Magefølelsen

Ikke alle strutter av babylykke. Men omgitt av glatte gravidmager kan det være vanskelig å snakke om de mørkere følelsene ved å vente barn.

Reportasje

Marie Sjøvold sitter høygravid ved kjøkkenbordet. Verden er tåkete, hun har ikke sovet, teen er kald.

– Da jeg tok dette bildet, tenkte jeg at «denne følelsen må jeg prøve å fange», sier Sjøvold.

– Du vet, når du er så sliten at du putter teen i havregrøten og havregrøten i teen.

En opptreden

I februar brukte Beyoncé bildedelingstjenesten Instagram til å annonsere at hun venta tvillinger. På bildet poserer den amerikanske popstjerna som en Madonna i undertøyet – med slør over hodet, blomsterteppe i bakgrunnen og hendene varsomt hvilende på den bulende magen.

Kjendisene har gjort graviditeten til nok et Instagram-øyeblikk, skriver en kommentator i Washington Post. «De er opphøyde. De er gudinner. Som mye annet i livet i dag, blir graviditeten noe som må framføres».

Skuespiller Demi Moore må ta sin del av skylda. Da hun var sju måneder på vei og ble avbilda naken på coveret av Vanity Fair i 1991, starta hun en bølge av stilige og stylede babymager. Tidligere holdt mange kjendiskvinner seg borte fra offentligheten til barnet var født. Å vise den gravide magen var dårlig smak – noe usofistikert og vulgært.

Men Moore skapte en ny måte å vise fram «the baby bump» på. Forsidebildet har blitt kåra til et av de mest innflytelsesrike gjennom tidene. I sommer poserte tennisstjerna Serena Williams på forsida av samme magasin, også hun naken og høygravid. The New York Times kaller gravidmagen «den nye designerveska» – det er noe søtt og feminint du kan pynte deg med og vise fram på bilder, gjerne mens partneren din kysser den.

Folkelig Maria

Beyoncés gravidbilde låner både blomstene, sløret og blåfargen fra den mexicanske Madonna-framstillingen, vår frue fra Guadalupe. Forskjellen er at hun sjelden avbildes som gravid.

For å finne spor etter Bibelens mest kjente graviditet i kunsthistorien, må du nemlig leite en stund.

– Det finnes påfallende få bilder av Maria som gravid, sier Anne Stensvold, som er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

I Bibelen er de fleste graviditetene fortellinger om et mirakel. Sara var nitti år gammel da Gud ga Abraham beskjed om at hun skulle føde en sønn. Elisabet og mannen Sakarja var også langt oppe i årene da han fikk besøk av en engel som ga beskjed om at Johannes skulle bli født.

I boka A history of pregnancy in Christianity viser Stensvold hvordan kristendommens syn på graviditet har endra seg gjennom historien. I middelalderen var det kamp mellom en Jesus-kult og en Maria-kult. Presteskapet ville fremme Jesus gjennom nattverden og kirkelige handlinger. Samtidig gikk folk til Maria for å få hjelp med medisinske plager, særlig de som var knytta til graviditet. Men i kirkene ble de møtt av bilder av Maria med Jesusbarnet på fanget, ikke den gravide Maria.

Kirkefaderen Augustin henta sitt syn på graviditet fra Aristoteles. Den greske filosofen mente at inni hver sædcelle ligger det en modell til det mennesket som skal bli født.

– Barnet er altså mannens avkom, og kvinnen er bare et formeringsmiddel, akkurat som Moder Jord, sier Stensvold.

Vi finner spor av dette perspektivet i språket vårt, der mange av metaforene rundt svangerskap har en jordbruksparallell. Vi snakker om at mannen sår sitt frø i kvinnen, og bruker ord som befruktning, jordmor og fruktbar.

Helt opp til 1800-tallet ble barna ansett som en kopi av faren. Ligna de på mora, var det fordi de ble prega av miljøet de vokste opp i, forklarer Stensvold. Først i 1829 ble eggcella oppdaga – i en hund. Da ble det akseptert at kvinnene ikke bærer på en kopi av ektefellen, men at barnet oppstod når eggcelle og sædcelle smelter sammen.

Det finnes påfallende få bilder av Maria som gravid.

—   Anne Stensvold, religionshistoriker

Et spenn

I nyere tid blir svangerskapet sett som et fellesprosjekt: «Vi er gravide», sier de vordende foreldre. Over tid har det biologiske aspektet ved graviditeten, det som handler om kvinnens kropp, blitt tona ned, mens det relasjonelle er blitt mer sentralt. Eva Haukeland Fredriksen forteller at da hennes mor var gravid på 50-tallet, var fokuset et annet. Mange kvinner leste boka «Mor og barn», som ble skrevet av Alfred Sundal i 1954.

