell KrF er samarbeidsspørsmålet den heteste poteten, forteller Mari ­Skuggedal Myksvoll.

---

Samarbeid

  • I Bergen kommune ­sitter KrF i byråd med Ap og ­Venstre. Mellom 2003 og 2014 samarbeidet KrF med Høyre og Frp, mellom 1987 og 2003 med Ap, før det igjen med Høyre.
  • I Hordaland fylkes­kommune har KrF en samarbeidsavtale med Ap og Sp. I tillegg har de et valgteknisk samarbeid med SV med mål om felles budsjetter.
  • KrF har ordføreren i to kommuner. I Lindås samarbeider Astrid Aarhus Byrknes med Ap, Sp og Venstre. På Osterøy har Jarle Skeidsvoll og KrF et valgteknisk samarbeid med Høyre, Frp, Sp, Venstre og MDG
  • Kilder: KrF.no, NRK, Dagen

---

– Flere ønsker å ­rendyrke ­sentrumsalternativet, men det er også flere som ønsker å ­samarbeide med Frp. Jeg tror ­flere vestpå ønsker det enn i KrF sentralt. Det skyldes blant ­annet Israel, som er en stor sak her. Samtidig står alle på partilinjen i innvandringsspørsmålet, sier ­lokallagslederen, som selv hører til den første gruppen.

Hun forteller at man i Fjell kommune fortsatt opplever KrF som «annerledes» på Østlandet:

– Mange mener ­Hareide har mistet litt kontakten med de litt mer ­verdikonservative ­vest­landskristne. Som ­østlending og litt mer liberal enn ­mange her, ser jeg det tydelig, sier ­lokallagslederen, som ikke ­mener man skal overdrive skillet KrF rommer:

– Men det er viktig at man ikke føler seg oversett og at KrF ikke går for fort fram.

Hun tror «kristenverdien i seg selv er hovedsaken for mange i bedehusmiljøet».

– Man vet ikke alltid hvilke saker som vil dukke opp, men man vet at KrF har et kristent utgangspunkt for å ta stilling til dem. Spørsmålet om tvilling­abort er et eksempel på det.

Mange unge i Fjell er verdikonservative, selv om bildet ikke er fullt så entydig som før, anslår Myksvoll. Generasjonsskillet går mer på hvilke saker man prioriterer – klimaspørsmålet stikker seg ut.

Andre stemmer

Vårt Land gjorde lengre intervjuer med ­flere profiler i Bergen og ­Hordaland. De fleste mener det er ­lettere å samarbeide lokalt enn i den mer ideologiske rikspolitikken. De peker dessuten på personlig kjemi mellom sentrale aktører som avgjørende for samarbeid.

Ingmar Ljones ønsket ikke å mene noe om samarbeids­strategi utover at partiets vedtak står ved lag. Han forteller om mange ­møter på valgkampstand som uventet hadde fått partiet som førstevalg i valgomaten. Blant disse var det mange ­yngre, som var opptatt av verdier og fremtiden til barna deres:

– De ville ha endringer av hensyn til miljøet og mente at vi må bruke velstanden på noe annet enn forbruk og pengejag, for eksempel tid til familie og gode oppvekstsvilkår, sier Ljones, som derfor var overrasket over at ikke flere stemte KrF.

Terje W. Gilje, som er sentral i Bergens næringsliv, begrunner sitt samarbeidssyn langs samme linje som Pål Kårbø:

– Vi i Hordaland er nok sterkt preget av Hans Nilsen Hauges tanker om business, sier lokallagslederen, som har inntrykk av at Bergen KrF er «klart ikke-sosialistisk» mens bildet er mer variert ellers i fylket.

Leder i Hordaland KrF ­Kvinner, Torill Nyborg, mener Hordaland med sine fløyer og samarbeidskonstellasjoner speiler resten av landet.

– Jeg vil tro flere ser mot høyre­siden, men skillet er ikke markant, sier nestoren, som har vært med siden 1984.
Fylkesnestleder Jarle Skeidsvoll har inntrykk av at til­hengerne av Frp-samarbeid er litt flere ved kysten i fylket. Han sier disse dels begrunner standpunktet med økonomi og næring, dels med «innvandring og ­kristenrelaterte tema». Selv anser han seg for å stå i sentrum av partiet.

– Alle vet hvilke saker man ikke bør utfordre KrF på, enten det er høyre- eller venstresiden man er i dialog med, sier molekylærbiologen, som selv trekker fram klima som en sentral sak fremover.

Mange mener Hareide har mistet litt kontakten med de noe mer verdikonservative på Vestlandet.

—   Mari Skuggedal Myksvoll, leder i Fjell KrF

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Reportasje