– Her blir gravide råda til kun å ha lett arbeid, som ikke forstyrret behovet for hvile. Gravide burde sørge for tilstrekkelig søvn og hvile, også i løpet av dagen. Men det var på en tid da de fleste kvinner var husmødre, ikke yrkesaktive, sier Fredriksen, som er førsteamanuensis i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet.

Kontrasten er stor til dagens avisoppslag om toppidrettsutøvere som trener hardt nesten helt fram til fødselen.

– I dag framstiller mediene disse unntakene som ideal. Fremstillingen av gravide superkvinner er uttrykk for en prestasjonskultur, sier Fredriksen.

På 1800-tallet ble graviditet sett på som en sykdom, og Eva Haukeland Fredriksen minner om at kvinner alltid har vært redd for at deres biologi skal bli brukt mot dem – med god grunn.

– Faren for å miste jobben på grunn av graviditet var reell, sier Fredriksen.

I sin doktorgrad fra 2012 undersøkte hun blant annet hvordan kvinner forholder seg til forventningene om å kombinere jobb og svangerskap.

– Særlig de førstegangsgravide forventer å fungere på samme måte som før, sier Fredriksen.

Men virkeligheten kræsjer med idealene. Tre av fire kvinner blir sykemeldt i løpet av svangerskapet. Mange gravide forteller at de lever i spennet mellom å ta hensyn til seg sjøl og forventningene om å være aktive og i jobb akkurat som før.

– De som har plager og som presser seg, opplever ofte å bli verre. Vi skal ikke underspille de biologiske endringene i kroppen, sier Fredriksen.

I øyeblikket

Fotoprosjektet «Dust catches light» oppsto nærmest som en nødvendighet da Marie Sjøvold ble gravid for første gang. Hun sto midt i noe hun ikke helt forsto, og fotografiene ble en måte å fange de små øyeblikkene og sette de sammen til et større bilde.

– Det gjorde at jeg kunne stoppe opp og være i øyeblikket på en måte jeg ikke klarer uten kameraet, sier Sjøvold.

Morsrollen er et tema i flere av hennes bøker, som «Midnight milk», der hun fotograferer sin andre graviditet og perioden etter at barnet var født. Denne gangen var hun mer bevisst på at prosjektet skulle sette søkelys på morsrollen og formidle både det emosjonelle og det fysiske som ikke kommer fram i bildene vi vanligvis ser av gravide.

Hun jobber med selvportrett, og med en blanding av dokumentar og iscenesettelse. Sjøvold forteller at hun prøver å fange følelsene av å være gravid, de som er vanskelig å forklare, og som du fort glemmer i ettertid. Et bilde viser ei truse, et annet viser Sjøvold som er kledd i strutteskjørt foran en gammel vugge.

Hun er lei av gravid-estetikken vi vanligvis ser i mediene, og ønsker at vi kan se graviditeten som noe vakkert i seg selv.

– Jeg ville at bildene mine skulle innholde både det vakre og harmoniske, men også de mer mørke sidene. Det er fysisk og psykisk krevende å få ansvaret for et barn, sier Sjøvold.

Et mareritt

Ikke alle strutter av babylykke. Hva med alle de kvinnene som ikke får den omtalte gravidgløden, og som syns at graviditeten er alt annet enn glamorøs?

De har i det minste Kim Kardashian.

Den ultimate kjendisgraviditeten er som om du en dag våkna etter å ha svelget en basketball: Uten hevelser, uten oppkast, uten hemoroider, skriver Anne Helen Pettersen i den nye boka Too Fat, Too Slutty, Too Loud: The Rise and Reign of the Unruly Woman. Hun er journalist i den amerikanske nettavisa Buzzfeed, og har doktorgrad på kjendissladder.

Men sånn ble det ikke for realitystjerna Kim Kardashian. Hun la på seg.

«Kims gravide mareritt», var tittelen på forsida av det amerikanske sladrebladet Star. «Fråtser i pasta, kake og iskrem», var en av undertitlene. «Graviditeten har vært den verste opplevelsen i livet mitt», skrev Kardashian på bloggen sin. Hun visste ikke hva hun syns var verst: Hevelsene, ryggsmertene eller at hun hele tida følte seg usikker og ekkel.

Selv om få vil regne Kim Kardashian som et klassisk feministsymbol, understreker Anne Helen Pettersen at jo flere graviditeter vi får se som ikke er den vakre kjendisgraviditeten, jo færre kvinner vil føle at de er skamfulle eller bør sensureres hvis de ikke er gravide på den «riktige» måten. Ved å overskride grensene for den «søte kjendisgraviditeten», satte Kardashian effektivt søkelys på de bakstreverske normene for hvordan det forventes at kvinner, framfører graviditet i offentligheten, mener Pettersen.

Demi Moore starta en bølge av stilige og stylede babymager.

Usynlige kvinner

Da Kristin Storrusten var i permisjon og dattera ikke ville slutte å skrike, begynte hun å skrive dikt på mobilen. Bare en uke etter lansering av diktsamlinga Barsel, måtte forlaget trykke nytt opplag. Debutantens dikt om å gjemme seg på do for å spille Candy Crush, om ensomhet, velmenende råd, søvnløshet og Youtube-videoer av Pikachu som hopper trampoline, traff publikum.

– Jeg ville skrive fram en som ikke høres til vanlig, nemlig barselkvinnen, sier Storrusten.

Etter at det obligatoriske babybildet er lagt ut på Facebook, forsvinner barselkvinnene fra radaren. Storrusten mener mange gravide kan være like usynlige. For selv om gravidmagen er ekstremt synlig, er det mange av de psykiske påkjenningene vi aldri snakker om.

– De som er inne og spiser sjokolade og gråter, ser vi ikke, sier Storrusten.

Hun syns det er vanskelig å finne rom for de ambivalente følelsene og de ærlige fortellingene. På film blir graviditeten som regel framstilt med de samme ingrediensene hver gang: Morgenkvalme, kul på magen og vannet som går i en upassende situasjon.

– Graviditeten ses utenfra, og de negative følelsene blir ofte fortalt med humor. Men det er viktig å få fram nyansene og forskjellene. For noen er graviditeten det største i livet, for andre er det katastrofe, sier Storrusten, og minner om at ikke alle planlegger å bli gravide, selv om samfunnets forventning er at du skal være veldig glad for at magen vokser.

– Det er vanskelig å si at du syns det er vanskelig, sier hun.

Forskningen viser faktisk at synet vårt på graviditet blir påvirka av populærkulturen. Da forsker Danielle Bessett ved universitetet i Cincinnati intervjua 64 gravide kvinner fra New York, fant hun ut at det de hadde sett i filmer, tv-serier og reklame forma deres forventninger til hvordan graviditeten skulle arte seg.

Noen kvinner ble urolige hvis de ikke hadde symptomer som mente var normale i en graviditet, som morgenkvalme og rare matpreferanser. Andre ble urolige fordi de fikk plager de ikke hadde sett på film, som utmattelse, søvnløshet, oppblåst mage og hemoroider.

Privat skam

– Jeg syns det er påfallende sterke strømninger i kulturen som opprettholder det at kvinner fremmedgjøres i egen kropp, sier religionshistoriker Anne Stensvold.

Hun påpeker at våre tippoldemødre ikke hadde muligheten til å ta eierskap over sin egen kropp på samme måte som kvinner i dag. Tidligere var kvinner eid av en mann, enten en far, ektemann, bror eller onkel. Derfor syns hun det er rart at kvinner i dag plasserer seg på en scene hvor de lar seg definere av andres blikk. Stensvold etterlyser kvinnekroppserfaringer som kommer innenfra.

– Mulighetene vi har til å fremme en felles kvinneforståelse av hva graviditeten er, blir undergravd av «se på meg»-kulturen, sier Stensvold.

Hun er redd de retusjerte bildene av kvinnekroppen fører til en privatisering av skamfølelsen.

– Det er den beste måten å passivisere kvinner på, sier Stensvold.

Som gravid møter folk magen din før de møter deg.

—   Kristin Storrusten, forfatter

Baby-tempel

Forfatter Kristin Storrusten syns det var deilig da barnet var født og befant seg på utsida av kroppen. Da var ikke helsesøster lenger opptatt av hennes kropp, men av babyen.

– Som gravid møter folk magen din før de møter deg, sier Storrusten.

Hun tror det er lett å bli hysterisk når både internett og aviser er fulle av nye forskningsrapporter og gode råd til hva gravide kvinner bør og ikke bør gjøre.

– Når du blir gravid, blir kroppen sett på som et tempel hvor det skal bygges et lite barn. Vi glemmer å se kvinnen som individ, sier Storrusten.

Hun mener det skaper høye forventinger til kvinnen: Du skal ta de riktige vitaminene, og spise det ene, og for all del holde deg unna det andre. Du skal trene, men ikke trene for mye.

– Jeg syns egentlig vi burde snakke litt mindre om det. Hvis du gjør graviditeten til hele livet, er du dømt til å mislykkes.

––––––––––––

Da jeg gråt

at jeg ikke hadde det som trengtes

for å lage et nytt menneske

og du sa

uten å se opp

at det trengte jeg ikke bekymre meg for bebin er færi og ut kommern

Nå lurer jeg på om personligheten min lå i morkaken

Om jeg ikke egentlig skulle ha presset

selv om du sa det var viktig

Jeg lurer på om det var nesten en kilo personlighet som forsvant der

For du hadde jo rett

jeg skulle ikke lage et menneske av barnet som kom ut færi

men du tok jo feil

for jeg skulle lage et menneske

helt på nytt

meg

Kristin Storrusten

Fra Barsel (2017) Tiden

Jeg syns oppriktig det er vakkert med disse blodårene.

—   Fotograf Marie Sjøvold

Et annet blikk

Et av Marie Sjøvolds fotografier viser brystene hennes, der graviditeten har gjort blodårene veldig synlige.

– Jeg syns oppriktig det er vakkert med disse blodårene, og mener vi må se på kvinnekroppen på en annen måte enn vi ofte ser i livsstilsmagasiner og i sosiale medier, sier Sjøvold.

Håpet er at fotoprosjektene kan formidle følelsen av å være gravid sett fra innsida. Tilbakemeldingene hun oftest får er at kvinner syns det er deilig å se bilder som formidler hvordan de føler seg, selv om dette er noe vi sjelden snakker om.

– Jeg prøver å få fram en sanselighet i prosjektene mine. Kanskje kan bildene bidra til at vi ser på graviditeten med et annet blikk.

Skråblikk på svangerskapet

Endelig noen som forteller om de negative sidene ved å være gravid, er den tilbakemeldinga illustratør Line Severinsen får oftest.

Da Line Severinsen ble gravid i 2012, hadde hun forventning om at svangerskapet skulle bli enkelt. Hun fulgte oppskriftene fra mammablader og var i relativt god form. Derfor ble hun tatt på senga da hun i første trimester ble ekstremt kortpustet, ufattelig trøtt, kvalm hele dagen og i tillegg fikk bekkenløsning.

– Når jeg satt bleik på jobben, fikk jeg høre at jeg overdreiv, og at graviditet ikke er en sykdom. Da jeg følte meg veldig alene, sier Severinsen, som er utdanna animatør.

Lettelse

Hun begynte å tegne situasjonene hun opplevde og dele dem på nettet under vignetten «Kos og kaos». I dag har Line Severinsen 155.000 følgere på Instagram, og boka hennes Gratulerer, du er gravid! har også blitt utgitt på engelsk. Severinsen er nå aktuell med sin andre bok, Full pupp.

Etter at stripene ble plukka opp av utenlandske nettsider og spredt i forum på nettet, fikk den norske illustratøren følgere fra hele verden.

– De kommentarene jeg oftest får, er fra folk som er letta over at noen endelig satte søkelys på noe av det negative som følger en graviditet. Det skal liksom ikke snakkes så mye om, sier Severinsen.

Vi må vite at det er helt naturlig med strekkmerker.

—   Line Severinsen

Zombie

Å bli gravid var ikke helt som Line Severinsen hadde trodd på forhånd.

– Det første som overrasket meg var morgenkvalmen - den varte jo hele dagen! Og ingen nevnte at du kunne oppleve en helt særegen trøtthet som gjør det vanskelig å fungere i arbeid.

Uansett hvor lenge hun sov, føltes det som om hun bare hadde sovet et par timer.

– Det var slitsomt å være zombie og kvalm hele dagen, sier Severinsen.

Hva er normalt

Hun mener trenden med å holde seg slank under graviditeten, kan være farlig.

– Vi kan ikke alltid påvirke hvor stor kroppen vår blir og vi må vite at det er helt naturlig med strekkmerker, selv om det kan virke som om ingen har det siden vi er så skjuler det så godt.

Hun mener det er lett å føle seg alene når du bare ser flotte gravidbilder og leser fine historier.

– Dette er ikke den tiden i livet hvor du skal trene deg opp til maraton eller føle at du skal svare på jobb e-poster på fødestua. Gjennom sosiale medier får man nesten inntrykk av at det er normalt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje